Marina Raskova
| Marina Raskova | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Født | 15. mars 1912 Moskva | ||
| Død | 4. jan. 1943[1] (30 år) Saratov oblast | ||
| Beskjeftigelse | Navigatør, flyger, militært personell | ||
| Utdannet ved | Konservatoriet i Moskva | ||
| Parti | Sovjetunionens kommunistiske parti (1940–) | ||
| Nasjonalitet | Det russiske keiserdømmet Den russiske sovjetiske føderative sosialistrepublikk Sovjetunionen | ||
| Gravlagt | Kremlmurens nekropolis | ||
| Utmerkelser | 7 oppføringer
Helt av Sovjetunionen (1938)
Leninordenen (1938) Leninordenen 1. klasse av Fedrelandskrigens orden (1944) Medaljen «For fortjenster i strid» Jubileumsmedaljen for 20-året for dannelsen av Arbeidernes og bøndenes røde hær Æresmedlem i KGB (1940) | ||
Marina Mikhailovna Raskova (russisk: Раско́ва Мари́на Миха́йловна; født 28. mars 1912, død 4. januar 1943) var en berømt russisk pilot som ofte omtales som den russiske Amelia Earhart. Hun ble en av de over 800 000 kvinner i russisk militærtjeneste under andre verdenskrig, da hun organiserte tre regimenter av bombefly, utelukkende bemannet med kvinner.
Raskova grunnla sin berømmelse som flyver – både som pilot og navigatør – i 1930-årenes Russland. Hun var den første kvinnelige navigatør i det russiske luftvåpen i 1933. Et år senere begynte hun å undervise i flyvning. Hun satte en rekke langdistanserekorder især i 1937 og 1938, mens hun stadig underviste.
Da andre verdenskrig brøt ut var det mange kvinnelige piloter som meldte seg frivillig. Selv om det ikke var formelle restriksjoner mot kvinner i kampenheter, var det en lei tendens til at deres søknader ble forsinket og av og til blokkert.
Raskova benyttet sin personlige forbindelse med Stalin til å overtale det militæret om å opprette tre regimenter. Disse ble innledningsvis kalt «flyvergruppe 122», mens de fikk sin utdannelse. Etter utdannelsen ble det dannet de tre regimenter:
586. jagerregiment, som var den første av enhetene som deltok i kamphandlinger (16. april 1942) og det ble utført tilsammen 4 419 tokt under Tamara Kazarinova og Aleksandr Gridnev.
588. natbomberregiment («Nachthexen») som var det best kjente av regimenterne under kommando av Jevdokija Bersjanskaja. De anvendte de foreldede Polikarpov Po-2 dobbeltdekkere. Som anerkjennelse for deres innsats (over 24 000 oppdrag ved krigens slutt) fikk de navnet "46. Taman garde «nattbomberegiment», men der var de tyske tropper som ga de «kjælenavnet» Nachthexen. Regimentet var det eneste av de tre gjennom hele krigen som utelukkende bestod av kvinner.
587. bomberregiment. Det var den enhet som Marina Raskova var sjef for inntil hun døde i kamp. Regimentet ble så overtatt av Valentin Markov. Som anerkjennelse for sin innsats ble regimentet tildelt navnet «125. garde luftbomberegiment». Regimentet fikk noen av de beste sovjetiske bombefly Petlyakov Pe-2
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ^ pantheon.world, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
Litteratur[rediger | rediger kilde]
- Cottam, Kazimiera Janina. Women in War and Resistance – Selected Biographies of Soviet Women Soldiers. Newburyport MA, Focus Publishing/R. Pullins Co. 1998. ISBN 1-58510-160-5.
- Milanetti, Gian Piero (2011). Le Streghe della Notte: La storia non detta delle eroiche ragazze-pilota dell'Unione Sovietica nella Grande Guerra Patriottica (italiensk). Istituto Bibliografico Napoleone, Roma, Italia. ISBN 88-7565-100-0.
- Milanetti, Gian Piero (2013). Soviet Airwomen of the Great Patriotic War - A pictorial history. Istituto Bibliografico Napoleone, Rome, Italy. ISBN 9788875651466.
- Wings, Women & War: Soviet Airwomen in World War II Combat, by Reina Pennington 2001, University Press of Kansas ISBN 978-0-7006-1554-4.*Sakaida, Henry (2003). Heroines of the Soviet Union: 1941-45. Osprey Publishing. ISBN 978-1-84176-598-3.
- Sorokina, M. A. "People and Procedures: Toward a History of the Investigation of Nazi Crimes in the USSR," Kritika: Explorations in Russian and Eurasian History, Volume 6, Issue 4, (2005) 797-831.