Martin Luther (diplomat)

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
Martin Luther
LutherMartin.jpg
Født16. des. 1895Rediger på Wikidata
BerlinRediger på Wikidata
Død13. mai 1945Rediger på Wikidata (49 år)
BerlinRediger på Wikidata
Beskjeftigelse Politiker, diplomatRediger på Wikidata
Embete StatssekretærRediger på Wikidata
Parti Nationalsozialistische Deutsche ArbeiterparteiRediger på Wikidata
Nasjonalitet TysklandRediger på Wikidata
Medlem av SturmabteilungRediger på Wikidata

Martin Franz Julius Luther (født 16. desember 1895 i Berlin, Det tyske keiserrike,[1] død 13. mai 1945 i Berlin) var en tysk nasjonalsosialistisk embedsmann som medvirket til gjennomføringen av Holocaust. Han var undersekretær i utenriksdepartement (Auswärtiges Amt) i 1930- og 1940-årene.

Tidlig karriere[rediger | rediger kilde]

I 1914 meldte Luther seg som frivillig til krigstjeneste under første verdenskrig, og han ble i 1918 forfremmet til løytnant. Han begynte krigstjeneste 18 år gammel og fullførte ikke gymnas (tysk: Abitur). Senere arbeidet han som møbelspeditør. Han meldte seg inn i NSDAP i 1932.[2][3][4]

I 1936 begynte Luther å arbeide under Ribbentrop i NSDAPs kontor for utenrikssaker. Han ble i mai 1940 utnevnt til leder Tyskland-avdelingen i utenriksdepartementet og var der ansvarlig for propaganda og kontakt med nazipartiet, SS og politiet. Luther ble raskt Himmlers og Heydrichs mann og begynte å undergrave utenriksminister Ribbentrops posisjon. Luther ble regnet som en effektiv administrator med talent for byråkratisk borgerkrig. Hans kalde og skruppelløse metoder gjorde ham til en farlig motstander i maktkampene internt i det tredje rike. Han ble forfremmet til Unterstaatssekretär i juli 1941, arbeidet sammen med Adolf Eichmann og fikk kjennskap til at massemordet på jøder hadde begynt.[1]:154

Luther ble brukt av Joachim von Ribbentrop for å flytte hans møbler fra Berlin til London da Ribbentrop ble ambassadør der. Han ble deretter ansatt av Ribbentrop og hans hustru som interiørarkitekt for den nye tyske ambassade som Ribbentrop hadde bygd i London. Luther var en dyktig planlegger, og det førte til at han ble engasjert som en av lederne av Ribbentrops partibaserte utenrikspolitiske rådgivningsgruppe (Dienststelle Ribbentrop) senere samme år. Han ble en av Ribbentrops favoritter når det gjaldt å få «ordnet» ting. Etter at Ribbentrop overtok som tysk utenriksminister i 1938 (etter Konstantin von Neurath), ble Luther leder for NSDAP-avdelingen ved Auswärtiges Amt.[3] I 1941 ble han ministerialdirektør med embedsbetegnelsen understatssekretær.

Luther og jødeforfølgelsene[rediger | rediger kilde]

Luther var fra 1940 til 1943 som leder for Avdeling D (Tyskland) ansvarlig for samarbeidet med Himmler og RSHA og for fagområdet D III (Judenfrage, Rassenpolitik, Information der Auslandsvertretungen über wichtige innenpolitische Vorgänge = "Jødespørsmålet, rasepolitikk, utenriksrepresentasjonenes informasjoner om viktige innenrikspolitiske begivenheter"). Ved sitt tette samarbeid med Adolf Eichmanns tjenestested gjorde Luther Avdeling D til en av de embedsinstanser som beskjeftiget seg med Endlösung ("Den endelige løsning" på "jødespørsmålet").

Utenriksdepartementets bidrag til folkemordet på jødene bestod først og fremst i den diplomatiske forberedelse og sikring av jødedeportasjonene fra okkuperte eller vennligsinnede stater. På Wannsee-konferansen i januar 1942, som var sammenkalt av SS-Obergruppenführer Reinhard Heydrich for å gjennomarbeide detaljene for «Den endelige løsning», anbefalte Luther at man på grunn av de lavere antall jøder i de nordiske land i første omgang satte dem til side (tysk: diese Länder vorerst noch zurückstellen), og konsentrerte seg mer om det sørøstlige og det vestlige Europa.[5] I Wannsee ble Luther enig med Heydrich om samarbeid mellom utenriksdepartementet og RSHA om gjennomføring av jødeutryddelsen. Luther var dypt involvert i deportasjoner av jøder fra det vestlige og sørøstlige Europa (Polen og Sovjetunionen var utenfor utenriksdepartementets virkeområde). Han tok 16. februar 1942 kontakt med den tyske legasjonen i Bratislava angående 20.000 unge sterke slovakiske jøder som skulle sendes på arbeid i øst. Jødene skulle sendes i forståelse med den slovakiske regjeringen. Luther arbeidet ustanselig for å få nølende regjeringer i andre land til å iverksette mer vidtrekkende deportasjoner.[1]

