Mark Sykes

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
Mark Sykes
Mark Sykes00.jpg
Født16. mars 1879[1][2][3][4]Rediger på Wikidata
LondonRediger på Wikidata
Død16. februar 1919[1][2][3][4]Rediger på Wikidata (39 år)
1. arrondissementRediger på Wikidata
Ektefelle ukjent (19031919), Edith Violet Gorst (1903–)[5]Rediger på Wikidata
Far Tatton SykesRediger på Wikidata
Mor Christina Anne Jessica Cavendish-BentinckRediger på Wikidata
Barn
6 oppføringer
Angela Sykes, Mark Tatton Richard Tatton- Sykes, Christopher Sykes, Mary Freya Sykes, Everilda Sykes, Daniel Henry George SykesRediger på Wikidata
Utdannet ved St John's College, Jesus CollegeRediger på Wikidata
Beskjeftigelse
6 oppføringer
Politiker, diplomat, skribent, oppdagelsesreisende, geograf, romanforfatterRediger på Wikidata
Parti Det konservative partiRediger på Wikidata
Nasjonalitet Det forente kongerike Storbritannia og IrlandRediger på Wikidata
VåpenartBritish Army
Deltok iFørste verdenskrig, andre boerkrig

Mark Sykes.

Mark Sykes (fullt navn Tatton Benvenuto Mark Sykes; født 16. mars 1879, død 16. februar 1919 i Paris) var en britisk offiser, diplomat og forskningsreisende og far til forfatteren Christopher Sykes.

Biografi[rediger | rediger kilde]

Sykes bodde sine tidlige leveår dels i London, dels i Sledmere House i East Riding of Yorkshire.

Sykes deltok 1899–1902 i boerkrigen. Han var 1905–1907 honorær attaché i Konstantinopel og foretok disse år vidstrakte reiser i de asiatiske delene av Det osmanske rike og skulle han blant annet kartlegge det nordvestre Mesopotamia.[trenger referanse]

Fra 1911 satt han som representant i det britiske underhus for det konservative parti. Han ble god venn med Hugh Cecil, som også var parlamentsmedlem, og ble kjent med F. E. Smith og Hilaire Belloc.[trenger referanse] Sykes var også venn av Aubrey Herbert, en engelskmann med store innflytelse i midtøstenanliggender, og ble kjent med Gertrude Bell, en pro-arabisk rådgiver for Foreign Office.[trenger referanse]

Sykes ble aldri så helhjertet en talsmann for arabernes sak som Bell og hennes venner T. E. Lawrence og Percy Cox.[trenger referanse] Hans sympatier og interesser var ikke bare med araberne, men også områdets armenere, jøder og tyrkere.[trenger referanse]

Han ble baronett ved farens død i 1913.

Sykes oppsatte under første verdenskrig en bataljon frivillige og virket som britisk emissær en tid i Kaukasus og deretter i Mesopotamia og Kurdistan. Den britiske krigsminister Herbert Kitchener fikk ham med i Bunsenkomiteen, som skulle utarbeide anbefalinger angjeldende Midtøsten. Sykes ble snart komiteens dominerende personlighet.[trenger referanse] Det var Sykes og hans folk som gjenopplivet gamle greske og romerske navn for flere regioner i Midtøsten. Det gjaldt navnevalg som for eksempel Syria, Palestina, Irak og Mesopotamia.

Sykes ble i 1916 benyttet ved Storbritannias hemmelige forhandlinger med Frankrike om oppdeling av Tyrkias syriske og mesopotamiske besittelser og inngikk om dette i mai samme år med den franske diplomaten Picot den etter dem oppkalte Sykes-Picot-avtalen.

Sykes-Picot-avtalens interesseområder

Avtalen ble ikke offentliggjort før etter at bolsjevikene åpnet tsartidens russiske arkiver. Avsløringen av inneholdet ble publisert først i Izvestija og Pravda den 23. november 1917. Noen dager senere ble avtaleteksten gjengitt i The Manchester Guardian. For de involverte partene var avsløringen pinlig og skapte økende misstemning mellom partene og araberne.[trenger referanse] Britene hadde lovet eller i det minste forespeilet araberne en selvstendig arabisk statsdannelse, hvis de gjorde opprør mot tyrkerne.[trenger referanse] Støtte til dette fikk de blant andre av oberst T.E. Lawrence.

Historieforskningen tyder på at Sykes influerte utformingen av balfourerklæringen av 2. november 1917.[6] Den sa at den britiske regjering var velvillig overfor en opprettelse i Palestina av et nasjonalt hjem for det jødiske folk.[7]

Død, begravelse, ekshumering[rediger | rediger kilde]

Sykes døde i 1919 i Hotel Lotti i Paris av spanskesyken.[trenger referanse] Til tross for at han var katolikk, ble han begravet anglikansk. Hans levninger ble i 2008 ekshumert i den medisinske forsknings øyemed, som ledd av bestrebelsene for å kunne håndtere en slik pandemi (basert på viruset H1N1) i fremtiden.[trenger referanse]

Forfatterskap[rediger | rediger kilde]

Mark Sykes skrev både fagbøker om Midtøsten og satiriske romaner:

  • Through Five Turkish Provinces,1900,
  • Dar-Ul-Islam, 1904,
  • The Caliphs' Last Heritage: A Short History of the Turkish Empire, 1915.

De satiriske verker

  • D'Ordel's Pantechnicon, 1904, illustrert av Edmund Sandars, en parodi på avisvesenet
  • D'Ordel's Tactics and Military Training, 1904, en parodi på Infantry Drill Book som kom i 1896, også den illustrert av Sandars.

Litteratur[rediger | rediger kilde]

  • Janet Wallach: Desert Queen. Anchor Books, New York, 1999
  • Karl E. Meyer og Shareen Blair Brysac: Kingmakers: the Invention of the Modern Middle East: W.W. Norton, New York, 2008
  • David Fromkin: A Peace To End All Peace. Avon Books, New York, 1990
  • Benny Morris: Righteous Victims. Vintage Books, New York, 2001
  • Jonathan Cape: Mark Sykes: Portrait of an Amateur. London, 1975
  • Christopher Simon Sykes: The Big House: The Story of a Country House and Its Family. Harper Perennial, London, 2005

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ a b Encyclopædia Britannica Online, 9. okt. 2017, Sir Mark Sykes, 6th Baronet, biography/Sir-Mark-Sykes-6th-Baronet
  2. ^ a b Autorités BnF, Mark Sykes, 14450887j
  3. ^ a b The Peerage, 9. okt. 2017, Tatton Benvenuto Mark Sykes, 6th Bt., p4665.htm#i46641
  4. ^ a b The Peerage, 9. okt. 2017, Sir Tatton Benvenuto Mark Sykes, 6th Bt., p4665.htm#i46641
  5. ^ p4665.htm#i46641, 7. aug. 2020
  6. ^ Balfour Declaration. (2007). In Encyclopædia Britannica. Retrieved 12 August 2007, from Encyclopædia Britannica Online.
  7. ^ «"His Majesty's Government view with favour the establishment in Palestine of a national home for the Jewish people and will use their best endeavours to facilitate the achievement of this object, it being clearly understood that nothing shall be done which may prejudice the civil and religious rights of existing non-Jewish communities in Palestine...»

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]

Det forente kongerikes parlament
Forgjenger :
Henry Seymour King


Member of Parliament for Hull Central
1911–1919
Etterfølger :
Joseph Kenworthy
Baroner av Great Britain
Forgjenger :
Tatton Sykes


Baronet
(of Sledmere)
1913–1919
Etterfølger :
Mark Tatton Richard Tatton-Sykes