Mart Helme
| Mart Helme | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Født | 31. okt. 1949 (76 år)Pärnu | ||
| Beskjeftigelse | Journalist, historiker, diplomat, politiker, sanger | ||
| Utdannet ved | Universitetet i Tartu (–1973) | ||
| Ektefelle | Sirje Helme Helle-Monika Helme | ||
| Søsken | Rein Helme (bror) Reet Auksmann (søster) | ||
| Barn | Martin Helme (mor: Sirje Helme, sønn) Maarja Vaino (mor: Sirje Helme, datter) | ||
| Parti | Det estiske konservative folkepartiet (2012–)[1] Estlands folkeunion (2003–2005)[1] Det estiske frihetspartiet – Bondeforbundet (2002–2002) | ||
| Nasjonalitet | Sovjetunionen (1949–1991) Estland (1991–) | ||
| Medlem av | Hübriid | ||
| Estlands innenriksminister | |||
| 29. april 2019–20. november 2020 | |||
| Regjering | Jüri Ratas II | ||
| Forgjenger | Katri Raik | ||
| Etterfølger | Alar Laneman | ||
Mart Helme (født 1949) er en estisk politiker. Han har vært innvalgt i Riigikogu (Estlands riksdag) siden 2015 og tidligere leder i Det estiske konservative folkepartiet.
Liv og virke
[rediger | rediger kilde]Han er utdannet historiker fra Universitetet i Tartu.[2][3][4][5] I sovjettiden arbeidet han som redaktør i pionérbevegelsens magasin i Estland og i et forlag. Han drev også jordbruk.[4][5]
Etter oppløsningen av Sovjetunionen ble han byråsjef i det uavhengige Estlands utenriksdepartement.[4][5] Fra 1995 til 1999 var han Estlands ambassadør i Russland.[2][3][5] Han deltok i de estisk-russiske grenseforhandlingene.[3]
I 2000 ble han utenriksredaktør i Eesti Päevaleht, en av Estlands største dagsaviser. Deretter var han universitetslektor og rådgiver for medlem av Europaparlamentet Tunne Kelam.[2][3]
I 2013 ble han leder i Det estiske konservative folkepartiet, som bygde på restene av Estlands folkeunion. I 2015 ble han valgt inn i Riigikogu. Han ble i 2020 etterfulgt som partileder av sin sønn, Martin Helme.[3][6][7] Mart Helme er gift med Helle-Moonika Helme, medlem av Riigikogu for samme parti.[8]
Fra 2019 til 2020 var han Estlands innenriksminister.[2] Han kom med en rekke uttalelser som skapte uro i regjeringen.[9][10] Han måtte gå av etter å omtalt Joe Biden som en «korrupt drittsekk» og anklaget ham for valgfusk i det amerikanske presidentvalget.[11]
Referanser
[rediger | rediger kilde]- 1 2 Estlands forretningsregister[Hentet fra Wikidata]
- 1 2 3 4 «Minister of the Interior Mart Helme» (på engelsk). Republic of Estonia: Ministry of the Interior. Arkivert fra originalen 15. august 2020. Besøkt 7. september 2020.
- 1 2 3 4 5 Ammas, Anneli (16. mai 2016). «A genuine nationalist or a laborious landlord?». Postimees (på engelsk). Besøkt 7. september 2020.
- 1 2 3 Jõeste, Marje (red.) (1993). «Helme, Mart». Estonia, a Reference Book, 1993 (på engelsk). Oversatt av Tiia Raudma og Margareta de Villacis. Tallinn: Estonian Encyclopaedia Publishers. s. 135. ISBN 5-89900-027-9.
- 1 2 3 4 «Helme, Mart». The International Who's Who 2000 (på engelsk) (63 utg.). London: Europa Publications. 1999. s. 669. ISBN 1-85743-050-6.
- ↑ Kund, Oliver (18. mars 2015). «EKRE – from club status to parliament rank». Postimees (på engelsk). Besøkt 7. september 2020.
- ↑ Minkova, Jekaterina (29. juni 2020). «Mart Helme to step down as EKRE chair». Postimees (på engelsk). Besøkt 7. september 2020.
- ↑ «Kuusik replacement should be woman, says Estonia 200 candidate» (på engelsk). ERR. 2. mai 2019. Besøkt 7. september 2020.
- ↑ «Estlands innenriksminister: Finland har fått kassadame som statsminister» (på norsk). NRK. 16. desember 2019. Besøkt 9. november 2019.
- ↑ «Estlands innenriksminister ber homofile dra til Sverige» (på norsk). Dagsavisen. 21. oktober 2020. Besøkt 9. november 2020.
- ↑ «Estisk minister må gå etter Biden-uttalelse» (på norsk). ABC Nyheter / NTB. 9. november 2020. Besøkt 9. november 2020.