Luthers kopi av møtereferatet fra Wannsee var den eneste som overlevde krigen. Mens Luther satt fengslet under krigen ble en mappe med dokumenter om antijødiske tiltak, inkludert dokumentene fra Wannsee, flyttet fra kontoret og ble derfor ikke ødelagt sammen med andre dokumenter.[6]

Etter møtet tilfalt det Luthers avdeling å overtale eller presse de tyske satellittstater til å utlevere sine jødiske befolkninger, en oppgave han utførte med stor iherdighet.

Komplott mot Ribbentrop[rediger | rediger kilde]

Merkelig nok fortsatte Luther også i denne perioden å virke som fru Ribbentrops assistent ved utvalg av design og møbler til hennes forskjellige hus, og til å gi henne råd i klesveien. Luther mislikte sterkt å måtte arbeide for Ribbentrops hustru, og gav til kjenne for venner at hun behandlet ham som en av tjenerstaben. Dette var begynnelsen på bruddet mellom ham og familien Ribbentrop.

I 1943 var Luther involvert i et forsøk på å få Ribbentrop avsatt i håp om å overta denne stillingen selv. Blant de andre sentrale personer i planleggingen var Marschall von Bieberstein (også han fra utenriksdepartementet) og Walter Schellenberg (en etterretningsoffiser). Gruppen var kommet til at utenriksdepartementet måtte ledes av noen som ville være beredt til å forhandle om fred med den vestallierte, og tok indirekte kontakt med Vatikanet som de anså som en mulig kontaktvei. Pave Pius XII signaliserte indirekte beredskap ved å rette et åpent brev til sin statssekretær kardinal Luigi Maglione, der han oppfordret til bønner for fred, særlig fra barn.

Ribbentrop ble klar over planene om å få ham skjøvet til side. Han ble dermed i februar 1943 sendt til konsentrasjonsleiren Sachsenhausen som «privilegert» fange.[3] Med unntak av Schellenberg ble de øvrige sendt til fronten, noe som ofte betød den visse død.

En måned etter at Den røde armé i mai 1945 hadde befridd fangene i Sachsenhausen, døde Luther av hjertesvikt på et sykehus i Berlin (han forsøkte å begå selvmord).[1]

Fremstillinger i fiksjon[rediger | rediger kilde]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ a b c d Lehrer, S. (2015). Wannsee House and the Holocaust. McFarland.
  2. ^ Browning, Christopher R. (1977). «Unterstaatssekretaer Martin Luther and the Ribbentrop Foreign Office». Journal of Contemporary History. 2. 12: 313–344. ISSN 0022-0094. Besøkt 7. desember 2020. 
  3. ^ a b c Germany, SPIEGEL ONLINE, Hamburg. «Fotostrecke - Bild 10 - Wannsee-Konferenz: Die kalten Bürokraten des Genozids». SPIEGEL ONLINE (tysk). Besøkt 31. august 2019. 
  4. ^ Browning, Christopher R. (2017). Kreutzmüller-Hughes, Charlotte, Hans-Christian Jasch Christoph Kreutzmüller, & Jane Paulick, red. The Participants: The Men of the Wannsee Conference. The Participants: The Men of the Wannsee Conference (1 utg.). Berghahn Books. ISBN 978-1-78533-671-3. doi:10.2307/j.ctvw0498r.19.  linjeskift-tegn i |redaktører= på plass 53 (hjelp); Både editor-name-list parameters er angitt. Kun én av dem skal angis. (hjelp)
  5. ^ Arendt, Hannah (2000). Eichmann i Jerusalem: en rapport om ondskapens banalitet. Oslo: Bokklubben dagens bøker. ISBN 8252537367. 
  6. ^ Opotow, Susan (2011). «How This Was Possible: Interpreting the Holocaust». Journal of Social Issues. 1 (engelsk). 67: 205–224. ISSN 1540-4560. doi:10.1111/j.1540-4560.2010.01694.x. Besøkt 7. desember 2020. «After the war, only one copy of the meeting's minutes survived to reveal details about this meeting with criminal intent. When Martin Luther, Undersecretary of the Foreign Ministry, was imprisoned during the war, his files, which included a folder on anti‐Jewish policies that contained the minutes, had been brought to a shelter for safekeeping. They were spared from an order by National Socialist leadership to destroy office files.»