Matsentral

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk

Matsentralen er en matbank (engelsk: «food bank») som tilhører det nasjonale nettverket av norske matbanker kjent som Matsentralen Norge.

Matbanker ble opprinnelig etablert som en midlertidig foranstaltning for å bidra til matsikkerthet, men siden har matbankene også fungert som strategi for å redusere matsvinn. En matsentrals formål handler både om å redusere matsvinn og å bekjempe sult blant vanskeligstilte. Dette gjøres ved å ta imot overskuddsmat fra matbransjen og sørge for at den videreformidles gratis på en trygg måte til veldedige organisasjoner som hjelper vanskeligstilte.

I noen land benyttes betegnelsen «foodbank» om virksomheter som deler ut mat, det vil si førstelinjetjenesten. I internasjonal litteratur kan derfor begrepet «foodbank» ha ulike betydninger. I Norge har man valgt å knytte betegnelsen «matsentral» med den amerikanske modellen for food bank, ofte kalt «lagermodellen», men andre modeller av matbank er også i bruk i Norge.

Overskuddsmat[rediger | rediger kilde]

Overskuddsmat er matvarer som av en eller annen grunn ikke kan selges gjennom de vanlige kanalene.

Dette kan være produkter som:

  • Har kort «Best før»-dato
  • Er blitt tatt ut av sortimentet hos de store kjedene
  • Har pakningsendringer
  • Er sesongvarer
  • Det har blitt produsert for mye av.

Denne maten er fortsatt spiselig, derfor vil det bli betraktet som matsvinn hvis den ikke spises av mennesker.

Matsvinn[rediger | rediger kilde]

Matsvinn er et globalt fenomen og har etter hvert fått økt oppmerksomhet av politikere, eksperter og frivillige organisasjoner. FAO antyder at en tredjedel av den maten som blir produsert til konsum, blir borte eller kastet gjennom den globale matforsyningskjeden [1]. Bare én tredjedel av all mat som blir kastet ville være nok til å fø alle jordens sultne mennesker.[2] Matsvinn er også sløsing av ressurser som brukes til å dyrke den maten som blir kastet.[3] Vannet som brukes til å dyrke og frambringe maten som kastes globalt, vil være nok til å dekke behovet til 9 milliarder mennesker, som er det antallet personer man forventer å bebo kloden i 2050.[4] Ti prosent av industrilandenes utslipp av klimagasser skyldes produksjon av mat som blir kastet. 8,3 hektar land kreves for å produsere kjøttet og meieriproduktene som kastes av britiske og amerikanske familier, butikker og restauranter. Dette er sju ganger arealet av Amazonasregnskogen som går tapt i Brasil hvert år, hovedsakelig på grunn av kvegdrift og soyaproduksjon til eksport som dyrefôr.[4]

Redistribusjon av overskuddsmat[rediger | rediger kilde]

Forebygging av matsvinn innebærer å begrense genereringen av overskuddsmat i hvert trinn av næringsmiddelkjeden (dvs. produksjon, bearbeiding, distribusjon og forbruk). Hvis dette ikke kan oppnås, er den nest beste løsningen å donere overskuddsmaten til veldedige organisasjoner som fordeler den videre til mennesker med behov for mat.

Det er to tilnærminger for å omfordele overskuddsmat. Den første tilnærmingen er omfordeling gjennom matbanker som mottar overskuddsmat fra ulike leverandører, lagrer det og distribuerer det blant veldedighetsorganisasjoner, for videre distribusjon til personer i nød. Den andre tilnærmingen er gjennom organisasjoner som serverer gratis mat eller utdeler gratis matposer. Den første tilnærmingen (omfordeling gjennom matbanker) heter «indirekte omfordeling» og den andre tilnærmingen (omfordeling gjennom direkte og lokalt organiserte avtaler mellom leverandører og veldedige organisasjoner) «direkte omfordeling».[5]

Som en del av handlingsplanen for sirkulær økonomi har Europakommisjonen vedtatt EUs retningslinjer for matdonasjon for å legge til rette for utvinning og omfordeling av trygg, spiselig mat til de som har behov for det.[6]

I Norge[rediger | rediger kilde]

Direkte redistribusjon er den vanligste formen for redistribusjon i Norge og har eksistert i flere tiår, men skjøt fart da Kiwi i 2004 inngikk nasjonale avtaler med Frelsesarmeen og Kirkens bymisjon om at de kunne hente overskuddsmat i Kiwi-butikkene.

