Maurice Hilleman

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
Maurice Hilleman
Hilleman-Walter-Reed.jpeg
Født30. aug. 1919Rediger på Wikidata
Miles CityRediger på Wikidata
Død11. apr. 2005Rediger på Wikidata (85 år)
PhiladelphiaRediger på Wikidata
Beskjeftigelse MikrobiologRediger på Wikidata
Utdannet ved University of Chicago, Montana State University, Custer County District High SchoolRediger på Wikidata
Nasjonalitet USARediger på Wikidata
Medlem av National Academy of Sciences, American Academy of Arts and Sciences, National Academy of MedicineRediger på Wikidata
Utmerkelser
9 oppføringer
Robert-Koch-medaljen (1989)[1][2], AMA Scientific Achievement Award (1983), Howard Taylor Ricketts Award (1983), National Medal of Science (1988), National Inventors Hall of Fame, Maxwell Finland Award (1998), IRI Achievement Award (1976), Lasker-Bloomberg Public Service Award (1983), Prins Mahidol-prisen (2002)Rediger på Wikidata

Maurice Ralph Hilleman (født 30. august 1919 i Miles City i Montana i USA, død 11. april 2005 i Philadelphia i USA) var en amerikansk mikrobiolog.

Liv og virke[rediger | rediger kilde]

Bakgrunn[rediger | rediger kilde]

Hilleman ble født på en gård på Montanas high plains utenfor Miles City. Hans foreldre var Anna (Uelsmann) og Gustav Hillemann, og han var deres åttende barn.[3] Hans tvillingsøster døde ved fødselen, og moren døde to dager etter. Han ble oppdratt nær ved hos sin onkel Robert Hilleman, og arbeidet på familiegården i ungdommen. Han tilskrev mye av sin fremgang senere med sitt arbeid med kyllinger i barndommen; siden 1930-årene hadde befruktede hønseegg ofte blitt benyttet for å dyrke virus for vaksiner.[4]

Familien tilhørte Lutheran Church–Missouri Synod. Da han var i åttende klasse oppdaget han Charles Darwin og ble knepet i kirken der han satt og leste On the Origin of Species. Senere vendte han religionen ryggen.[5] Pengemangle satte nesten stans for skolegangen.[trenger referanse] Hans eldre bror grep inn og Hilleman fikk tatt college og deretter med hjelp fra stipender og slektninger studert ved Montana State University. Han fikk stipend til University of Chicago og tok doktorgrad i mikrobiologi i 1944.[6] Hans doktorarbeide var om chlamydiasmitte, som man den gang mente var forårsaket av virus. Senere ble det klart at årsaken var bakteriell.[4]

Virke[rediger | rediger kilde]

Hilleman utviklet over 40 vaksiner,[7][8] for det meste i sin stilling hos Merck & Co. i West Point i Pennsylvania. Han var en sterk personlighet som samtidig var beskjeden og lite æresøkende på egne vegne.[trenger referanse] Ingen av hans vaksiner eller oppdagelser er navngitt etter ham. Han ledet sitt laboratorium som en militær enhet.[trenger referanse] Han var sjefen og han oppsa enhver som ikke levde opp til hans forventninger.[trenger referanse] For en tid hadde han en samling av «skrumphoder» (i virkeligheten forfalskninger ett av barna hans hadde laget) på sitt kontor som trofeer som representerte hver av kollegene han hadde sparket.[trenger referanse] Han brukte bannskap og tirader for å drive gjennom sin argumentasjon, og nektet å være med en obligatorisk «charm school» som firmaet, Merck, avholdt for å sivilisere sine mellomledere. Hans ansatte var sterkt lojale overfor ham.[4]

Omtrent halvparten av vaksinene som gis i barnevaksinasjonsprogram er utviklet av ham, deriblant vaksiner mot meslinger, kusma, hepatitt A, hepatitt B, vannkopper og meningitt.[7][9] Han deltok også i oppdagelsen av forkjølelsesviruset adenoviridae, hepatittviruset, og det kreftfremkallende viruset SV40.

