Mario Zenari

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
Mario Zenari
Cardinal Mario Zenari in 2016.jpg
Født5. jan. 1946[1]Rediger på Wikidata (76 år)
RosegaferroRediger på Wikidata
Beskjeftigelse Katolsk prest (1970–)[2]Rediger på Wikidata
Embete
8 oppføringer
Kardinal (2016–), katolsk erkebiskop (1999–), titulær erkebiskop (1999–), nuntius (1999–), nuntius (1999–), nuntius (1999–), nuntius (2004–), nuntius (2008–)Rediger på Wikidata
Utdannet ved Pontificia Ecclesiastica AcademiaRediger på Wikidata
Nasjonalitet ItaliaRediger på Wikidata
Våpenskjold
Mario Zenaris våpenskjold

Mario Zenari (født 5. januar 1946 i Rosegaferro i Villafranca di Verona i provinsen Verona i Italia) er en italiensk katolsk prelat, pavelig nuntius og kardinal.

Liv og virke[rediger | rediger kilde]

Bakgrunn[rediger | rediger kilde]

Etter barneskolen i hjembyen ble han trukket mot prestetjenesten; han meldte han seg til bispedømmers forberedelsesseminar, der han gikk på ungdoms- og videregående skole. Han fortsatte sin utdannelse San Zeno teologiske institutt i Verona, der han gjennomførte studier i filosofi og katolsk teologi.

Prest[rediger | rediger kilde]

Mario Zenari ble presteviet av biskop Giuseppe Carraro den 5. juli 1970 for bispedømmet Verona. Han tok en grad i kirkerett, og ble forberedt på tjeneste i det pavelige diplomati på Vatikanets diplomatakademi. I hans kull der var også de fremtidige kardinal James Michael Harvey og de fremtidige apostoliske nuntier Orlando Antonini, Tommaso Caputo, Salvatore Pennacchio og Józef Wesołowski (sistnevnte senere laisert).

I 1980 begynte han sin tjeneste i Den hellige stols diplomatiske korps.

Han var stasjonert ved de pavelige representasjonene i Senegal (1980), Liberia (1981), Colombia (1985), Vest-Tyskland (1988) der han opplevde Berlinmurens fall og det østtyske sammenbrudd og Tyskland samlingh, og så Romania (1992). Han ble den 25. mars 1993 utnevnt til nuntiaturråd.

Han ble den 7. februar 1994 utnevnt til Den hellige Stols permanente representant til Det internasjonale atomenergibyrå (IAEA) og Organisasjonen for sikkerhet og samarbeid i Europa (OSSE), Den hellige stols permanente observatør til FNs organisasjon for industriell utvikling (UNIDO) og til FN-kontorene i Wien i Østerrike.[3][4]

Titulærerkebiskop, nuntius[rediger | rediger kilde]

Han ble den 12. juli 1999 utnevnt av pave Johannes Paul II (1978-2005) til titularerkebiskop av Zuglio og til apostolisk nuntius i Elfenbenskysten (Côte d’Ivoire) og Niger, og dessuten også til apostolisk nuntius i Burkina Faso den 24. juli 1999. Han ble bispeviet den 25. september 1999 av kardinal Angelo Sodano, Pavens statssekretær, assistert av biskop Flavio Roberto Carraro, O.F.M. Cap. av Verona, og erkebiskop Marcello Zago, O.M.I.

Han ble den 10. mai 2004 utnevnt til nuntius i Sri Lanka.[5]

Den 30. desember 2008 ble han utnevnt av pave Benedikt XVI (2005-13) til apostolisk nuntius i Syria.[6] Han var blant de få diplomatiske representanter i Damaskus som, til tross for konflikten som hadde rast i årevis, forble i Midtøsten-landet sammen med både den forfulgte kristne befolkning og den muslimske befolkning, og svarte til en italiensk avis som spurte ham om dette: «Hvordan kunne en representant for paven være troverdig hvis han rømte fra hvor man trenger ham mest?F or meg er dette oppdraget et privilegium gitt meg av Gud, en nypt bevegende erfaring fra et menneskelig synspunkt».[7].

Kardinal[rediger | rediger kilde]

Den 9. oktober 2016 kunngjorde pave Frans at han ville kreere sytten nye kardinaler, og erkebiskop Zenari sto som nummer en på denne listen.[8] Paven understreket samtidig at Zenari skulle fortsette som nuntius i Syria, der det da fortsatt raste borgerkrig. I et intervju til Vatikanradioen sa Zenari han at utnevnelsen var en stor overraskelse for ham og uttalte videre: «Jeg takker oppriktig den hellige far, fordi denne purpur går til Syria, til ofrene i Syria, til alle de som lider av dette forferdelige konflikt. Så purpuren er for disse menneskene, for de mange barn som lider, for så mange fattige mennesker som betaler konsekvensene av denne forferdelige konflikt».[9] Den 19. november 2016 ble han kreert til kardinaldiakon i Peterskirken og mottok den purpurrøde kardinalbirett, og fikk som din diakonatkirke Santa Maria delle Grazie alle Fornaci fuori Porta Cavalleggeri.[10]

Episkopalgenealogi[rediger | rediger kilde]

Hans episkopalgenealogi er:

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ pantheon.world[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ Catholic-Hierarchy.org, katolsk hierarki ID zenari, besøkt 28. januar 2021[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ Acta Apostolicae Sedis (PDF) (italiensk). LXXXVI. 1994. s. 452. «Rappresentante Permanente della Santa Sede presso l'Agenzia Internazionale dell'Energia Atomica, Osservatore Permanente della Santa Sede presso l'Organizzazione delle Nazioni Unite per lo Sviluppo Industriale e presso l'Ufficio delle Nazioni Unite e Capo della Delegazione della Santa Sede presso le Istituzioni della Conferenza sulla Sicurezza e Cooperazione in Europa a Vienna» 
  4. ^ Acta Apostolicae Sedis (PDF). LXXXVI. 1994. s. 1014. 
  5. ^ «Rinunce e Nomine, 10.05.2004» (pressemelding) (italiensk). Holy See Press Office. 10. mai 2004. 
  6. ^ «Rinunce e Nomine, 30.12.2008» (pressemelding) (italiensk). Holy See Press Office. 30. desember 2008. 
  7. ^ Dichiarazione sul sito Vatican Insider
  8. ^ «Rinunce e Nomine, 10.05.2004» (pressemelding) (italiensk). Holy See Press Office. 10. mai 2004. 
  9. ^ Intervista per Radio Vaticana
  10. ^ «Titular churches and diaconates of the new cardinals, 19.11.2016» (pressemelding). Holy See Press Office. 19. november 2016. 
  11. ^ www.catholic-hierarchy.org zenari, lest 15. januar 2022