Marija Basjkirtseva

Marija Basjkirtseva
Født		23. nov. 1858 Havrontsi (Guvernementet Poltava, Det russiske keiserdømmet)
Død		31. okt. 1884 (25 år) Paris
Beskjeftigelse		Kunstmaler, billedhugger, dagbokskriver, skribent, biograf, kunstner
Utdannet ved		Académie Julian
Far		Konstantin Pavlovitsj Basjkirtsev
Nasjonalitet		Det russiske keiserdømmet Frankrike
Gravlagt		Cimetière de Passy
Elev av		Tony Robert-Fleury
Periode		Realisme
Kjente verk		The artist's sister-in-law
Signatur
Marija Basjkirtseva på Commons

Gravmonumentet over Basjkirtseva i Paris

Marija Basjkirtseva (Мария Константиновна Башкирцева Marija Konstantinovna Basjkirtseva, født 24. november 1858 i Gawronzi ved Dykanka i Det russiske keiserdømmet, dagens Ukraina, død 31. oktober 1884 i Paris) var en ukrainsk maler og dagbokforfatter. Maleriene hennes regnes for å høre til naturalismen. Hun er kanskje vel så kjent for dagbøkene sine som ble utgitt i 1887, og som oppnådde en kultstatus blant kvinner i hennes generasjon. Basjkirtsevas liv har blitt filmatisert flere ganger, blant annet i Italia med skuespilleren Iste Miranda i hovedrollen.

Biografi

Hun ble født som Marija Basjkirtseva i Gavrontsij (Gawronzi) ved Dykanka i Poltava-regionen (i dagens Ukraina). Foreldrene, som kom fra de to rike, sørrussiske landadelfamiliene Babanin og Basjkirtsev, skilte seg kort etter de hadde satt to barn til verden. Marija vokste opp sammen med moren på godset til besteforeldrene. Etter opphold i Wien, Baden-Baden, Genève og Paris i årene 1870–72 slo moren, besteforeldrene og en tante seg ned i Nice, og der begynte unge Marija å føre dagbok.

En lidelse i strupehodet forpurret planene hennes om å bli sangerinne og skuespiller. Også gifteplanene med en adelsmann fra Roma strandet. Marija overtalte familien sin til å flytte til Paris, der hun ville studere malerkunst. Etter to års utdannelse på Académie Julian, som tok opp kvinnelige studenter, og med Tony Robert-Fleury som lærer, slo hun seg sammen med maleren Jules Bastien-Lepage som elev og venninne. Sammen med sin mor pleide hun ham til han døde av kreft i 1884. Basjkirtseva døde selv av tuberkulose kort tid etter Bastien-Lepage.

Basjkirtseva ble gravlagt i Paris, på gravplassen Cimetière de Passy. Over graven ble det reist et stort atelierliknende monument, som i dag er erklært kulturminne.

Virke

Blant Basjkirtsevas best kjente bilder er «I atelieret» (1881) og «Møtet» (1884). Det første viser malerkollegaer og henne selv fremfor en mannlig modell på Académie Julian i Paris, det andre viser barn i en gate i en fattig bydel. Mange av maleriene etter Basjkirtseva gikk tapt under andre verdenskrig, men et lite antall bevarte verk er i dag utstilt ved blant annet Det russiske museet, Rijksmuseum Amsterdam og Musée d'Orsay.

Dagbøkene, som hun hadde ført frem til få dager før hun døde, ble utgitt i Frankrike i 1887. Moren hadde da kortet ned og sensurert en del av dem først. Dagbøkene ble raskt oversatt til flere språk og nye opplag har fortsatt å komme ut. I boken Buch der Frauen (1894) omtaler Laura Marholm Basjkirtseva dagboken som en «husbibel» for unge kvinner av hennes tid.

• 
  «Selvportrett med palett», 1880
• 
  «Ung kvinne med syrin», 1880
• 
  «I atelieret», 1881, som skildrer undervisningen for kvinnelige elever på Académie Julian i Paris, der hun var elev i sin tid.
• 
  «Lesende kvinne ved fossefall», 1882
• 
  «Lesende», 1882
• 
  «Paraplyen», 1883
• 
  «Høst», 1883
• 
  «Møtet», 1884

Kilder

• Magnus Ljunggren, Rysk konst och litteratur i förening, Östbulletinen Nr. 1, 2009, årgång 13

Eksterne lenker

• (en) Marie Bashkirtseff – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
• (en) Marie Bashkirtseff – galleri av bilder, video eller lyd på Commons
• (en) Marija Basjkirtseva på Internet Movie Database
• (en) Marija Basjkirtseva på AllMovie