Marija Basjkirtseva

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Marija Basjkirtseva
Født23. nov. 1858Rediger på Wikidata
Havrontsi (Guvernementet Poltava, Det russiske keiserdømmet)
Død31. okt. 1884[1]Rediger på Wikidata (25 år)
Paris[2]
BeskjeftigelseKunstmaler, billedhugger, dagbokskriver, skribent, biograf, kunstner Rediger på Wikidata
Utdannet vedAcadémie Julian
FarKonstantin Pavlovitsj Basjkirtsev
NasjonalitetDet russiske keiserdømmet
Frankrike
GravlagtCimetière de Passy
Elev avTony Robert-Fleury
PeriodeRealisme
Kjente verkThe artist's sister-in-law
Signatur
Marija Basjkirtsevas signatur

Gravmonumentet over Basjkirtseva i Paris

Marija Basjkirtseva (Мария Константиновна Башкирцева Marija Konstantinovna Basjkirtseva, født 24. november 1858 i Gawronzi ved Dykanka i Det russiske keiserdømmet, dagens Ukraina, død 31. oktober 1884 i Paris) var en ukrainsk maler og dagbokforfatter. Maleriene hennes regnes for å høre til naturalismen. Hun er kanskje vel så kjent for dagbøkene sine som ble utgitt i 1887, og som oppnådde en kultstatus blant kvinner i hennes generasjon. Basjkirtsevas liv har blitt filmatisert flere ganger, blant annet i Italia med skuespilleren Iste Miranda i hovedrollen.

Biografi[rediger | rediger kilde]

Hun ble født som Marija Basjkirtseva i Gavrontsij (Gawronzi) ved Dykanka i Poltava-regionen (i dagens Ukraina). Foreldrene, som kom fra de to rike, sørrussiske landadelfamiliene Babanin og Basjkirtsev, skilte seg kort etter de hadde satt to barn til verden. Marija vokste opp sammen med moren på godset til besteforeldrene. Etter opphold i Wien, Baden-Baden, Genève og Paris i årene 1870–72 slo moren, besteforeldrene og en tante seg ned i Nice, og der begynte unge Marija å føre dagbok.

En lidelse i strupehodet forpurret planene hennes om å bli sangerinne og skuespiller. Også gifteplanene med en adelsmann fra Roma strandet. Marija overtalte familien sin til å flytte til Paris, der hun ville studere malerkunst. Etter to års utdannelse på Académie Julian, som tok opp kvinnelige studenter, og med Tony Robert-Fleury som lærer, slo hun seg sammen med maleren Jules Bastien-Lepage som elev og venninne. Sammen med sin mor pleide hun ham til han døde av kreft i 1884. Basjkirtseva døde selv av tuberkulose kort tid etter Bastien-Lepage.

Basjkirtseva ble gravlagt i Paris, på gravplassen Cimetière de Passy. Over graven ble det reist et stort atelierliknende monument, som i dag er erklært kulturminne.

Virke[rediger | rediger kilde]

Blant Basjkirtsevas best kjente bilder er «I atelieret» (1881) og «Møtet» (1884). Det første viser malerkollegaer og henne selv fremfor en mannlig modell på Académie Julian i Paris, det andre viser barn i en gate i en fattig bydel. Mange av maleriene etter Basjkirtseva gikk tapt under andre verdenskrig, men et lite antall bevarte verk er i dag utstilt ved blant annet Det russiske museet, Rijksmuseum Amsterdam og Musée d'Orsay.

Dagbøkene, som hun hadde ført frem til få dager før hun døde, ble utgitt i Frankrike i 1887. Moren hadde da kortet ned og sensurert en del av dem først. Dagbøkene ble raskt oversatt til flere språk og nye opplag har fortsatt å komme ut. I boken Buch der Frauen (1894) omtaler Laura Marholm Basjkirtseva dagboken som en «husbibel» for unge kvinner av hennes tid.

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Archive of Fine Arts, cs.isabart.org, abART person-ID 103031, besøkt 1. april 2021[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ Gemeinsame Normdatei, besøkt 31. desember 2014[Hentet fra Wikidata]

Kilder[rediger | rediger kilde]

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]