Mary Anderson (skuespiller, født 1859)

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Mary Anderson
FødtMary Antoinette Anderson
28. juli 1859[1][2]Rediger på Wikidata
Sacramento (California)
Død29. mai 1940[3]Rediger på Wikidata (80 år)
Broadway (England)[3]
BeskjeftigelseSkuespiller, teaterskuespiller, filmskuespiller, skribent Rediger på Wikidata
NasjonalitetUSA
Signatur
Mary Andersons signatur
Mary Anderson på Commons

Mary Antoinette Anderson (født 28. juli 1859 i Sacramento i California i USA, død 29. mai 1940 i Broadway i West Midlands i England) var en amerikansk skuespiller.

Hun debuterte som scenekunstner i 1875. Fra 1885 gjorde hun også suksess i England, blant annet som Julie i Romeo og Julie, som ble regnet som en av hennes glansroller.[trenger referanse]

Liv og virke[rediger | rediger kilde]

Bakgrunn[rediger | rediger kilde]

Mary Anderson var datter av Charles Henry Anderson, en new yorker utdannet ved University of Oxford, og hans hustru Antonia Leugers, som ble gjort arveløs av sin katolske familie etter at paret hadde rømt til California for å gifte seg.[trenger referanse]

Kort etter Marys fødsel flyttet ekteparet til Louisville i Kentucky, der faren gikk med i sørstatshæren og kjempet i den amerikanske borgerkrigen. Han falt i kampen ved Mobile da Mary Anderson var tre år gammel.

Mary fikk skolegang i ursulinernes klosterskole og så ved den katolske High School for jenter, Presentation Academy, i Louisville. Bortsett fra at hun hadde en brennende interesse for William Shakespeares verker, var hun ingen flittig elev.[trenger referanse] Fjorten år gammel reiste hun, med støtte fra stefaren, til New York for å ta timer hos skuespilleren George Vandenhoff.[trenger referanse] Hos ham fikk hun sin eneste skolering i skuespillerfaget.[trenger referanse]

Teaterkarriere[rediger | rediger kilde]

I 1875 opptrådte Mary Anderson for første gang på teaterscenen, i en veldedighetsforestilling i Macauley’s Theatre i Louisville. Hun spilte Julie i Shakespeares Romeo og Julie. Manageren Barney Macauley så hennes talent og lot henne opptre én uke til i rollen som Julie; deretter fikk hun roller som Julia i The Hunchback (norsk: Den pukkelryggede) av Sheridan Knowles, som Bianca i Henry Hart Milmans Fazio, og i R. L. Sheils Evadne.

Mary Anderson

Videre engasjementer i St. Louis, New Orleans og ved John McCulloughs teater i San Francisco førte til en kontrakt med John T. Ford. I 1877 spilte hun Lady Macbeth i hans teater i Washington, D.C. og dro med denne forestillingen på en omfattende turné rundt i USA. Hun fikk et seksukers engasjement i Edward Bulwer-Lyttons The Lady of Lyons ved 5th Avenue Theatre i New York. Anmeldelsene spriket, men publikum var åpenbart mest enige med de mest positive og hun fikk tilnavnet «Vår Mary».[trenger referanse]

Det fulgte en tolv år lang karriere med ubrutte suksesser med regelmessige opptredener i New York og på turneer landet rundt. I 1879 bega hun seg på en reise til Europa, og der traff hun Sarah Bernhardt og Adelaide Ristori.

I 1883, etter å ha spilte hovedrollen i en amerikansk oppsetning av stykket Pygmalion av Galatea av W. S. Gilbert, dro hun til London og opptrådte ved Lyceum Theatre der. Hun hadde seks suksessrike år i England,[trenger referanse] og opptrådte ved Shakespeare Memorial Theatre i Stratford-upon-Avon. Under dette oppholdet ble hun kjent med forfatteren William Black.

I 1887 opptrådte hun i London i dobbeltrollen Perdita / Hermione i Vintereventyret (som første skuespillerinne som spilte begge rollene i samme oppsetning[trenger referanse]). Produksjonen ble oppført 160 ganger og ble også spilt i USA.[trenger referanse]

I 1889 hadde Mary Anderson et sammenbrudd på scenen i Washington. Hun oppløste sitt selskap og erklærte i en alder av 30 år at hun trakk seg tilbake fra scenelivet. Noen kommentatorer, særlig i britisk presse, tilskrev dette negative teateranmeldelser etter hennes tilbakekomst til USA.[4] Forfatterinnen Willa Cather gikk lenger enn dette, og mente at det var en særlig sårende kritikk fra en nær venn som hadde gått inn på henne.[5]

Fotografier fra opptredener[rediger | rediger kilde]

Videre livsløp[rediger | rediger kilde]

Mary Anderson fikk etter sammenbruddet beskjed om å søke ro, og hun reiste til England.[trenger referanse] I 1890 giftet hun seg med Antonio Fernando de Navarro, en amerikansk sportsmann av baskisk avstamning. De slo seg ned i Broadway i Worcestershire, der Anderson pleiet sine musikalske interesser og ble en kjent vertinne for en ansett krets av musikere, litterater og geistlige.[trenger referanse] Hun ble nevnt som modell for skikkelser i Lucia-romanene av Edward Frederic Benson, enten for sopranen Olga Bracely[6][7] eller for Lucia selv,[8][9] og som heltinnen i William Blacks roman The Strange Adventures of a House-Boat.

