Massoud Ashkar
| Massoud Ashkar | |||
|---|---|---|---|
| Født | 1956 | ||
| Død | 11. jan. 2021 | ||
| Beskjeftigelse | Politiker | ||
| Nasjonalitet | Libanon | ||
Massoud «Poussy» Ashkar (arabisk: ماسعود اچکر ; født i Libanon, død 11. januar 2021 i Beirut[1]) var en maronittisk libanesisk politiker.
Biografi[rediger | rediger kilde]
Han stod president Bashir Gemayel nær, og senere var han med på å grunnlegge Forces Libanaises (Al Qouwat al Lubnania).[2][3] Under krigshandlingene i Beirut var han kjent som «Poussy», og ledet de militære operasjoner i bydelen Achrafieh[4] mellom 1975 og 1986.[5][6][7]
Han stilte tre ganger til valg som uavhengig kandidat til det libanesiske parlamentet, alle ganger i maronittenes valgkrets i Beirut. I 2000 stilte han som uavhengig kandidat med støtte fra motstandere av den syriske okkupasjon og dermed i opposisjon mot især Rafiq Hariri, Nabih Berri og Walid Jumblat. I 2009[3] og i 2018 stod han på listen til Forandrings- og Reform-blokken ledet av Den frie patriotiske strømning (التيار الوطني الحر, at-Tayyār al-Waṭanī al-Horr) grunnlagt av president Michel Aoun. Han lyktes ikke i å bli innvalgt. I 2009 var det istedet Nadim Gemayel (sønn av Bashir Gemayel) som ble valgt, som etterfølger av sin mor Solange Gemayel som var blitt valgt i 2005). Nadim Gemayel ble gjenvalgt i 2018.
Han var sterkt engasjert i sosialt arbeid.
Han ble behandlet på Rizk-sykehuset i Beirut og døde den 11. januar 2021 av covid-19.[8]
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ^ «Achrafieh rend un dernier hommage à Massoud Achkar». L'Orient-Le Jour. 12. januar 2021. Besøkt 12. januar 2021.
- ^ «Massoud “Poussy” Achkar, one of the founding members of the Lebanese Forces militia and a parliamentary candidate in the 2018 elections on the FPM-allied list in East Beirut, died early this morning at Rizk Hospital, where he had been hospitalized with a severe case of COVID-19». L'Orient Today. 11. januar 2021. Besøkt 12. januar 2021.
- ^ a b «Massoud Achkar : L’armée est capable d’assurer la sécurité sur tout le territoire». L'Orient-Le Jour. 5. april 2018. Besøkt 12. januar 2021. «Massoud Achkar, candidat indépendant au siège maronite de Beyrouth I sur la liste du CPL.»
- ^ Alain Ménargues (2004). Les secrets de la guerre au Liban: du coup d'Etat de Bachir Gémayel aux massacres des camps palestiniens. Albin Michel. s. 281. ISBN 978-2-226-12127-1.
- ^ Libnanews, Newsdesk. «Liban/Coronavirus: le héros d’Achrafieh Massoud el-Achkar dans un état grave». libnanews.com (fransk). Besøkt 11. januar 2021.
- ^ «Ils ont dit... à propos du décès de Massoud Achkar». L'Orient-Le Jour. 12. januar 2021. Besøkt 12. januar 2021.
- ^ «Lebanon’s civil war was ‘futile’, ex-fighters say 40 years on | Samar Kadi». The Arab Weekly (engelsk). 24. april 2015. Besøkt 12. januar 2021. «“War is a bitter drink,” said Massoud Ashkar, a former fighter with the Christian Lebanese Forces, but he did not wish even his “arch enemy to taste” it. | “One lesson that we learned from this war is that we have to live together, and every day I pray a hundred times that the days of the war do not come back,” Ashkar told The Arab Weekly»
- ^ «Massoud Achkar n’est plus, Achrafieh pleure un de ses héros». L'Orient-Le Jour. 11. januar 2021. Besøkt 11. januar 2021.