Mary Rowlandson

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Mary (White) Rowlandson
Mary Rowlandson fra A Narrative of the Captivity, Sufferings and Removes of Mrs. Mary Rowlandson, Boston: Nathaniel Coverly, 1770
FødtMary White
ca. 1637
Somerset, England
Død5. januar 1711
Massachusetts Bay-kolonien
BeskjeftigelseSkribent, selvbiograf Rediger på Wikidata
NasjonalitetDe tretten koloniene (USA)
SpråkEngelsk[1]
SjangerFangefortellinger
Notable verkA Narrative of the Captivity and Restoration of Mrs. Mary Rowlandson
Påvirket avBibelen
PåvirketJames Fenimore Cooper, Ann Bleecker, o.a.

Mary (White) Rowlandson (født ca. 1637, død 5. januar 1711) var en kvinne fra kolonitidens Amerika som ble tatt til fange av indianere i løpet av den såkalte kong Philips krig og satt 11 uker som fange før hun ble løslatt. Etter frigivelsen skrev hun en bok om sin erfaring som indianerfange, The Sovereignty and Goodness of God: Being a Narrative of the Captivity and Restoration of Mrs. Mary Rowlandson (Guds overhøyhet og godhet: En fortelling om fangenskapen og tilbakelevering av fru Mary Rowlandson), som er betraktet som et vesentlig verk innenfor den amerikanske litterære sjangeren fangefortellinger.

Biografi[rediger | rediger kilde]

Mary White ble født en gang rundt 1637 i Somersetshire i England som femte av åtte barn til John og Joan West White av South Petherton. Familien forlot England en gang før 1650, og bosatte seg først ved Salem i Massachusetts Bay-kolonien og flyttet i 1653 til Lancaster ved grenselandet i Massachusetts. Der giftet hun seg med presten Joseph Rowlandson, sønn av Thomas Rowlandson av Ipswich i Connecticut i 1656. Fire barn ble født mellom 1658 og 1669 hvor den første datteren døde som barn.[2]

Stedet hvor Rowlandsons ble tatt til fange ved Lancaster i Massachusetts.

Ved soloppgang den 10. februar 1675[3] under den såkalte kong Philips krig kom Lancaster under angrep fra indianere fra stammene wampanoagfolket, nipmucfolket og narragansettfolket. Rowlandson og hennes tre barn, Joseph, Mary og Sarah, var blant de som ble tatt som gisler. I mer enn 11 uker og fem dager[4] ble hun og hennes barn tvunget til følge med indianerne mens de flyktet gjennom villmarken for å unnslippe kolonistenes milits.[5] Hun fortalte senere hvor hardt og vanskelig forholdene var under hennes fangenskap for alle. Den 2. mai 1675 ble hun løslatt for løsepenger bestående av 20 pund som var blitt samlet sammen av kvinner i Boston i en offentlig subskripsjon, og betalt av John Hoar fra Concord ved Redemption Rock i Princeton i Massachusetts.

I 1677 flyttet prost Rowlandson sin familie til Wethersfield i Connecticut hvor han ble installert som prest i april dette året. Han døde i Wethersfield i november 1678. Kirkens ledere ga hans enke en pensjon på 30 pund i året. Mary Rowlandson og hennes barn flyttet til Boston hvor hun skrev sin fangefortelling. Det ble utgitt i Cambridge i Massachusetts i 1682 og i London det samme året. Historikere har tradisjonelt antatt at Rowlandson var død før hun hennes fortelling ble utgitt (Vaughn, 32), men faktisk levde hun i flere år etter. Den 6. august 1679 giftet hun seg med kaptein Samuel Talcott, og tok hans etternavn. Hun døde til sist den 5. januar 1711 og overlevde sin ektefelle med over 18 år.[6]

Guds overhøyhet og godhet[rediger | rediger kilde]

Førsteutgaven (1682) av tittelsiden til Rowlandsons fangefortelling.

