Maryon Pittman Allen

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
Maryon Pittman Allen
Maryon pittman allen.jpg
Født30. november 1925
Meridian
Død23. juli 2018 (92 år)
Birmingham
Ektefelle Joshua Mullins (skilt)
James B. Allen (hans død)
Utdannet ved University of Alabama
Beskjeftigelse Politiker, journalist
Parti Det demokratiske parti
Nasjonalitet USA
Senator for Alabama
8. juni – 7. november 1978
ForgjengerJames B. Allen
EtterfølgerDonald W. Stewart

Maryon Pittman Allen (født 30. november 1925 i Meridian i Mississippi, død 23. juli 2018) var en amerikansk journalist som var senator fra Alabama i fem måneder i 1978, etter at ektefellen, senator James B. Allen, døde mens han fortsatt var i senatet.

Tidlig liv[rediger | rediger kilde]

Maryon Pittman ble født i Meridian i Mississippi den 30. november 1925. Året etter flyttet familien til Birmingham i Alabama, hvor hennes far etablerte en traktorforhandlerforretning. Hun vokste opp der og gikk på offentlig skole. Fra 1944 til 1947 studerte hun journalistikk ved University of Alabama, men tok ikke avsluttende eksamen.

I 1946 giftet hun seg med Joshua Mullins mens hun fortsatt var student. Paret hadde tre barn, som forsatt var små da ekteskapet i 1959 endte i skilsmisse.[1][2][3]

Pittman begynte å arbeide etter skilsmissen, først som en forsikringsagent og senere som redaktør for kvinneseksjonene i fem ukeaviser i Birmingham-området. Den erfaringen førte til en jobb som stabsskribent for Birmingham News. Det var som en del av denne jobben at hun kom til å treffe James «Jim» Allen, da viseguvernør av Alabama, i 1964 da hun intervjuet ham om en tale han hadde holdt for Alabama Federation of Women’s Clubs. Allen var enkemann med to barn. De to ble tiltrukket av hverandre og giftet seg i august 1964.[2][3]

Politisk ektefelle[rediger | rediger kilde]

Som følge av sitt andre ekteskap ble Maryon Pittman Allen en politisk kone. Som viseguvernør måtte Jim Allen presidere over Alabama State Senate i en spesialsesjon av statens lovgivende forsamling som Guvernør George C. Wallace hadde kalt for tre dager før bryllupet. I en avisartikkel utgitt kort tid deretter skrev hun at den spesialsesjonen resulterte i at paret hadde «de mest offentlige, hvetebrødsdagene i historien».[4]

I 1967, samme år som hennes manns periode som viseguvernør var over, oppdaget Maryon Allen at hun hadde tuberkulose og fikk flere måneder med behandlingen. Året etter skrev hun en serie av artikler for aviser i Alabama hvor hun beskrev sine erfaringer. Hennes artikler beskrev omsorgsprogrammer i Alabamas sykehus og oppfordret leserne til å ta tuberkulinprøver og få tatt røntgen av brystet.[5][6][7]

I 1968 vant Jim Allen valget til United States Senate. Når han ble innsatt i januar 1969 fulgte Maryon ham til Washington, DC. Hun fortsatte å arbeide som journalist og skrev en syndriket nyhetspalte ved navn «The Reflections of a News Hen» (refleksjoner av en nyhetshøne) for aviser i Alabama.[2][3] Spalten vant Alabama Press Association awards for «best original column».[3]

United States Senate[rediger | rediger kilde]

Jim Allen døde plutselig den 1. juni 1978, etter et hjerteinfarkt. En uke senere, den 8. juni 1978, utnevnte Alabamas guvernør George Wallace Maryon Allen til å etterfølge hennes ektemann i Senatet.[2]

I Senatet, ble hun tildelt to av komiteene som hennes mann hadde tjent, rettsvesenet og Landbruk, ernæring og skogbruk, men var mislykket i sitt forsøk til å bli utnevnt til Rules and Administration Committee.[2] Hun var den første kvinnen som tjenestegjorde på Senate Judiciary Committee.[8]

I oktober 1978 stemte hun for et forslag som tillot amerikanske delstater som hadde ratifisert Equal Rights Amendment (ERA) slik at de kunne trekke tilbake sin ratifisering. På den tiden hadde 35 stater ratifisert ERA, tre færre enn det antall stater som måtte ratifisere ERA før mars 1979 slik at ERA kunne bli tillagt Grunnloven. Forslaget om å tillate stater å trekke sin ratifisering klarte ikke å få majoriteten av stemmene, og Senatet fulgte Representantenes hus i å stemme for å gi statene tre tilleggsår til å ratifisere Equal Rights Amendment, men ingen flere stater ratifiserte den, så ERA ble ikke en del av USAs grunnlov.[2]

