Mehmed Abdülâziz II
| Mehmed Abdülâziz II | |||
|---|---|---|---|
| Født | 26. sep. 1901 Istanbul | ||
| Død | 19. jan. 1977 (75 år) Nice | ||
| Embete |
| ||
| Far | Sehzade Mehmed Seyfeddin | ||
| Nasjonalitet | Det osmanske rike Tyrkia | ||
| Gravlagt | Nice | ||
Mehmed Abdülâziz II (Şehzade Mehmed Abdulaziz Efendi eller Mehmed Abdülaziz Osmanoğlu; 1901–1977) var en osmansk prins, sønn av Şehzade Mehmed Seyfeddin sønnesønn av sultan Abdülâziz. Han var det 40. overhodet for Det osmanske dynastiet fra 1973 til 1977.
Biografi
[rediger | rediger kilde]Şehzade Mehmed Abdulaziz ble født 26. september 1901 i Ortaköy Palace. Hans far var Şehzade Mehmed Seyfeddin, sønn av sultan Abdulaziz og Gevheri Kadın, og hans mor var Neşefelek Hanım. Han var sin fars eldste sønn og morens eneste barn. Han hadde to yngre halvbrødre, Şehzade Mahmud Şevket og Şehzade Ahmed Tevhid, og en yngre halvsøster, Fatma Gevheri Sultan.[1] Han var utdannet ved Ottoman Military College i Istanbul.[2]
Da herskerfamilien i Det osmanske rike i mars 1924 måtte dra i eksil som følge av tapet i Første verdenskrig flyttet Abdulaziz og familien til Nice i Frankrike. De kjøpte en villa nær Villa Carabacel som tilhørte Seniha Sultan, datter av sultan Abdulmejid I.[3] Hans far døde her i 1927.[1] Abdulaziz bosatte seg deretter i Kairo i Egypt.[4]
Mehmed Abdulaziz' eneste kone var Berkemal Hanım. Hun var eldste datter av bey Ali Reza i Yeğen-familien som er i slekt med Muhammad Ali Pasha, og hans kone Nimet Hanım.[5] Hun var født 16. mars 1911 i Kairo. De giftet seg 21. februar 1929 i Kairo. De hadde en datter, Hürrem Sultan, født 31. desember 1939. Berkemal døde 13. januar 1962.[1] Hennes tredje yngste søster, Nafia Hanım, ble gift med Mehmed Orhan, det 42. overhode for det osmanske dynasti fra 1983 til 1994, og hun ble mor til Fatma Necla Sultan.[5]
Şehzade Ahmed Nihad ble familiens overhode i august 1944 etter at Abdulmejid II døde. Men Şehzade Ömer Faruk aksepterte ikke valget selv om hans kone Sabiha Sultan støttet beslutningen om valget av overhode. Det var også andre slektninger som støttet Ömer Faruk.[3]
Etter den egyptiske revolusjon i 1952 ble han av president Gamal Abdul Nasser utvist fra Egypt da han nektet å rette seg etter identitetsloven. Han flyttet til Nice hvor han fikk hjelp av president Charles de Gaulle til å skaffe seg fransk pass. Han fikk også et månedlig salær på femti tusen franc.[4]
I 1973, etter at Şehzade Osman Fuad døde, ble han det 40. overhode for det osmanske dynasti.[6] Han døde 19. januar 1977 i Nice, og ble gravlagt der.[1][7]
Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ a b c d Adra, Jamil (2005). Genealogy of the Imperial Ottoman Family 2005. s. 17.
- ^ Kırpık, Cevdet (1. juni 2010). II. Meşrutiyet'ten Sonra Şehzade Eğitiminde Değişim. Süleyman Demirel Üniversitesi Fen-Edebiyat Fakültesi Sosyal Bilimler Dergisi (på tyrkisk). 2010 (21 utg.). s. 99–130.
- ^ a b Bardakçı, Murat (2017). Neslishah: The Last Ottoman Princess. Oxford University Press. s. 17, 207. ISBN 978-9-774-16837-6.
- ^ a b Bardakçı, Murat (2008). Son Osmanlılar: Osmanlı Hanedanı'nın Sürgün ve Miras Öyküsü. İnkılâp. s. 115. ISBN 978-9-751-02616-3.
- ^ a b Vâsıb, Ali; Osmanoğlu, Osman Selaheddin (2004). Bir şehzadenin hâtırâtı: vatan ve menfâda gördüklerim ve işittiklerim. YKY. s. 239–240. ISBN 978-9-750-80878-4.
- ^ Öztuna, Y. (1986). Osmanli devleti tarihi. Kültür yayınları serisi. Faisal Finans Kurumu. s. 545.
- ^ Pazan, İbrahim (18. desember 2014). «HANEDAN NEREDE ÖLDÜ NEREYE GÖMÜLDÜ?» (på tyrkisk). ibrahimpazan.com.