Hilleman var blant de første til å skjønne at utbruddet av influensa i Hongkong i 1957 kunne bli til en stor pandemi.[trenger referanse] Etter ni 14-timers dager arbeidet han sammen med en kollega med å finnet ut av sykdommen og kunne fastslå at det var en ny influensatype som kunne koste millioner av mennesker livet.[10][11] Selv om 69.000 amerikanere døde, kunne det ha blitt langt verre, hadde det ikke vært for vaksinen han utviklet.[9][12]

Under hongkongsyken i 1968 spilte Hilleman og hans team en viktig rolle for utviklingen av en vaksine, og ni millioner doser mot også denne influensaen ble tilgjengelige på fire måneder.[9][13]

Hillemann har gjennom sine vaksiner berget flere menneskeliv enn noen annen medisinsk forsker på 1900-tallet.[14][15][16] Robert Gallo har beskrevet ham som «den mest suksessrike vaksineutvikleren i historien».[14]

Heder[rediger | rediger kilde]

I 2007 skrev Anthony S. Fauci i en biografisk memoar om Hilleman:[9][17]

Maurice was perhaps the single most influential public health figure of the twentieth century, if one considers the millions of lives saved and the countless people who were spared suffering because of his work. Over the course of his career, Maurice and his colleagues developed more than forty vaccines. Of the fourteen vaccines currently recommended in the United States, Maurice developed eight.

I 2008 oppkalte Merck sitt Maurice R. Hilleman Center for Vaccine Manufacturing i Durham i North Carolina etter ham.[18]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ www.robert-koch-stiftung.de[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ «Robert Koch Award», besøkt 21. august 2018[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ «World Who's who in Science: A Biographical Dictionary of Notable Scientists from Antiquity to the Present». 1968. 
  4. ^ a b c Offit, Paul A. (2007). Vaccinated: One Man's Quest to Defeat the World's Deadliest Diseases. Washington, DC: Smithsonian. ISBN 978-0-06-122796-7. 
  5. ^ «Maurice Hilleman». The Independent. 19. april 2005. 
  6. ^ Newman, L. (2005). «Maurice Hilleman». BMJ. 330 (7498): 1028. PMC 557162Åpent tilgjengelig. doi:10.1136/bmj.330.7498.1028. 
  7. ^ a b Offit PA (2007). Vaccinated: One Man's Quest to Defeat the World's Deadliest Diseases. Washington, DC: Smithsonian. ISBN 0-06-122796-X. 
  8. ^ Maurice Hilleman (Obituary) The Telegraph, 14 Apr 2005
  9. ^ a b c d Tulchinsky, Theodore H. (2018). «Maurice Hilleman: Creator of Vaccines That Changed the World». Case Studies in Public Health: 443–470. ISBN 9780128045718. PMC 7150172Åpent tilgjengelig Sjekk |pmc=-verdien (hjelp). doi:10.1016/B978-0-12-804571-8.00003-2. 
  10. ^ «Maurice Ralph Hilleman (1919–2005) | The Embryo Project Encyclopedia». Besøkt 4. januar 2021. 
  11. ^ Simpson, J. Cavanaugh. «The Man Who Beat the 1957 Flu Pandemic» (engelsk). Besøkt 4. januar 2021. 
  12. ^ «Confronting a Pandemic, 1957» (engelsk). Besøkt 4. januar 2021. 
  13. ^ «Vaccine for Hong Kong Influenza Pandemic» (engelsk). Besøkt 4. januar 2021. 
  14. ^ a b Maugh, Thomas H. II (13. april 2005). «Maurice R. Hilleman, 85; Scientist Developed Many Vaccines That Saved Millions of Lives». Los Angeles Times. Besøkt 20. oktober 2010. 
  15. ^ Sullivan P (13. april 2005). «Maurice R. Hilleman dies; created vaccines». Washington Post. Besøkt 13. november 2009. 
  16. ^ Johnson LA (12. april 2005). «Maurice Hilleman, at 85; was pioneer in vaccine research». Associated Press. Besøkt 13. november 2009. 
  17. ^ Fauci, Anthony S. (2007). «Maurice R. Hilleman, 30 August 1919 · 11 April 2005». Proceedings of the American Philosophical Society. s. 451–455. ISSN 0003-049X. JSTOR 25478459. 
  18. ^ «Merck & Co., Inc., Dedicates Durham Vaccine Manufacturing Facility in Honor of Merck Scientist Maurice R. Hilleman, Ph.D.». Business Wire. Berkshire Hathaway. 15. oktober 2008. 

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]