Marriner S. Eccles
| Marriner S. Eccles | |||
|---|---|---|---|
.jpg) | |||
| Født | Marriner Stoddard Eccles 9. sep. 1890[1][2]  Logan[1] | ||
| Død | 18. des. 1977[3][1][2] (87 år) Salt Lake City[3] | ||
| Beskjeftigelse | Bankier, samfunnsøkonom | ||
| Embete |
| ||
| Utdannet ved | Brigham Young College (–1909)[3][1] | ||
| Far | David Eccles[3] | ||
| Parti | Det demokratiske parti Det republikanske parti | ||
| Nasjonalitet | USA | ||
Marriner Stoddard Eccles (født 9. september 1890 i Logan i Utah i USA, død 18. desember 1977 i Salt Lake City) var en amerikansk bankmann. Han var styreformann i den amerikanske sentralbanken Federal Reserve i tiden fra 1934 til 1948.
Eccles arvet i ung alder et relativt stort konsern av faren, David Eccles. Marriner Eccles omdannet selskapet til en kjede av banker kjent som Eccles-Browning Affiliated Banks. Disse greide å holde seg flytende selv under depresjonen, noe som gjorde at Eccles fikk en høy stjerne i finansmiljøer. Han deltok i utformingen av flere lover på starten av tredvetallet, blant annet den som førte til opprettelsen av Federal Deposit Insurance Corporation. President Roosevelt utpekte Eccles til leder for det daværende Board of Directors i Federal Reserve i 1934. Dette vervet var the Feds øverste, selv om det ikke medførte spesielt mye makt slik sentralbanksystemet var organisert på den tiden.
I 1935 vedtok Kongressen en ny banklov, The Banking Act of 1935. Eccles var sterk involvert i denne lovens ferd gjennom det politiske systemet. Loven innebar flere endringer i måten Federal Reserve fungerte på. På grunn av Eccles arbeid med den nye loven ble han utpekt til ny styreformann i det nyopprettede Board of Governors senere samme år. Board of Governors og spesielt formannen hadde mye mer makt enn det tidligere Board of Directors, noe som gjorde Eccles til en av USAs mektigste menn.
Som sentralbanksjef utmerket Eccles seg som tilhenger av ideene til John M. Keynes. Eccles mente at depresjonen kunne overvinnes med økte offentlige budsjetter, slik at man kunne få opp sysselsettingen og dermed sparke økonomien i gang igjen. Ved å holde renten lav kunne the Fed sørge for at Finansdepartementet hadde muligheten til å låne penger billig, slik at store, offentlige prosjekter kunne finansieres. Eccles oppnådde dette ved å skru renten helt ned til et minimum, på store deler av tredvetallet lå den på et par promille.
Da USA kom med i andre verdenskrig ønsket Finansdepartementet å fortsette lånefesten, da landet trengte penger til opprustningen. I denne perioden ble Federal Reserves pengepolitikk i praksis diktert fra Finansdepartementet. Renten ble holdt kunstig lavt nede, selv etter protester fra Eccles. I løpet av femårsperioden 1941–46 økte pengemengden i USA med 102 % og prisene med 65 %.
Eccles foreslo etter krigen å movirke inflasjonen med en pakke bestående av økte skatter og økt rente. Dette ble ikke godt mottatt av President Truman, og Truman svarte med å unngå å renominere Eccles da formannsperioden gikk ut i 1948.
Eccles Building, hovedkvarteret til Federal Reserve i Washington D.C., er oppkalt etter Eccles.
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ^ a b c d www.federalreservehistory.org, besøkt 26. januar 2021[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b Social Networks and Archival Context, oppført som Marriner Stoddard Eccles, SNAC Ark-ID w67h1mzj, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b c d archiveswest.orbiscascade.org, besøkt 26. januar 2021[Hentet fra Wikidata]
Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]
- «The Tale of Another Chairman» av professor Richard H. Timberlake
- Om Eccles i Utah History Encyklopedia
| Forgjenger: Eugene R. Black |
USAs sentralbanksjef |
Etterfølger: Thomas B. McCabe |