Maurizio Cazzati
| Maurizio Cazzati | |||
|---|---|---|---|
| Født | 1616[1][2][3] Luzzara | ||
| Død | 28. sep. 1678[4][5][3] Mantova | ||
| Beskjeftigelse | Komponist, organist | ||
| Embete |
| ||
| Nasjonalitet | Hertugdømet Mantova | ||
| Periode | Barokkmusikk | ||
| Musikalsk karriere | |||
| Sjanger | Klassisk musikk | ||
| Instrument | Pipeorgel | ||
Maurizio Cazzati (1616–1678) var en italiensk komponist og kapellmester.
Liv og virke[rediger | rediger kilde]
Maurizio Cazzati var sønn av den velhavende notaren Francesco Cazzati, som hadde en forretningsmessig forbindelse med Gonzagafamilien. Allerede som 17-åring ble Cazzati ansatt hos hertug Ferrante III Gonzaga av Guastella. Han dediserte hertugen op. 1 (1641) og sonatesamlingen op. 35 (1665). Etter at Cazzati ble presteviet var han fra 1641 ansatt som kapellmester ved ulike kirker i Mantova, Bozzolo, Ferrara og Bergamo. I Bergamo arbeidet han sammen med Giovanni Legrenzi. I 1657 ble han etter eget ønske løst fra pliktene som prest og ble samme år headhuntet til den viktige posten som kapellmester ved Basilika San Petronio i Bologna. I denne kirka hadde instrumentalmusikken lenge hatt forrang, og Cazzati fortsatte å denne tradisjonen. Han skrev på denne tiden storslåtte verk for trompet og strykere, og utviklet kirkesonaten med formen langsom-hurtig-langsom.
Tiden i Bologna var preget av strid mellom Cazzati og de de andre musikerne. Kort tid etter at han tiltrådte stilte han krav om at alle musikerne i kapellet gikk gjennom en streng prøve, omtrent som ved en nyansettelse, og sa opp de som nektet å delta. Antallet fast ansatte musikere ble redusert til 33. Omleggingen førte til at kirkemusikken i Bologna fikk et betydelig kvalitetsløft, men varige spenninger kan ha vært medvirkende til at han ikke ble opptatt i byens prestisjefylte Accademia Filarmonica som ble grunnlagt i 1666.
Etter at organisten Giulio Cesare Arresti kritiserte Cazzati for musikalske feil i kyrien til Missa primi toni fra op. 17, kom det til en åpen strid som gikk så vidt at de andre musikerne tok avstand fra Cazzati. Selv forleggeren ville ikke ha noe med ham å gjøre, så han skaffet seg i 1666 sin egen trykkepresse. Da stridighetene ikke ville gi seg, sa han fra seg stillingen i 1671 og reiste til Gonzagaene i Mantova der han fikk ærestittelen maestro di capella di camera hos hertuginnen. I 1672 ble han kapellmester ved Mantovas domkirke og beholdt denne posten til sin død i 1678.
Cazzati regnes som grunnlegger av den bolognesiske musikkskole, en gruppe betydelige italienske komponister som spilte en viktig rolle på andre halvdel av 1600-tallet. Han var en produktiv komponist med i alt 66 opusnumre. Instrumentalverkene hans utgjør et viktig ledd i utviklingen av fiolinmusikken.
Verk i utvalg[rediger | rediger kilde]
- Instrumentalmusikk
- Op.1; Salmi e messa... (Venezia, 1641)
- Op.2; «Canzoni a tre, doi violini e violone, col suo basso continuo» (Venezia, 1642)
- Op.5; Il primo libre de Motteti à voce sola (Venezia, 1647 og Bologna, 1670)
- Op.8; Il secondo libro delle sonate, 14 brani a 1, 2, 3, 4, 6 strumenti e b.c. (Venezia, 1648)
- Op.10; Motetti a due voci... (Venezia 1648)
- Op.15; Mehrstimmige Sonaten Correnti e balletti alla francese e all'itagliana (Venezia, 1654)
- Op.17; Messa e Salmi á 5 voce (Venezia, 1655 und Bologna, 1667)
- Op.18; 12 triosonater og1 capriccio for 2 fioliner og b.c. (Bologna, 1659)
- Op.22; Trattenimenti per camera (musikk til kveldsunderholdnings) (Bologna, 1660)
- Op.30; Correnti e Balletti per sonare... (Bologna, 1668)
- Op.31; Messa e salmi per li defonti a cinque voci (Bologna, 1663)
- Op.32; Antifone e Letanie concertante à 2, 3, 4 e 5 (Bologna, 1663)
- Op.34; Sacri concerti di motetti 2 voce (Bologna, 1664)
- Op.35; Sonata a due, tre, quattro e cinque con alcune per Tromba, (Bologna, 1665)
- Op.49; Diport spirituali per camera e per oratorii (Bologna, 1668)
- Op.50; Varii e diversi Capricci per Camera e per Chiesa, dedisert Isabella Gonzaga, (Bologna 1669)
- Op.51 Salmi di terza con le tre sequenze correnti dell' anno (Bologna, 1669)
- Op.55; «Sonate a due istromenti cioè violino é violone», (Bologna, 1670)
- Op.65; Il ottavo libro dei motetti a voce sola, (1678)
- Kirkemusikk
- Requiem
- Vespro di Sant'Andrea
- Missa austriaca
- Sceneverk
- I gridi di Cerere dramma; eroi-comico (Ferrara, 1652)
- Il carnevale esigliato; scherzo drammatico (Ferrara, 1652)
- Ercole effeminato; dramma (Bergamo, 1654)
- Le gare de' fiumi; (Bologna, 1658)
- Le gare d'Amore e di Marte festa d'armi e di ballo; (Bologna, 1662)
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ^ Gemeinsame Normdatei, GND-ID 118918842, besøkt 17. oktober 2015[Hentet fra Wikidata]
- ^ CONOR.SI, CONOR.SI-ID 171450467, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b Social Networks and Archival Context, SNAC Ark-ID w6mp6xg1, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
- ^ Discogs, Discogs artist-ID 1687850, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
- ^ International Music Score Library Project, IMSLP-identifikator Category:Cazzati,_Maurizio, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
Kilder[rediger | rediger kilde]
- Oscar Mischiati: «Maurizio Cazzati», treccani.it. Dizionario Biografico degli Italiani - Volume 23 (1979).
Litteratur[rediger | rediger kilde]
- John G. Suess: The ensemble sonatas of Maurizio Cazzati. I Studien zur italienisch-deutschen Musikgeschichte. Bind. 12, 1979, ZDB-ID 503193x[død lenke], s. 146–185.
- Susanne Kuebler: Contesto storico-stilistico e destinazioni d'uso delle sonate per tromba di Maurizio Cazzati. I Rivista italiana di musicologia. Bind. 29, 1, 1994, ISSN 0035-6867, s. 139–156.
- Anne Schnoebelen: Cazzati, Maurizio. I Stanley Sadie (red.): The New Grove Dictionary of Music and Musicians. Volume 5: Canon to Classic rock. Macmillan, London 2001, ISBN 0-333-60800-3, s. 322–325.
- Paolo Giorgi (red.): Maurizio Cazzati (1616–1678). Musico guastallese. Nuovi studi e prospettive metodologiche (= Studi e ricerche per la storia della musica a Guastalla 1). Associazione «G. Serassi», Guastalla 2009, ISBN 978-88-903020-4-6, med verkfortegnelse.