Meitemarkfamilien
| Meitemarker | |||
|---|---|---|---|
| |||
| Nomenklatur | |||
| Lumbricidae | |||
| Populærnavn | |||
| Meitemarker | |||
| Klassifikasjon | |||
| Rike | Dyreriket | ||
| Rekke | Leddormer | ||
| Klasse | Fåbørstemark | ||
| Orden | Haplotaxida | ||
| Underorden | Meitemarker | ||
| Økologi | |||
| Antall arter: | 19 i Norge[1] Artstall i verden ukjent | ||
| Habitat: | jord | ||
| Utbredelse: | hele verden, men hovedsakelig Eurasia | ||
| Inndelt i | |||
Meitemarker er en familie av leddormer som lever i jord, og er viktige for jordkvaliteten, fordi de drenerer og lufter jorda.
pro, pre - munnen, hodeenden
mg - hannlige kjønnsorgan
cli - belte
se - børsterekker
sg - segment
peri - haleenden
Navn
[rediger | rediger kilde]Ordene «mark» og «makk» blir benyttet en del i dagligtale, for å referere til meitemark.
Utseende
[rediger | rediger kilde]Meitemarker har ikke øyne, men lysømfindtlige celler (fotoreseptorer) i huden, særlig på den fremre delen av kroppen.
Levevis
[rediger | rediger kilde]Meitemarken lever av organisk materiale, som råtnende planterester. De drar med seg dødt løv ned under bakken, og er dermed med på å tilføre jorden ekstra næringsstoffer. De graver og lager ganger som gjør at det kommer luft ned i jorden. Dette er nyttig for plantene som vokser der.
Meitemarker finnes helst i feit, fin matjord, men de er nesten over alt, selv i ganske sandholdig eller sur skogsjord.
Meitemarken puster med huden. Alle levende celler må være i et fuktig miljø for å fungere. Derfor må meitemarken passe på at huden ikke tørker ut. Nede i jorden er meitemarken beskyttet mot solys, og det er nok fuktighet slik at hudcellene ikke tørker ut.
Når det er kraftig regnvær ser man ofte mange meitemark på overflaten. Grunnen til dette er uvisst, men det kan være at gangene til meitemarken blir fylt med vann slik at marken drukner. Mye kan likevel tyde på at dette hovedsakelig er for å finne maker. Observerer man meitemark som ligger helt eller delvis over bakken på fuktige, våte netter, ser man ofte to og to som henger sammen.
Norske arter
[rediger | rediger kilde]Det er 19 arter i Norge[1]. Den lengste kan bli 30 cm.
De vanligste er:
- Stubbemeitemark (Dendrobaena rubidus)
- Mosemeitemark (Dendrobaena octaedra)
- Grønn meitemark (Allolodophora chlorotica)
- Skogmeitemark (Lumbricus rubellus)
- Stor meitemark (Lumbricus terrestis) – den største norske arten, kan bli omtrent 30 cm lang.
- Blå meitemark (Octolasion cyaneum)
- Rosa meitemark (Aporrectodea rosea)
- Lang meitemark (Aporrectodea longa)
- Grå meitemark (Aporrectodea caliginosa)
- Kompostmeitemark (Eisenia foetida) - kan forveksles med den sporadisk innførte Eisenia andrei[2]
- Bekkemeitemark (Eiseniella tetraedra)
Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ a b «Artsbestemmelse av meitemark, Bioforsk TEMA, Vol. 2 nr 4» (PDF). Bioforsk. 2007. Arkivert fra originalen (PDF) 8. desember 2015. Besøkt 28. november 2014.
- ^ M. Weis Clausen (1993). Regnorme (på dansk). 84. København: Dansk naturhistorisk forening. s. 93–103. ISBN 87-88637-069.
Litteratur
[rediger | rediger kilde]M. Weis Clausen. Regnorme (på dansk). 84. Danmarks Fauna.
Eksterne lenker
[rediger | rediger kilde]- (en) meitemarker – oversikt og omtale av artene i WORMS-databasen
- (en) meitemarker i Encyclopedia of Life
- (en) meitemarker i Global Biodiversity Information Facility
- (no) meitemarker hos Artsdatabanken
- (sv) meitemarker hos Dyntaxa
- (en) meitemarker hos Fauna Europaea
- (en) meitemarker hos ITIS
- (en) meitemarker hos NCBI
- (en) Kategori:Lumbricidae – bilder, video eller lyd på Wikimedia Commons
- Lumbricidae – detaljert informasjon på Wikispecies
