Massehysteri

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi

Innen sosiologi og psykologi er massehysteri et fenomen som oppstår på grunn av kollektive trusselillusjoner - ekte eller innbilte. Slike illusjoner skapes gjerne ved hjelp av ryktespredning og frykt.[1][2]

En vanlig type massehysteri oppstår når en gruppe mennesker mener at de lider av en dødelig smittsom sykdom.[3] Dette er noen ganger referert til som epidemihysteri.[4]

Middelalderen[rediger | rediger kilde]

  • I henhold til et tilfelle som ble beskrevet av en forfatter i 1784, skal en nonne som levde i et tysk kloster på 1400-tallet, ha begynt å bite sine medsøstre. Slik atferd spredte seg snart gjennom andre klostre i Tyskland, Nederland og Italia.[5]
  • I henhold til J. F. Hecker ' s 1844 bok: Epidemier i Middelalderen, forekommer sitater fra en ikke navngitt medisinsk lærebok om en nonne som uforklarlig begynte å mjaue som en katt. Det gikk ikke lang tid før andre nonner også begynte å mjaue på samme måte, slik at folk rundt ble hysteriske. Fenomenet stoppet ikke før nonnene ble truet med pisking.[6]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Wolf, M. (1976). Witchcraft and Mass Hysteria in Terms of Current Psychological Theories, (are caused by the use of medical/experimental delusions). Journal of Practical Nursing and Mental Health Services 14: 23–28.
  2. ^ Bartholomew, Robert E. (2001). Little Green Men, Meowing Nuns and Head-Hunting Panics: A Study of Mass Psychogenic Illness and Social Delusion. McFarland & Company.
  3. ^ Bartholomew, Robert E. (mai–juni 2000). «Mass Delusions and Hysterias: Highlights from the Past Millennium». Committee for Skeptical Inquiry. 24 (3).  Sjekk datoverdier i |dato= (hjelp)
  4. ^ Mass, Weir E. "Mass sociogenic- illness." CMAJ 172 (2005): 36. Web. 14 Dec. 2009.
  5. ^ Zimmermann, Johann Georg. Über die Einsamkeit (tysk). 2. Leipzig: Weidmanns Erben und Reich. 
  6. ^ Hecker, J. F. (1844). The Epidemics of the Middle Ages (First utg.). s. 118. 

Rykte