Etter at Rowlandson kom fri fra fangenskapet skrev hun en fortelling om sitt fangenskap ved å fortelle sin reise i tyve adskilte, Removes, «fjernelser», eller reiser. I løpet av angrepet på Lancaster ble hun vitne til drapene på venner og familie, en del kledd nakne og kappet opp i biter. Etter at hun ble tatt til fange reiste hun sammen med sitt yngste barn Sarah, og led under sult og depresjon på vegen til en indiansk landsby. Sarah, da 6 år og fem måneder, døde kort tid etter at de hadde kommet fram til landsbyen. Hun og hennes andre barn ble holdt adskilt og solgt som eiendeler fram til hun til sist ble gjenforent med sin ektemann. I løpet av fangenskapet søkte Rowlandson trøst og rettledning fra Bibelen. Teksten i fangefortellingen er fylt med tekster og referanser til Bibelen som beskrev forhold som tilsvarte eller lignet på hennes egne.

Mary Rowlandsons bok ble en bestselger i sin tid og kom ut i fire utgaver i løpet av et år. Spenningene og stridighetene mellom kolonistene og de innfødte indianerne, særlig i kjølvannet av kong Philips krig, var en kilde til engstelse. Folk fryktet å miste forbindelsen med sitt eget samfunn. De hadde stor undring på erfaringene til en som hadde vært «på den andre siden» som indianerfange, og deretter kommet tilbake til kolonistenes samfunn. Mange lesende engelske mennesker var allerede kjent med fangefortellinger til britiske sjøfolk og andre som var tatt til fange utenfor Nord-Afrika og i Midtøsten.[7]

Hennes bok skaffet Rowlandson en viktig plass i historien til amerikansk litteratur. Hennes bok er hyppig sitert som et eksempel på en fangefortelling, en betydningsfull amerikansk litterær sjanger som ble benyttet av romanforfattere som blant annet James Fenimore Cooper, Ann Bleecker, John Williams, og James Seaver. På grunn av Rowlandsons nære møte og kjennskap med sine indianske fangevoktere, er hennes bok også interessant for dens beskrivelse og behandling av kulturell nærkontakt. Til sist, dens bruk av litterære virkemidler som den selvbiografiske, bibelsk typelære, og dens hyllest til jeremiaden, det vil si en forfatters bitre klager på samfunnets tilstand og moral, og med et profeti om samfunnets kommende undergang, bidrar til moderne lesere å forstå det nå forgangne puritanske sinnelag.

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ http://data.bnf.fr/ark:/12148/cb125552301; Autorités BnF; besøksdato: 10. oktober 2015; BNF-ID: 125552301.
  2. ^ Waldrup, Carole Chandler (1999): Colonial Women: 23 Europeans Who Helped Build a Nation, Jefferson, NC: McFarland, ISBN 0-7864-0664-X. s. 168
  3. ^ Rowlandson, Mary (1682): Narrative of the captivity and Restoration of Mrs. Mary Rowlandson
  4. ^ Neubauer, Paul (Januar 2001): «Indian Captivity in American Children's Literature: A Pre-Civil War Set of Stereotypes» i: The Lion and the Unicorn 25 (1), s. 70
  5. ^ Deler av territoriet er i dag innenfor skogsområdet Mount Grace State Forest.
  6. ^ Derounian-Stodola, Kathryn Zabelle og James Arthur Levernier (1993): The Indian Captivity Narrative, 1550-1900, New York: Twayne Publishers, ISBN 0-8057-7533-1. s. 97
  7. ^ Colley, Linda (2003): Captives: Britain, Empire, and the World, 1600-1850, New York: Pantheon Books, ss. 12-17

Se også[rediger | rediger kilde]

Litteratur[rediger | rediger kilde]

  • Lepore, Jill (1998): The Name of War: King Phiip's War and the Origins of American Identity, New York: Alfred A. Knopf
  • McMichael, George (red.) (1989): Anthology of American Literature, 1, New York: Macmillan, ISBN 0-02-379621-9
  • Philbrick, Nathaniel (2006): Mayflower: A Story of Courage, Community, and War, New York: Viking Penguin, ISBN 0-670-03760-5

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]