Meñli I Giray

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
Meñli I Giray med sin sønn Mehmed for osmansultanen Bayezid II

Meñli I Giray eller Mengli I Giray (født 1445, død 17. april 1515 i Bakhtsjysaraj) var flere ganger khan for Krimkhanatet (1466, 1469–1475, 1478–1515) og Hacı I Girays sjette sønn.[1]

Virke[rediger | rediger kilde]

Meñli besteg første gang tronen i 1466, men ble etter noen måneder avsatt av sin bror Nur Devlet. Han ble gjeninnsatt i januar 1469, man mistet makten igjen i mars 1475 som følge av rivaliserende brødres og adelsfolks opprør.[2]

I 1475 ble han tatt til fange av ottomanene i Feodosija og bragt til Konstantinopel. Etter å blitt tvunget til å anerkjenne ottomansk suzerenitet over Krimkhanatet fikk han returnert til Krims trone i 1478. Han bidrog sterkt til utviklingen av krimtatarenes statsutvikling. Han grunnla festningen Özü.[3]

I 1502 nedkjempet Meñli Den gylne hordes siste khan, og tok kontroll over deres hovedstad Sarai. Han utropte seg til khagan (keiser), og gjorde krav på å være arvtager til Den gylne hordes myndighet over tatarkhaganatene i Kaspia-Volga-regionen.

Meñli ble begravet i Salaçıq-dürbe (mausoleum) i Bakhtsjysaraj.

Minnesmerker[rediger | rediger kilde]

I Bakhchysarai hadde han latt opprette Salaçıq-Zıncırlımedrese (1500), Salaçıq-dürbe (1501) og Demir Qapı-portalen i Bakhtsjysarajpalasset (av Aloisio den nye) (1503).

Familie[rediger | rediger kilde]

Meñli var far til Mehmed I Giray og Sahib I Giray.[4]

I følhe én hypotese var han bestefar på morssiden til Suleiman I den store.

Litterarur[rediger | rediger kilde]

  • René Grousset: L’Empire des steppes, Attila, Gengis-Khan, Tamerlan', Payot, Paris, 1938 (réédition 1980) ISBN 2228272515.
  • Chantal Lemercier-Quelquejay og Alexandre Bennigsen: «Le khanat de Crimée au début du s-XVIe: De la tradition mongole à la suzeraineté ottomane», i Cahiers du monde russe et soviétique, vol. 13, n° 3, s. 321-337.

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ The Crimea: Its Ancient and Modern History: the Khans, the Sultans, and the czars by Thomas Milner.
  2. ^ Chantal Lemercier-Quelquejay et Alexandre Bennigsen: Le khanat de Crimée au début du XVIe siècle: De la tradition mongole à la suzeraineté ottomane, vol. 13, n° 3, S. 321-337.
  3. ^ René Grousset, L’Empire des steppes, Attila, Gengis-Khan, Tamerlan, Payot, Paris
  4. ^ Anthony Stokvis: Manuel d'histoire, de généalogie et de chronologie de tous les États du globe, depuis les temps les plus reculés jusqu'à nos jours

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]