Matrikkelen

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til: navigasjon, søk

Matrikkelen er et norsk offentlig register over fast eiendom, eiendomsgrenser, adresser og bygninger. Registeret forvaltes, driftes og utvikles av Kartverket, som også er sentral matrikkelmyndighet. Kommunene har ansvaret for å oppdatere matrikkelen. Matrikkelen ble innført kommune for kommune i perioden fra desember 2007 til april 2009 ved at registerinformasjon fra GAB og kartdata fra DEK ble konvertert over. Registeret er hjemlet i matrikkelloven, som trådte i kraft 1. januar 2010, men også andre lover spiller inn.

Det finnes forskjellige klienter som kan brukes til matrikkelføring, inkludert en klient utviklet av Kartverket og som er fritt tilgjengelig for alle med direkte tilgang til matrikkelen.

Innsyn[rediger | rediger kilde]

Ifølge matrikkellovens § 29 har alle rett til innsyn i matrikkelen, men matrikkelen i seg selv kan ikke brukes direkte av hvem som helst. Ikke alle data kan nemlig utleveres til alle, så mellomliggende produkter og tjenester må filtrere vekk dette. Kartverket har en egen innsynsløsning kalt Se eiendom, men det finnes også andre innsynsløsninger ned til kommunale tjenester for enkeltkommuner.

Informasjon fra matrikkelen er tilgjengelig for partene i Norge digitalt.

Innhold[rediger | rediger kilde]

Matrikkelenheter[rediger | rediger kilde]

Det finnes fem typer matrikkelenheter i matrikkelen: grunneiendommer, festegrunner, anleggseiendommer, eierseksjoner og jordsameier. Disse identifiseres med et matrikkelnummer bestående av gårdsnummer og bruksnummer, og eventuelt festenummer (for festegrunner) og seksjonsnummer (for eierseksjoner). Matrikkelnummer er unikt innenfor en kommune og kan ikke gjenbrukes.

Mens tekstlig informasjon og kartdata tidligere ble ført i to forskjellige systemer, henholdsvis GAB og DEK, så har matrikkelen integrert dette i ett system. Kartdataene består av teiger, som er sammenhengende stykker land avgrenset av teiggrenser angitt ved teiggrensepunkter. Teiger kan ikke overlappe hverandre, men kan ligge inni hverandre, og danner et for det meste sammenhengende lappeteppe for hele landet. Teiger kan tilhøre én eller flere matrikkelenheter, og en matrikkelenhet kan består av flere teiger. Noen teiger tilhører ikke noen matrikkelenhet i det hele tatt. Anleggseiendommer kan istedenfor eller i tillegg til teiger ha anleggsprojeksjonsflater, som kan overlappe teiger og hverandre da de ikke ligger på bakken, men under overflaten, over bakken eller til vanns. Det samme gjelder eierseksjoner på anleggseiendommer.

Registerdelen består blant annet av bruksnavn, opprettelsesdato, eierforhold og en oversikt over forretninger hvor matrikkelenheten har vært involvert. Forretninger er noe som må utføres ved de aller fleste endringer av en matrikkelenhet og dens teiger. Eksempler på forretninger er fradelingsforretning, seksjonering, opprettelse av festegrunn og sammenføyning.

På matrikkelenheter kan det være registrert grunnforurensinger (fra Klima- og forurensningsdirektoratet og Forsvarsbygg) og kulturminner (fra Askeladden).

Adresse[rediger | rediger kilde]

Matrikkelen inneholder to typer adresser: vegadresser og matrikkeladresser. Vegkonseptet ble tidligere kalt gate både i tidligere versjoner av matrikkelen og i forløperen GAB.

For å kunne registrere vegadresser, må først selve vegen registreres i matrikkelen. Veger registreres med adressekode og adressenavn, samt en offisiell forkortelse av adressenavnet dersom dette er lenger enn 22 tegn. Alle disse tre er hver for seg unike innenfor en kommune og en veg tilhører bare én kommune. Geometri for vegen lagres ikke i matrikkelen, men i Vbase.

Selve vegadressene består av knytning til en veg, samt husnummer og eventuelt bokstav. Disse tre tingene gjør adressen unik, men mennesker forholder seg normalt bare til adressenavn, husnummer og bokstav, som ikke nødvendigvis er unikt på landsbasis.

Matrikkeladresser er noe som benyttes der vegadressering ikke har blitt innført. En slik adresse benytter matrikkelnummeret til matrikkelenheten den ligger på for å identifisere adressen. Seksjonsnummer er ikke med, da adresser ikke kan knyttes til eierseksjoner. Dersom det er flere matrikkeladresser på samme matrikkelenhet, så får de tildelt undernummer for å skille dem fra hverandre. Et eksempel på en matrikkeladresse med gårdsnummer, bruksnummer og undernummer vil således være 1/23-1.

Felles for alle adresser er at de har et koordinatpar for stedfesting, samt knytning til matrikkelenheten de ligger på. Adressen blir også automatisk og obligatorisk knyttet til en grunnkrets, en valgkrets, et postnummerområde og et kirkesogn. I tillegg kan adressen knyttes til andre kretstyper som skolekrets og tettsted. For at dette skal virke må geometri for kretsene lastes inn i matrikkelen.

Videre kan adressene ha et adressetilleggsnavn som inngår i den offisielle adressene. Dette er enten navnet på eiendommen, et bygg, en institusjon, eller en kombinasjon. Adressetilleggsnavn har også en offisiell kortutgave dersom den fulle lengden overskrider 25 tegn.

Bygg[rediger | rediger kilde]

Bygninger har et bygningsnummer som identifiserer dem unikt på landsbasis. Nye bygninger skal registreres allerede når de er under planlegging og forblir registrert etter at de er revet. Nåværende status registreres, samt en historikk. Bygninger får også angitt koordinatene til et representasjonspunkt. Annen geometri, som for eksempel grunnplan, registreres ikke i matrikkelen. Av andre sentrale data kan nevnes etasjer, bruksenheter og diverse arealopplysninger. Disse dataene er gjerne mangelfulle for eldre bygninger.

I tillegg til bygninger, registreres også bygningsendringer. Dette kan være tilbygg, påbygg eller andre ombyggninger. Bygningsendringer inneholder stort sett de samme dataene som selve bygningene, men her representerer dataene en endringene. Når bygningsendringen ferdigstilles, blir disse endringene automatisk lagt på bygningen. Bygningsendringer identifiseres med bygningsnummeret til bygningen de gjelder for og et tilhørende løpenummer.

Etasjer identifiseres med en etasjeplankode, som består av én bokstav, og et tosifret etasjenummer. De forskjellige etasjeplanene er kjeller, underetasje, hovedetasje og loft.

Bruksenheter er selvstendige deler av en bygning som brukes til et spesifikt formål. Dette kan for eksempel være en bolig/leilighet eller et kontorlokale. Bruksenheter identifiseres med etasjeplankode og etasjenummer fra etasjen, pluss ytterligere to siffer som er et løpenummer internt på etasje. For bruksenheter registreres blant annet antall rom og bruksareal.

Bygninger kan være registrert som SEFRAK-objekter og/eller kulturminner i Askeladden (kulturminnedatabase).

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]