Den første offisielle matsentralen i Norge kom i drift i 2013 etter initiativ fra matbransjen gjennom prosjektet Format [7]

Matsentralen var fra starten organisert som et samvirkeselskap, med Frelsesarmeen, Blå kors og Kirkens bymisjon som stiftere, seinere ble også evangeliesenter og IOGT Norge medlemmer. Retten til å motta mat fra Matsentralen er ikke knyttet til medlemskap, men til at maten stilles fritt til disposisjon for vanskeligstilte, enten i form av måltider, eller utdelt i poser for tilberedning hjemme.

I juni 2015 ble Matsentralen SA omorganisert til en forening for å bli godkjent som frivillig organisasjon med rett til momskompensasjon. I 2014 mottok Matsentralen i Oslo ca. 1 270 tonn med mat som ble videreformidlet.[8]

I dag finnes det i tillegg matsentraler i Tromsø,[9] Bodø,[10] Trondheim[11] og Bergen.[12] Det jobbes med matsentraler i Rogaland, på Sørlandet og i Vestfold/Telemark.[13]

I 2017 omfordelte nettverket av matsentraler mer enn 1 400 tonn mat til mennesker i nød. Dette tilsvarer 2,8 millioner måltider, med en miljøfordel på 4 200 tonn CO2e ekvivalenter. I 2018 forventes det å omfordele rundt 2 000 tonn mat/4 millioner måltider som tilsvarer 6 000 tonn CO2

I 2017 ble Matsentralen Norge (MSN) etablert som paraplyorganisasjon for alle matsentraler i landet.

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Global food losses and food waste : extent, causes and prevention : study conducted for the International Congress "Save Food!" at Interpack 2011 Düsseldorf, Germany. Rome. ISBN 9789251072059. OCLC 800037286. 
  2. ^ HungerNotes: ONE THIRD OF FOOD LOST, WASTED – ENOUGH TO FEED ALL HUNGRY PEOPLE av Baher Kamal
  3. ^ Tvergastein: Water, s. 18 (Engelsk)
  4. ^ a b Storrønningen, Arne. «Matsvin(n) - Framtiden.no». Framtiden.no. Besøkt 29. juni 2018. 
  5. ^ Paula Capodistrias, Geir Lieblein, Anna Marie Nicolaysen (15. mai 2015). Reducing food waste through direct surplus food redistribution: The Norwegian case (avhandling). doi:10.13140/rg.2.2.26803.53289. 
  6. ^ «Food Donation - Food Safety - European Commission». Food Safety (engelsk). Besøkt 29. juni 2018. 
  7. ^ «Sluttrapport fra ForMat-prosjektet» (PDF). Østfoldforskning. 
  8. ^ «Matsentralen Oslo». Matsentralen. Besøkt 29. juni 2018. 
  9. ^ «Tromsø Matsentral». Matsentralen. Besøkt 29. juni 2018. 
  10. ^ «Matstasjonen Bodø». Matsentralen. Besøkt 29. juni 2018. 
  11. ^ «Matsentralen Trondheim». Matsentralen. Besøkt 29. juni 2018. 
  12. ^ «Matsentralen Bergen». Matsentralen. Besøkt 29. juni 2018. 
  13. ^ «Hjem - Matsentralen Norge». Matsentralen Norge. Besøkt 26. juni 2018. 

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]