Marte Mjøs Persen

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Marte Mjøs Persen
Persen i mai 2017
Foto: Thor Brødreskift
Født24. apr. 1975[1]Rediger på Wikidata (48 år)
Bergen (Hordaland)
BeskjeftigelsePolitiker Rediger på Wikidata
PartiArbeiderpartiet (2008–)
Rød Valgallianse (–2007)
Rødt (20072008)[2]
NasjonalitetNorge
Norges arbeids- og inkluderingsminister
7. mars 2022–16. oktober 2023
RegjeringStøre
ForgjengerHadia Tajik
EtterfølgerTonje Brenna
Norges olje- og energiminister
14. oktober 2021–7.mars 2022
RegjeringStøre
ForgjengerTina Bru
EtterfølgerTerje Aasland
Bergens ordfører
28. oktober 2015–22. september 2021
ForgjengerTrude Drevland
EtterfølgerRune Bakervik

Marte Mjøs Persen (født 1975) er en norsk politiker (Ap) som er stortingsrepresentant for Hordaland. Hun var olje- og energiminister i i Jonas Gahr Støres regjering fra oktober 2021 til mars 2022[3] og arbeids- og inkluderingsminister i samme regjering fra 7. mars 2022 til 16. oktober 2023.[4]

Persen har fartstid som servitør i hotell- og restaurantbransjen (1993–1997). Hun var ordfører i Bergen kommune fra 2015 til 2021.[5][6] Hun ble valgt inn på Stortinget for Hordaland som Arbeiderpartiets førstekandidat ved stortingsvalget i 2021. Benjamin Jakobsen møtte fast som vararepresentant mens Persen var statsråd.

Bakgrunn og virke[rediger | rediger kilde]

Persen har studert litteraturvitenskap og sosiologi ved Universitetet i Bergen og har en bachelorgrad i kultur- og samfunnsvitenskap. Hun har jobbet som organisasjonssekretær i Human-Etisk Forbund og har vært fylkessekretær i Hordaland for organisasjonen Nei til EU. Fra 2011 har hun vært heltidspolitiker for Arbeiderpartiet i Bergen bystyre.

Persen var nestleder i Rød Valgallianse fra 2003 til 2007 og representerte partiet i Bergen bystyre i perioden 2003–2007. Fra 2007 var hun vararepresentant. Hun meldte seg ut av Rød Valgallianse noen måneder etter at partiet slo seg sammen med Arbeidernes kommunistparti og dannet partiet Rødt.[7][5] Etter en periode som uavhengig meldte hun seg inn i Arbeiderpartiet 1. mai 2008. Hun er også aktiv i fagforeningen Handel og Kontor i Norge og har hatt flere styreverv i LO-systemet.

Hun har hatt en rekke styre- og tillitsverv i frivillige organisasjoner, blant annet som styremedlem i Naturvernforbundet i Hordaland og i barne- og ungdomsorganisasjonen CISV.

Hun var ordfører i Bergen kommune fra 2015 til 2021.[5][6] Fra 31. oktober 2011 ledet hun Bergen bystyres helse- og sosialkomité. Persen var også leder av Arbeiderpartiet i Bergen frem til februar 2015.

Persen ble i 2017 utnevnt til storridder av Den islandske falkeorden i forbindelse med statsbesøket til Islands president i Norge.[8]

Regjering[rediger | rediger kilde]

Persen overtok som olje- og energiminister 14. oktober 2021 etter Tina Bru ved regjeringsskiftet 2021.[9]

Etter at Hadia Tajik gikk av, ble Persen 7. mars 2022 presentert som ny arbeids- og inkluderingsminister.[4] Terje Aasland tok over som olje- og energiminister.

Se også[rediger | rediger kilde]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ stortinget.no, stortingsrepresentant-ID MARPER[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ Klassekampen, «Generasjonsopprør i Rødt», utgitt 12. februar 2008[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ «Biografi: Persen, Marte Mjøs». Stortinget (norsk). 9. november 2021. Besøkt 7. mars 2022. 
  4. ^ a b «Må håndtere strømkrisen: Terje Aasland er ny olje- og energiminister». www.vg.no. 7. mars 2022. Besøkt 7. mars 2022. 
  5. ^ a b c «Marte Mjøs Persen (Ap) er Trude Drevlands etterfølger». Aftenposten. 14. oktober 2015. Besøkt 15. oktober 2015. 
  6. ^ a b «Trillingmor fra Flaktveit blir byens nye ordfører». Bergensavisen. 14. oktober 2015. Besøkt 15. oktober 2015. 
  7. ^ «Generasjonsopprør i Rødt». Klassekampen. 12. februar 2008. Besøkt 22. mai 2016. 
  8. ^ Orðuhafaskrá Arkivert 16. april 2017 hos Wayback Machine., oversikt over tildelinger fra Islands president. Lest 15. april 2017.
  9. ^ «Olje- og energiminister Marte Mjøs Persen». Regjeringen.no (norsk). Olje- og energidepartementet. 14. oktober 2021. Besøkt 6. mars 2022. 

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]