Melchora Aquino
| Melchora Aquino | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Født | 6. jan. 1812[1] Balintawak (Manila, Captaincy General of the Philippines, Ny-Spania, Det spanske imperiet) | ||
| Død | 2. mars 1919[1] (107 år) Caloocan (Rizal, Insular Government of the Philippine Islands, USA) | ||
| Beskjeftigelse | Rebel | ||
| Nasjonalitet | Captaincy General of the Philippines Den første filippinske republikk United States Military Government of the Philippine Islands Insular Government of the Philippine Islands | ||
| Gravlagt | Himlayang Pilipino | ||
Melchora Aquino de Ramos (født 6. januar 1812 i Caloocan på Filippinene; død 2. mars 1919 i Quezon City) var en filippinsk revolusjonær som er forblitt mest kjent under sitt tilnavn Tandang Sora («tandang» er avledet fra matandâ som på tagalog betyr gammel), ettersom hun ved utbruddet av den filippinske revolusjon i 1896 var blitt 84 år gammel.
På Filippinene er hun blitt gitt heltetittelen Mujer Magnífica de la Revolución y Madre de Balintawak (Grand Woman of the Revolution) og Madre de Balintawak for sin innsats under revolusjonen.
Første livsavsnitt[rediger | rediger kilde]
Hun ble født i Caloocan, som senere er vokst sammen med Manila og blitt del av storbyområdet Metro-Manila. Hun var datter av Juan og Valentina de Aquino, en landarbeiderfamilie som aldri hadde sjanse til noen skolegang. Ikke desto minne hadde hun fått, skjønt i liten grad, noe undervisning, slik at hun kunne både lese og skrive. Hun hadde også talent for sang. Hun sang under lokale fester, og sang i kirken under gudstjenester, som messer, dåp og bryllup. Hun ble også ofte valgt til rollen som Reyna Elena under «Santacruzan» under «Santacruzan», en religiøs prosesjon i mai til minne om keiserinne Helenas oppdagelse av Kristi sanne kors.[2]
Hun giftet seg med Fulgencio Ramos, en cabeza de barangay (landsbyformann), og de fikk seks barn. Ramos døde da deres yngste felles barn vlvar blitt syv år gammelt. Som alenemor forsørget hun familiet ved dyrking av ris og sukkerrør.
Under den filippinske revolusjon[rediger | rediger kilde]
Hennes sønn var blitt medlem av den hemmelige organisasjon Katipunan, ledet av Andrés Bonifacio, som arbeidet for uavhengighet fra den spanske kolonimakt. Gjennom dønnen kom Melchora i kontakt med de revolusjonære. Da opprøret brøt ut i 1896 bestemte hun for aktiv deltagelse.
På hjemstedet hadde hun et lite sted som snart ble et tilfluktssted for syke og sørede revolusjonære. Hun gav opprørerne mat, gav dem medisinsk behandling og oppmuntet dem moderlige råd og bønner. I hennes hjem hadde Katipuneros også hemmelige møter. Slik fikk hun tilnavnet Katipunans moder (Madre del Katipunan, Mother of the Katipunan).
Da spanjolene kom på sporet av henne, sendte de en kommando og arresterte henne. Den 29. april 1896 ble hun anklaget for å ha assistert Katipunan-opprørene og ble trass i sin fremskredne alder på 84 år innesperret i Bilibidfengselet i Manila. Her ble hun avhørt, men hun holdt fast ved sine overbevisninger og vedstod seg sin deltakelse i revolusjonen og hjelp til Katipunan. Kort etter forsøkte hun å flykte til Novaliches, men ble fakket av sivile vakter fof ført tibake til Bilibid-fengselet for flere forhør.
Etter en tid deporterte de spanske myndigheter henne til Guam på Marianene i Stillehavet.
Etter at USA tok kontrollen på Filippinene i 1898, kunne Melchora Aquino i 1903 og andre forviste vende tilbake. Hun bodde så frem til sin død i en alder av 107 år, den 2. mars 1919, i sin datters hus i Quezon City. Hun ble gravlagt i bakgården der.
Gravstedet er senere blitt ffentrlig tilgjengelig, og heter Himlayang Pilipino.
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ^ a b Spansk biografisk leksikon, oppført som Melchora. Tandang Sora Aquino, Spanish Biographical Dictionary ID 85183/melchora-aquino, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
- ^ Language Arts for the Filipino Learners: An Integrated Language and Reading WorkText for Grade Four, p. 106
Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]