Mats Kettilmundsson

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
Mats Kettilmundssons segl.

Mats Kettilmundsson (født ukjent, død 11. mai 1326) var riksdrots (kongens og rikets høyeste embetsmann i middelalderen) og rikshøvedsmann (militær embetstittel i middelalderen) i Sverige da ingen konge regjerte i tiden 1318–1319. I prinsippet var Mats Kettilmundsson riksforstander

Mats eller Mattias Kettilmundsson hadde en tid et skjoldmerke bestående av to snøbjelker (= ski?) og ble av den grunn uriktig regnet til Lämaætten, men foretrakk senere tre roser i sitt våpenskjold.

Liv og virke[rediger | rediger kilde]

Allerede i sine unge år fikk Mats oppmerksomhet. Det var i Torgils Knutssons krig mot russerne i 1299 ved Neva hvor han, slik krøniken forteller, «en ung helt, rask og from» som ved Landskrona trossig red fram mot den russiske hæren og utfordret hvem som ville til envig (tvekamp), men ingen av russerne tok oppfordringen. Mats utmerket seg for øvrig såpass at krøniken gjør ham til stridens helt.

Ikke lenge etter, i 1302, er Mats en av ridderne og fortrolige til hertug Erik Magnusson; han var «høvedsmann for hertugens krigsøvinger og turneringer», om man skal tro kong Birger Magnussons ord. I løpet av striden i 1304 mellom kong Birger og hans to brødre sto Mats Kettilmundsson sammen med brødrene i felten. Den var den eneste som i 1304 holdt hertugens våpenære oppe gjennom et djervt angrep på den kongelige hærens forposter.

Mats satte seglet på brødrenes forsoning i Kolsäter i 1305, og etter Håtunaleken i 1306 inntok han Stockholms slott for hertugenes regning, førte i 1309 deres banner i striden mot den danske kongen Erik Menved og står nevnt i 1310, 1313 og 1314 i de brev som garantist for de forbindelser som hertugene ble tvunget til å gi sine fiender.

Det var naturlig at kong Birgers list mot hertugene da han lurte sine brødre til et gjestebud i Nyköping i desember 1317 (som muligens førte til deres død) ville føre til at Mats Kettilmundsson sto blant de fremste i den folkereisning som kom i stand for enten å befri eller hevne brødrene. I spissen for mennene fra Vestergøtland rykket han inn mot Nyköping og beleiret byen, og ved midtsommertiden i 1318 ble han i Skara utnevnt av hertuginne Ingeborg til rikets drots og høvedsmann

Samme år dro han til Skåne og slo den 26. oktober ved Mjölkalånga den avsatte kongen Birgers danske forbundsfelle kong Erik Menveds hær. Den 11. november samme år forhandlet Mats Kettilmundsson og andre svensker i Roskilde om stillstand og fred med danskene. Deretter kunne han rette all oppmerksomhet mot Birger som befant seg på Gotland. Våren 1319 dro Mats med en flåte mot øya, men Birger hadde flyktet da den kom fram, skjønt Mats tok øya i besittelse for den svenske kronen.

Mats Kettilmundsson synes aldri å ha vært fristet til å gripe kronen for seg selv. Tvert imot arbeidet han for etablere Erik Magnusson av Södermanlands treårige sønn, Magnus Eriksson, på den svenske kronen. Den unge Magnus hadde ved sin morfars død i mai 1319 også arvet den norske kronen. Med gutten i armene trådte han den 8. juli samme år inn for folket ved Morasteinen og gutten fikk kongsnavn. Ikke lenge etter, i alle fall før den 25. november 1319, synes det som om Mats Kettilmundsson la ned sitt embete som drots, men fortsatte å inneha en betydelig plass i riksrådet og blant kongens formyndere.

Han synes å ha sluttet seg til enkehertuginne Ingeborg for en tid, men deltok i 1322 i stormannsforeningen i Skara som var rettet mot henne. De siste årene av livet var han høvedsmann i Finland, hvor døde – antagelig i Åbo – i mai 1326).

Litteratur[rediger | rediger kilde]


Forgjenger:
 Birger Magnusson 
Sveriges riksforstandere
Etterfølger:
 Magnus Eriksson