Maurice Grammont

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
Maurice Grammont
Født15. april 1866[1][2][3][4]
Damprichard
Død17. oktober 1946[1][2][3] (80 år)
Montpellier
Utdannet ved École pratique des Hautes Études
Beskjeftigelse Språkforsker, universitetslærer, faglitterær forfatter, romanist
Nasjonalitet Frankrike

Maurice Grammont (født 15. april 1866 i Damprichard, død 17. oktober 1946 i Montpellier) var en fransk romanist og språkforsker.

Grammont studerte i Freiburg under Rudolf Thurneysen, i Berlin under Johannes Schmidt og i Paris under Michel Bréal, Arsène Darmesteter, Jules Gilliéron, Gaston Paris, Henri d'Arbois de Jubainville og Ferdinand de Saussure. Fra 1892 til 1895 underviste han i lingvistikk i Dijon, og fra 1895 til 1939 hadde han lærestolen i grammatikk og filologi ved universitetet i Montpellier. Her grunnla han i 1905 et Laboratoire de phonétique expérimentale (laboratorium for eksperimentell fonetikk) og utga tidsskriftet Revue des langues romanes.

Blant utgivelsene hans kan særlig merkes Traité de phonétique (1933).

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ a b Gemeinsame Normdatei, 15. okt. 2015, 1055195874
  2. ^ a b data.bnf.fr, 10. okt. 2015, http://data.bnf.fr/ark:/12148/cb123682658
  3. ^ a b Comité des travaux historiques et scientifiques, 9. okt. 2017, Maurice Grammont, 111299
  4. ^ Léonore database, 9. okt. 2017, Maurice Grammont, 19800035/72/8967