Marinus I
| Marinus I | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Født | 830[1] Gallese[1] | ||
| Død | 15. mai 884[2][1] Roma[1] | ||
| Beskjeftigelse | Diplomat, katolsk prest, skribent | ||
| Embete |
| ||
| Gravlagt | Peterskirken | ||
Marinus I (eller Martin II; født i Gallese, død 15. mai 885) var pave fra 16. desember 882 til sin død i 884. Han etterfulgte Pave Johannes VIII i slutten av desember 882.
Ved en feil har Marinus I og Marinus II i visse paveoversikter blitt oppført under navnene Martin II og Martin III og derigjennom voldet uriktig nummerfølge med hensyn til to paver ved dette navn.
Liv og virke[rediger | rediger kilde]
Bakgrunn[rediger | rediger kilde]
Marinus var sønn av en prest ved navn Palumbo som kom fra Umbria, og inntrådte i kirkens tjeneste da han var tolv år.
Pave Leo IV viet ham til subdiakon, og etter at han blitt viet til diakon av pave Nikolaus I[3] ble han sendt på flere betydningsfulle sendemannsoppdrag til Konstantinopel. Marinus var pavens legat ved det åttende økumeniske konsil i Konstantinopel (869-870), ble deretter biskop av Caere (dagens Cerveteri) i Toscana, skattmester (arcarius) i kurien, erkediakon, og brukt nok en gang som pavelig sendebud i Konstantinopel. Tre ganger i alt hadde han vært benyttet til slike oppdrag.
Pave[rediger | rediger kilde]
Marinus ble muligens valgt til pave samme dagen som Johannes VIII død, og ble konsekrert uten å avvente godkjennelse fra keiseren Karl den tykke. Før han ble valgt til pave hadde han vært biskop av Caere, noe som gjorde hans utnevnelse kontroversielt. På dette historiske stadium var det slik at en biskop ikke var forventet å forlate sin bispestol til fordel for en annen.
Under sitt korte pontifikat gjentok han i 882 ekskommunikasjonen av Fotius. Marinus I utnevnte fem kardinaler, deriblant de senere paver Hadrian III og Stefan V. Dessuten gjeninnsatte han den av Johannes VIII avsatte biskop av Porto, den senere pave Formosus, i sitt embede.
Under sitt pontifikat befridde han alle engelskmenn i Schola Anglorum (engelskmennenes høykvarter i Roma) fra skatteplikt, etter kong Alfred av Englands begjæring. Han skal også å ha sendt kong Afred, som han høyt respekterte, en bit av Det sanne kors som en gave.[4]
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ^ a b c d Catholic-Hierarchy.org, www.catholic-hierarchy.org, besøkt 11. juni 2020[Hentet fra Wikidata]
- ^ Enciclopedia dei Papi, www.treccani.it[Hentet fra Wikidata]
- ^ McBrien, Richard P. (2000). Lives of the Popes: The Pontiffs from St. Peter to Benedict XVI. HarperCollins. s. 142. ISBN 9780060878078.
- ^ Studies in the Early History of Shaftesbury Abbey, Dorset County Council, 1999
Litteratur[rediger | rediger kilde]
- (de) Klaus Herbers: «Marinus I» i Biographisch-Bibliographisches Kirchenlexikon (BBKL). Bind 5, Herzberg 1993, ISBN 3-88309-043-3, sp. 827–828.
 |
Forgjenger: Johannes VIII |
Pave (liste over paver) |
Etterfølger: Hadrian III |