Mausoleet til Galla Placidia

Mausoleet til Galla Placidia
UNESCOs verdensarv
Land		Italia

Den gode hyrde, man kan se en kunstnerisk frihet i sauenes haler, det er mulig at dette er Karakulsau

Mausoleet til Galla Placidia (Mausoleo di Galla Placidia) er det populære navnet på en romersk bygning fra det 5. århundre i Ravenna, Italia. I 1996 ble den innskrevet på UNESCOs verdensarvliste, sammen med syv andre bygninger i Ravenna. En av grunnene til dette er «den eksepsjonelle kunstneriske ferdigheten som vises i mosaikkene i monumentene». Bygningen fungerer nå som et museum.

Historie

Ravenna ble residensby for det Vestromerriket i 402, da keiser Honorius forlot Milano og flyttet til byen. Keiserfamilien, spesielt keiserens halvsøster Galla Placidia, satte igang byggeprosjekter i det nordvestlige delen av byen, inkludert et palass og kirken Santa Croce. Bygningene som er nevnt ble bygget i første halvdel av det femte århundre, og Santa Croce hadde denne størrelsen frem til 1602, da store deler av kirken ble revet. Man antar at dårlig fundamentering og langvarig grunnsynkning var årsaken til at mye måtte rives. Dette gjorde at kapellet ikke lenger ble en del av kirken men en selvstendig bygning, og av Santa Croce gjenstår i dag bare en del av skipet, supplert med et klokketårn.

Til tross for at Galla Placidia ble gravlagt i familiegravkapellet i Peterskirken, oppsto det likevel en myte i Ravenna i middelalderen om at Galla Placidia og to andre slektninger ble gravlagt i de tre sarkofagene som var i kapellet, derav navnet Mausoleet til Galla Placidia. I 1231 besøkte keiser Fredrik II Ravenna og fikk åpnet kistene, som ifølge beskrivelser den gang inneholdt levningene av tre personer. Relikvier og helgener var en stor forretning i middelalderen, og fra det 14. århundre var det mulig å se gjennom et lite hull inn i den sentrale sarkofagen, hvor Galla Placidias balsamerte kropp skal ha sittet på en stol. I 1577 snek noen barn seg inn i kapellet og stakk et talglys gjennom hullet for å se mer, med det resultat at innholdet i kisten tok fyr.

Etter oppbyggingen i 1602 vokste byen og kapellet ble en del av det generelle gatebildet, bygget sammen med andre hus. Dette ble radikalt endret av kunsthistorikeren Corrado Ricci, som i 1897 ble utnevnt til Sovrintendente dei monumenti di Ravenna (øverste ansvarlig for Ravennas monumenter). En av de første oppgavene han påtok seg var å restaurere kapellet og grave ut området rundt det, og det er hans ære at det ble avdekket slik at arkitekturen kan sees bedre.

Arkitektur og dekorasjon

Den lille korsformede kirkebygningen, med en kuppel over krusifikset, fremstår i dag utenfra som en ganske lav bygning. Mausoleet ligger under dagens gateplan på grunn av århundrer med sedimentering og grunnvannsproblemer. Dette innebærer at nivået rundt er hevet 1,5 m slik at inngangsnivået ligger lavere enn terrenget rundt.

Innvendig er bygningen overdådig dekorert med mosaikker, som blant annet viser Jesus som den gode hyrde, apostlene og den hellige Lasarus. Det hele er flettet sammen med dekorative elementer, inkludert antikke meandrerende border, og kuppelen er en stjernehimmel i blått, hvitt og gull, med et kors i midten. Eksperter har påpekt at dette er et avvik fra streng naturalisme, for eksempel er halene til sauene i Den gode hyrde anatomisk ukorrekte, men dekorative.

• 
• 
• 
• 
• 
• 
• 
• 
• 
•