Mekosuchinae

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til: navigasjon, søk
Mekosuchinae
Trilophosuchus rackhami
Trilophosuchus rackhami
Vitenskapelig(e)
navn
:
Mekosuchinae
Balouet & Buffetaut, 1987
Norsk(e) navn:
Alder: eocen
Hører til: krokodiller,
sauropsider,
amnioter
Habitat: akvatisk og terrestrisk
Utbredelse: Australia og øyene i Stillehavet
Delgrupper:
  • Australosuchus
  • Baru
  • Harpacochampsa
  • Kambara
  • Mekosuchus
  • Pallimnarchus
  • Quinkana
  • Trilophosuchus
  • Volia

Mekosuchinae er en gruppe av krokodiller som relativt nylig dødde ut. De levde i Australia og på øyene i det sørvestre Stillehavet. Gruppen hadde opprinnelig status som en egen familie, Mekosuchidae,[1] men regnes nå som en underfamilie av de ekte krokodillene, Crocodylidae.[2]

Noen arter i Mekosuchinae var i likhet med nålevende krokodiller akvatiske. Slekten Crocodylus dukket ikke opp i Australia før i pliocen, så den økologiske nisjen var tilgjengelig. Andre arter ser ut til å ha vært terrestriske, og kan ha levd omtrent som varaner. Det er til og med blitt hevdet at noen klatret i trær.

De eldste fossilene hører til slekten Kambara, og er funnet i Australia. De fire artene i denne slekten levde i delstaten Queensland i eocen og oligocen.[3] I det sørlige Australia levde arten Australosuchus clarkae i sen oliogocen og tidlig miocen.[4] Pallimnarchus pollens var en opptil 5 m lang art med uvanlig bred snute. Den jaktet antakelig på grunt vann, og er kjent fra pliocen og pleistocen i Queensland.

Harpacochampsa camfieldensis fra det australske Nordterritoriet levde i miocen, og hadde en lang, tynn snute. Den var sikkert en spesialisert fiskespiser, som den nålevende arten falsk gavial. Ikke alle mener at Harpacochampsa hører til Mekosuchinae.[5]

De øvrige artene er ganske nært beslektet, og tilhører stammen Mekosuchini.

Til slekten Baru regnes tre store halvakvatiske arter som er kjent fra sen oligocen til midtre miocen i Queensland og Nordterritoriet. Trilophosuchus rackhami var en liten art, som forekom sammen med Baru i tidlig miocen.

Slekten Quinkana omfatter fire arter fra Queensland som var tilpasset et liv på land. De hadde lange bein, og tenner som var sammenklemte, krumme og utstyrt med sagtakker. Denne typen tenner kalles ziphodonte, og fantes også hos andre utdødde krokodiller som fanget byttet på land. Lignende tenner er kjent hos kjøttetende dinosaurer, men det eneste nålevende dyret med ziphodonte tenner er komodovaranen.

Den eldste kjente arten i Quinkana levde i sen oligocen, og var omtrent 2 m lang. Etter hvert ble de større, og den siste arten, Qunikana fortirostrum fra pliocen og pleistocen ble over 5 m lang. Likevel var den bare den nest største predatoren i Australia, ettersom Varanus priscus kan ha blitt større.

Quinkana forsvant sammen med den øvrige australske megafaunaen for omtrent 40 000 år siden, men på øyene i Stillehavet overlevde Mekosuchinae mye lenger.

Det er fire kjente arter i slekten Mekosuchus. To av dem er funnet i avsetninger fra sen oligocen og miocen i Queensland. Mekosuchus inexpectatus levde på Ny-Caledonia til menneskene ankom for omtrent 4000 år siden.[1] Samtidig dødde også andre dyrearter på denne øya ut, som store ovnhøns, riksefugler, skilpadden Meiolania og en varan. På Vanuatu levde Mekosuchus kolpokasi fram til omtrent for 3000 år siden.[6]

Fra Fiji kjenner man Volia athollandersoni fra pleistocen. Eksakt tidspunkt for når arten dødde ut er ikke kjent.[7]New Zealand er det funnet en del av underkjeven til en krokodille fra miocen.[8]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ a b J.-C. Balouet og E. Buffetaut (1987). «Mekosuchus inexpectatus, n. g., n. sp., crocodilien nouveau de l'Holocene de Nouvelle Calédonie». Comptes Rendu de l'Academie des Sciences, Serie II. 304: 853–856. ISSN 0750-7623. 
  2. ^ P.M.A. Willis, R.E. Molnar & J.D. Scanlon (1993). «An early Eocene crocodilian from Murgon, southeastern Queensland». Kaupia: Darmstädter Beiträge zur Naturgeschichte. 3: 25–32. ISSN 0941-8482. 
  3. ^ Lucas A. Buchanan (2009). «Kambara taraina sp. nov. (Crocodylia, Crocodyloidea), a new Eocene mekosuchine from Queensland, Australia, and a revision of the genus». Journal of Vertebrate Paleontology. 29 (2): 473–486. ISSN 1937-2809. doi:10.1671/039.029.0220. 
  4. ^ P.M.A. Willis og R.E. Molnar (1991). «A new Middle Tertiary crocodile from Lake Palankarinna, South Australia». Rec. S. Aust. Mus. (25): 39–55. ISSN 0376-2750. 
  5. ^ S.W. Salisbury og P.M.A. Willis (1996). «A new crocodylian from the Early Eocene of south-eastern Queensland and a preliminary investigation of the phylogenetic relationships of crocodyloids». Alcheringa: An Australasian Journal of Palaeontology. 20 (3): 179–226. ISSN 1752-0754. doi:10.1080/03115519608619189. 
  6. ^ J.I. Mead m.fl. (2002). «New extinct mekosuchine crocodile from Vanuatu, South Pacific». Copeia (3): 632–641. ISSN 1938-5110. doi:10.1671/0272-4634%282002%29022%5B0612:AEPEMC%5D2.0.CO%3B2. 
  7. ^ R.E. Molnar, T. Worthy og P.M.A. Willis (2002). «An extinct Pleistocene endemic mekosuchine crocodylian from Fiji». Journal of Vertebrate Paleontology. 22 (3): 612–628. ISSN 1937-2809. doi:10.1671/0272-4634%282002%29022%5B0612:AEPEMC%5D2.0.CO%3B2. 
  8. ^ R.E. Molnar og M. Pole (1997). «A Miocene crocodilian from New Zealand». Alcheringa: An Australasian Journal of Palaeontology. 21 (1): 65–70. ISSN 1752-0754. doi:10.1080/03115519708619185. 

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]