Martha Tiahahu
| Martha Tiahahu | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Født | 4. jan. 1800[1][2] Nusa Laut[3] | ||
| Død | 2. jan. 1818[1][2][3] (17 år) Bandasjøen | ||
| Beskjeftigelse | Militært personell | ||
| Far | Paulus Tiahahu[3] | ||
| Nasjonalitet | Indonesia | ||
| Utmerkelser | National Hero of Indonesia (1969)[3] | ||
_TMnr_20017956.jpg)
Martha Christina Tiahahu (født 4. januar 1800 i Abubu på øya Nusa Laut nær Ambon i Molukkene, død 2. januar 1818 på et skip i Bandasjøen) var en malayisk opprørsleder.
Marthas mor døde da hun var spedbarn og hun vokste opp med sin far, kaptein Paulus Tiahahu[4] Da de var 16 år deltok de begge i et opprør, og Martha ble etter sin død nasjonalheltinne i det selvstendige Indonesia.
Historisk bakgrunn[rediger | rediger kilde]
På 1300-tallet begynte eksotiske varer å importeres til Europa. Venezia ble handelsplass for den lukrative krydderhandelen, som ble kontrollert av arabiske sjøfarere. Spania og Portugal prøvde å bryte arabernes monopol og den portugisiske sjøfareren Francisco Serrão ble den første europeer som kom til de krydderøyene i år 1512 i de sørøstasiatiske øyverden.[trenger referanse] Senere kom nederlendere og briter. Nederlenderne vant striden om øyene og grunnla Det nederlandske ostindiske kompani (VOC) i 1602. Handelsbyen Batavia ble grunblagt i 1619 på øya Java.
I 1800 gikk VOC konkurs og den nederlandske regjering overtok handelsstasjoner og befestninger på forskjellige øyer og etablerte Nederlandsk India. Noen år senere erobret den britiske armé Molukkene. Folk på øyene fikk tjeneste i arméen, blant andre Thomas Matulessy, født 1783 på øya Saparua nær Ambon. Han avanserte til fanejunker og kalte seg Pattimura.[4]
I 1813 returberte britene Sundaøyene og Molukkene til Nederlandene. Aboneserne hadde vennet seg til lokalt styre og fryktet nå hardere kår fra administrasjonen i Batavia.[trenger referanse] Den nye guvernøren, van den Berg, forsøke å roe innbyggerne, og entlediget den molukkanske hær. Den protestantiske kirke på Molukkene fryktet forverrede vilkår. Den 14. mai 1817 samlet den misnøyde befolkningen seg og valgte Kapitan Pattimura til sin ledere.[5]
Martha Tiahahus militærliv[rediger | rediger kilde]
Allerede i unge år lærte hun kjenne militærlivet da hun fulgte med sin far på forskjellige oppdrag.[trenger referanse] År 1816 sluttet Paulus Tiahahu og hans datter seg til Pattimuras geriljastyrke.
Revolt på øya Saparua[rediger | rediger kilde]
Den 16. mai ble Fort Duurstede angrepet og alle nederlenderne drept, bare van den Bergs seksårige sønn overlevde, skjønt hardt skadet. En av guvernørens tjenere tok hånd om Jean Lubbert. Gutten kunne reise til Nederlandene etter noen år. Han og hans slekt tok navnet van den Berg van Saparua.[6]
I oktober 1817 ble hun tatt til fange men løslatt på grunn av sin alder. Hun fortsatte å kjempe, og da hun atter ble tatt til fange ble hun sendt til Batavia på Java for straffarbeid. På reisen over havet var hun fastlenket på briggens dekk. Hun ble syk og døde på Bandasjøen.[4]
Ettermæle[rediger | rediger kilde]
Etter Indonesias selvstendighet utnevnte regjeringen den molukkanske frihetskjempen til nasjonens heltinne og den 2. januar ble Martha Christina Tiahahua minnedag. Monumenter over henne ble reist både på øya Ambon og i hennes fødeby Abubu. I 1999 ble hun æret med et frimerke.[7]
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ^ a b Gemeinsame Normdatei, GND-ID 1043591125, besøkt 14. august 2015[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b Autorités BnF, oppført som Martha Christina Tiahahu, BNF-ID 16745109m[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b c d voi.id[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b c ”Martha Tiahahu”. Lest 8. mai 2016.
- ^ ”Den dynamiska kvinnan. Lest 29. april 2016.
- ^ "Pattimura" Arkivert 4. mars 2016 hos Wayback Machine.. Lest 8. mai 2016.
- ^ "Den dynamiska hjältinnan".Lest 8. mai 2016.