Masha Gessen

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Masha Gessen
Født13. jan. 1967[1][2]Rediger på Wikidata (57 år)
Moskva[1]
BeskjeftigelseJournalist, skribent, aktivist, oversetter, politisk aktivist Rediger på Wikidata
Utdannet vedMoscow State School 57
FarAlexander Borisovich Gessen
MorYelena Samuilovna Minkina
SøskenKeith Gessen
NasjonalitetSovjetunionen (–1991) (avslutningsårsak: oppløsningen av Sovjetunionen)
Russland[3]
USA[3]
Utmerkelser
6 oppføringer
Tucholskyprisen (2013)[4][5]
National Book Award for Nonfiction (2017)[6]
Leipzigs bokpris for europeisk forståelse (2019)
Guggenheim-stipendiet (2017)[7]
Hannah Arendt-prisen (2023)[8][9]
Wallenbergmedaljen (2015)[10]
Masha Gessen på Commons

Masha Gessen (født 1967) er en russisk og amerikansk[11][12] journalist og forfatter særlig kjent for dekning av russisk politikk og historie.[13]

Liv og virke[rediger | rediger kilde]

Gessen har jødisk familiebakgrunn[14] og hun utvandret til USA med familien i 1981. På 1980-tallet arbeidet hun som journalist med fokus på Sovjetunionen under perestrojka og glasnost.

I 1994 reiste hun Russland og arbeidet der som journalist.

I 2013 reiste hun tilbake til USA på grunn av faren for å miste sitt adopterte barn under russiske regler for utenlandske homofiles rett til å adoptere. Hun skriver for The New Yorker.[15][16] Gessen mener at russiske regimet under Vladimir Putin har blitt totalitært.[17][18]

Hun har gitt ut 12 bøker blant annet The Future Is History: How Totalitarianism Reclaimed Russia (tildelt National Book Award)[13][17] og The Man Without a Face: The Unlikely Rise of Vladimir Putin.[19]

Gessen beskriver Mikhail Gorbatsjov som grunnleggende sett en apparatsjik, en mann av Sovjetunionen.[20]

Gessen skriver i biografien om Vladimir Putin (The Man Without a Face: The Unlikely Rise of Vladimir Putin, 2012; norsk utgave Putin: Mannen uten ansikt, Gyldendal) at Putin har svindlet til seg flere millioner gjennom offentlige kontrakter og senere fikk penger fra oligarker til å bygge et palass ved Svartehavet. Gessen mener Putin har en sykelig trang å ville ha det andre har. Gessen beskriver Putin som sosialt kompetent med evne til å sjonglere ulike roller. Gessen hevder at Putin (eller hans kamerater) utførte terrorhandlinger på 1990-tallet for å gjøre ham mer populær. Gessen mener at Putin er en KGB-ramp som ble omstilt til mafiagudfar som ikke skilte mellom statens interesser og egne private interesser.[21][22]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ a b Internet Movie Database, IMDb-ID nm3426540, besøkt 16. februar 2022[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ Munzinger Personen, Munzinger IBA 00000031599, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ a b www.newyorker.com[Hentet fra Wikidata]
  4. ^ Swedish PEN Club, «Tucholskypriset», besøkt 26. november 2022[Hentet fra Wikidata]
  5. ^ www.literaturfestival.com[Hentet fra Wikidata]
  6. ^ www.nationalbook.org[Hentet fra Wikidata]
  7. ^ Guggenheim Fellows database, Guggenheim fellows ID masha-gessen[Hentet fra Wikidata]
  8. ^ www.nw.de[Hentet fra Wikidata]
  9. ^ besøkt 17. desember 2023[Hentet fra Wikidata]
  10. ^ wallenberg.umich.edu, besøkt 2. februar 2024[Hentet fra Wikidata]
  11. ^ «For Masha Gessen, Putin is a mafia godfather – DW – 03/20/2019». dw.com (engelsk). Besøkt 7. oktober 2023. «Gessen is a dual US and Russia citizen. In 2013, as she faced the prospect of losing her son following restrictions to the rights of foreign gay couples to adopt children, she and her family emigrated once again.» 
  12. ^ Chotiner, Isaac (24. mai 2023). «Why Masha Gessen Resigned from the PEN America Board». The New Yorker (engelsk). ISSN 0028-792X. Besøkt 7. oktober 2023. «Gessen is a citizen of both the United States and Russia.» 
  13. ^ a b Schmeidel, Stacey. «Presidential Colloquium: Author Masha Gessen». Smith College (engelsk). Besøkt 2. september 2022. 
  14. ^ Gessen, M. (2016). Where the Jews aren't: The sad and absurd story of Birobidzhan, Russia's Jewish Autonomous Region. Schocken/Knopf Doubleday, s.3-5.
  15. ^ «Transcript: Ezra Klein Interviews Masha Gessen». The New York Times (engelsk). 11. mars 2022. ISSN 0362-4331. Besøkt 2. september 2022. «Masha Gessen covers Russia for The New Yorker and has been doing remarkable reporting from Ukraine and Russia alike» 
  16. ^ Rennefanz, Sabine (1. september 2022). «Michail Gorbatschow: Der Moskauer Ikarus». Der Spiegel (tysk). ISSN 2195-1349. Besøkt 2. september 2022. 
  17. ^ a b «The Future Is History by Masha Gessen review – Putin and Homo Sovieticus». the Guardian (engelsk). 18. november 2017. Besøkt 2. september 2022. 
  18. ^ Welle (www.dw.com), Deutsche. «Masha Gessen depicts Russia's slide to totalitarianism under Putin | DW | 20.03.2019». DW.COM (engelsk). Besøkt 2. september 2022. 
  19. ^ Baker, Peter (1. august 2022). «Who Is Vladimir Putin?». The New York Times (engelsk). ISSN 0362-4331. Besøkt 2. september 2022. 
  20. ^ Gessen, Masha (31. august 2022). «Mikhail Gorbachev, the Fundamentally Soviet Man». The New Yorker (engelsk). Besøkt 2. september 2022. 
  21. ^ Dagens Næringsliv, 19. mars 2022, s. 66
  22. ^ Burgo, Joseph (15. april 2014). «Vladimir Putin, Narcissist?». The Atlantic (engelsk). Besøkt 10. mars 2022. 
Hentet fra «https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Masha_Gessen&oldid=23877489»