Hun lot seg ikke overtale til å vende tilbake til teateret, men var med på noen veldedighetsforestillinger til støtte for krigsinnsatsen under første verdenskrig, i Worcester, Stratford og London. I disse oppsetningene spilte hun blant annet Galatea, og opptrådte også som både Julia og Clarice i W. S. Gilberts stykke Comedy and Tragedy.[10]

Hun publiserte to erindringsbøker. I 1896 ga hun ut A Few Memories og i 1936 kom oppfølgeren A Few More Memories. I 1911 samarbeidet hun med Robert Smythe Hichens om å få satt hans roman The Garden of Allah opp på scenen i New York.

Ettermæle[rediger | rediger kilde]

Mary Anderson testamenterte en eiendom i Mount St. Francis i Indiana til fransiskanerkonventualene. Denne eiendommen ble senere til Mount Saint Francis Center for Spirituality, som rommer både hovedsetet for presteordenens Province of Our Lady of Consolation, og kunstnerkolonien Mary Anderson Center. I 1989 fikk den delen av motorveien US Route 150 som passerer eiendommen, navnet The Mary Anderson Memorial Highway.[11]

Huset og gården som Mary og Antonio Navarro kjøpte og utvidet i småbyen Broadway, Court Farm, er kjent for en særdeles fin edwardiansk hage.[12] Denne eiendommen overtok hennes sønn Toty de Navarro, som bodde der med sin hustru Dorothy, deres sønn Michael, og Dorothys venn fra Cambridge, Gertrude Caton Thompson. På samme måte som da Mary bodde der fylte hennes etterkommere ofte huset med besøkende kunstnere og musikere, som Myra Hess og en ung Jacqueline du Pré.[13]

Vurderinger[rediger | rediger kilde]

Ifølge oppslagsverket Oxford Dictionary of National Biography var Mary Anderson «en skuespillerinne med en stor ytre skjønnhet» (hun ble hyppig malt og fotografert, og bildene ble ofte brukt i reklame) med en «tydelig og uttrykksfull stemme».[trenger referanse] Encyclopædia Britannica tilføyer at hun også stod bak «et særdeles vellykket offentlighetsarbeid».[8] Kritikerne delte seg i to leirer: noen priste hennes kunst som mektig og bevegende, mens andre mente hun var for meget av en statue og innskrenket i sine uttrykksmuligheter (noe de mente var på grunn av mangelfull skolering). Men blant publikum nøt hun stor og langvarig popularitet.[14]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ FemBio-Datenbank, FemBio-ID 831, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ Social Networks and Archival Context, oppført som Mary Anderson (actress, born 1859), SNAC Ark-ID w61z4k5k, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ a b The Guardian, www.newspapers.com[Hentet fra Wikidata]
  4. ^ Return of Mary Anderson. In: New York Times, 7. oktober 1911
  5. ^ Bernice Slote (utg.): The Kingdom of Art: Willa Cather’s First Principles and Critical Statements. University of Nebraska Press, Lincoln 1966. Google Books
  6. ^ Mr Benson remembered in Rye, and the world of Tilling, Cynthia & Tony Reavell, 1984
  7. ^ The Papers of the Bibliographical Society of America, Contributor Adolf Carl von Noé, v.47 1953, University of Chicago Press
  8. ^ a b Anderson, Mary. I: Encyclopædia Britannica, 10. desember 2007
  9. ^ Dictionary of American Biography, The American Council of Learned Societies, Scribner, 1959
  10. ^ Obituary, Mme. de Navarro. I: The Times, 30. mai 1940
  11. ^ «INDOT: Memorial Highways and Bridges». INDOT. Arkivert fra originalen 15. desember 2010. Besøkt 20. januar 2010.  «Arkivert kopi». Arkivert fra originalen 15. desember 2010. Besøkt 29. april 2018. 
  12. ^ Willsdon, Clare A. P. (2012). «COUNTRY GARDENS: John Singer Sargent RA, Alfred Parsons RA, and their Contemporaries Broadway Arts Festival 2012» (PDF). http://broadwayartsfestival.com/wp-content/uploads/2013/10/BAF_40pp_catalogue_2012_LR.pdf. Broadway Arts Festival. Arkivert fra originalen (PDF) 31. oktober 2016. Besøkt 31. oktober 2016.  Ekstern lenke i |nettside= (hjelp)
  13. ^ Caton Thompson, Gertrude (1985). Mixed memoirs. Gateshead: Paradigm Press. s. 318. ISBN 0950610429. 
  14. ^ Oxford Dictionary of National Biography

Litteratur[rediger | rediger kilde]

  • Donald Roy: 'Anderson, Mary (1859–1940)', Oxford Dictionary of National Biography, Oxford University Press, 2004
  • William Winter: Stage Life of Mary Anderson (1886)

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]

Hentet fra «https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Mary_Anderson_(skuespiller,_født_1859)&oldid=23634497»