Etter utnevnelsen til Senatet bestemte Allen seg for å bli en kandidat til suppleringsvalget i november 1978 for de resterende to årene av hennes ektefelles Senatsperiode. Guvernør Wallace var forventet å stille til valg for å få senatssetet, men han bestemte seg for å ikke stille til valg, noe som gjorde Allen til favoritten til å vinne. Dog, fikk hun alvorlige skader på hennes offentlige image etter Washington Post publiserte et intervju hun hadde gitt til reporteren Sally Quinn. Quinn siterte uttalelser fra Allen som virket kritiske til guvernør Wallace og hans kone Lurleen Wallace. Allen sa at Quinn hadde forvrengt hennes uttalelser, men kommentarene fremmedgjorde mange Alabamans, og noen spurte henne vurdering i å sitte i et intervju med The Post, som konservative anså å være en liberal publikasjon. Hun vant med simpelt flertall den 5. september 1978, det demokratiske primærvalget, med 44 prosent av stemmene, men klarte ikke å vinne et rent flertall som var nødvendig for å unngå en andre valgomgang. Den andre valgomgangen ble avholdt den 26. september, tapte hun til State Senator Donald W. Stewart med mer enn 120 000 stemmer. Stewart gikk videre og vant hovedvalget 7. november, og Allen forlot Senatet neste dag.[2][3]

I løpet av sine periode i Senatet var Maryon Allen en av kun to kvinner i Senatet. Den andre kvinnen var Senator, Muriel Humphrey, som hadde blitt utnevnt i januar 1978 for å fylle den ledige plassen som oppstod når hennes ektefelle, Hubert Humphrey, døde. Muriel Humphrey også forlot Senatet i november 1978, øyeblikkelig etter valget av en etterfølger.[9]

De siste årene[rediger | rediger kilde]

Etter slutten på hennes korte tjenesteperiode i Senatet arbeidet Allen i en periode som spaltist for The Washington Post.[1] Senere returnerte hun til Alabama, og utføre PR-arbeid for en antikkforhandler og auksjonshus i Birmingham, hvor hun fortsatt bor.[2][3]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ a b «Biografi» (engelsk). Amerikas forente staters kongress' biografiske kartotek. 
  2. ^ a b c d e f g h «Maryon Pittman Allen», Women in Congress (Office of the Clerk of the U.S. House of Representatives), arkivert fra originalen on januar 1, 2012, https://web.archive.org/web/20120101061845/http://womenincongress.house.gov/member-profiles/profile.html?intID=3, besøkt March 3, 2012 
  3. ^ a b c d e f Elbert L. Watson (15. februar 2011), «Maryon Pittman Allen», Encyclopedia of Alabama, http://encyclopediaofalabama.org/face/Article.jsp?id=h-2953 
  4. ^ «Allen's Widow is Named to Senate», New York Times, June 9, 1978, http://query.nytimes.com/mem/archive/pdf?res=FA0B14FE3B5513728DDDA00894DE405B888BF1D3 
  5. ^ Maryon Pittman Allen (January 2, 1968), «Shocking When You're Victim», The Tuscaloosa News, http://news.google.com/newspapers?id=MA4fAAAAIBAJ&sjid=LZsEAAAAIBAJ&pg=2543,178929&dq=maryon-pittman-allen+tuberculosis&hl=en 
  6. ^ Maryon Pittman Allen (January 4, 1968), «TB Stealthy, Don't Let It Surprise You», Gadsden Times (Gadsden, Alabama), http://news.google.com/newspapers?id=xasfAAAAIBAJ&sjid=9NYEAAAAIBAJ&pg=5526,1054779&dq=maryon-pittman-allen&hl=en 
  7. ^ Maryon Pittman Allen (January 13, 1968), «TB Victims Prepared for New Careers», Gadsden Times (Gadsden, Alabama), http://news.google.com/newspapers?id=xqsfAAAAIBAJ&sjid=9NYEAAAAIBAJ&pg=1278,1402955&dq=maryon-pittman-allen+tuberculosis&hl=en 
  8. ^ «Historical Essay: Assembling, Amplifying, and Ascending», Women in Congress (Office of the Clerk of the U.S. House of Representatives), arkivert fra originalen on 2012-12-12, https://web.archive.org/web/20121212070510/http://womenincongress.house.gov/historical-essays/essay.html?intID=5&intSectionID=25, besøkt 4. mars 2012 
  9. ^ «Women Representatives and Senators by Congress, 95th Congress, 1977–1979», Women in Congress (Office of the Clerk of the U.S. House of Representatives), arkivert fra originalen on mars 23, 2012, https://web.archive.org/web/20120323030602/http://womenincongress.house.gov/historical-data/representatives-senators-by-congress.html?congress=95, besøkt March 4, 2012