Marmarahavet
| Marmarahavet | |||
|---|---|---|---|
 Satellittbilde av Marmarahavet (det lyse feltet midt på bildet). Nederst i s.v. sees Lésvos. | |||
| Land | Tyrkia | ||
| Type | Innhav | ||
| Areal | 11 350 km²[1] | ||
| Lengde | 280 km[1] | ||
| Bredde | 80 km[1] | ||
| Dybde | 1 135 m (maks)[1] 494 m (snitt)[1] | ||
| Volum | 3 378 km³ | ||
| Nedbørfelt | 11 500 km² | ||
| Salinitet | 22 ‰ [2] | ||
| Tilløp | Simav Çayı, Biga Çayı, Nilüfer Çayı | ||
| Innløp | Bosporos | ||
| Utløp | Dardanellene | ||
| Skiller | Europa og Asia | ||
| Forbinder | Svartehavet og Egeerhavet | ||
| Øyer | Marmaraøya, Avşa, İmralı, Prinseøyene, Paşalimanı, Ekinlik | ||
| Del av | Middelhavet | ||
 Marmarahavet 40°45′N 28°00′Ø | |||
Marmarahavet,[a] i antikken kalt for Propontis,[b] er et innhav, fullstendig innenfor grensene av Tyrkia. Det forbinder Svartehavet med Egeerhavet, og således adskiller Tyrkias asiatiske og europeiske deler. Marmarahavet er forbundet med Svartehavet i nordøst gjennom Bosporosstredet og i sørvest med Egeerhavet gjennom Dardanellene. Bosporos deler byen Istanbul i en asiatisk og en europeisk side.
Areal[rediger | rediger kilde]
Arealet til Marmarahavet er på 11 350 km². Det er 280 km langt fra nordøst til sørvest og rundt 80 km bredt på det bredeste. Gjennomsnittsdybden er på 494 meter, og havet er 1 135 meter dypt på det dypeste.[1] Det er to store øygrupper i havet, Prinseøyene og Marmaraøyene.
Jordskjelv[rediger | rediger kilde]
Den nordanatolske forkastning går under Marmarahavet. Forkastningen har utløst mange jordskjelv, det siste av katastrofalt omfang skjedde 17. august 1999 og hadde sitt episenter i Izmitområdet.[3][4]
Omfang[rediger | rediger kilde]
Den internasjonale hydrografiske organisasjon har definert omfanget av Marmarahavet som følgende:[5] I vest: Dardanellene grenser mot Egeerhavet (en linje sammenføyer Kum Kale (26°11'E) og Kapp Helles). I nordøst: En linje sammenføyer Kapp Rumili med Kapp Anatoli (41°13'N).
[rediger | rediger kilde]
Marmarahavet har sitt navn fra øya Marmaraøya som har rike kilder på marmor, fra gresk μάρμαρον, mármaros, «marmor».[6]
Havets opprinnelige navn, antikkens greske Propontis er avledet fra pro- (før) og pontos (hav). Det oppsto fra det faktum at grekerne seilte gjennom det for å komme til Svartehavet, Pontos. I gresk mytologi brakte en storm i Propontis argonautene tilbake til en øy de hadde forlatt, framskyndet en kamp hvor enten Jason eller Herakles, i henhold til ulike kilder, drepte kong Kyzikos som ved en feiltagelse trodde de var hans fiender pelasgere.[7][8]
Fotnoter[rediger | rediger kilde]
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ^ a b c d e Sea of Marmara Encyclopedia.com
- ^ (gjelder overflatevann) Marmara Sea Facts softschools.com
- ^ «Deadly earthquake strikes Turkey», History.com
- ^ «Historic Earthquakes Magnitude 7.6 Turkey 1999 August 17 00:01:39 UTC», Earthquake Hazards Program, USGS
- ^ «Limits of Oceans and Seas, 3rd edition» Arkivert 8. oktober 2011 hos Wayback Machine. (PDF). International Hydrographic Organization. 1953.
- ^ «Marmaron», Liddell, Henry George; Scott, Robert: A Greek-English Lexicon. Perseus.
- ^ «Cyzicus (Kyzikos)», 1911 Encyclopædia Britannica
- ^ «Jason and the Argonauts», Greeka
Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]
- (en) Sea of Marmara – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
- «Sea of Marmara: Where Ancient Myth and Modern Science Mix», Science Focus – SeaWiFS
