Marihøner (underfamilie)
| Marihøner | |||
|---|---|---|---|
 Syvprikket marihøne (Coccinella septempunctata)
| |||
| Nomenklatur | |||
| Coccinellinae Latreille, 1807 | |||
| Populærnavn | |||
| marihøner[1] maria-fly-fly | |||
| Klassifikasjon | |||
| Rike | Dyr | ||
| Rekke | Leddyr | ||
| Klasse | Insekter | ||
| Orden | Biller | ||
| Overfamilie | Glans- og flatbiller | ||
| Familie | Marihøner | ||
| Økologi | |||
| Antall arter: | ca. 400, 31 i Norge | ||
| Habitat: | terrestrisk (planter og trær) | ||
| Utbredelse: | kosmopolittisk | ||
| Inndelt i | |||
Marihøner (Coccinellinae) er en underfamilie innen ordenen biller (Coleoptera) og tilhører som sådan gruppen med glans- og flatbiller (Cucujoidea). I Norge er det 31 forskjellige arter.
Beskrivelse[rediger | rediger kilde]
Marihøner er små til middelsstore (1–9 mm i Norge), bredt ovale, høyt hvelvede biller med påfallende korte antenner. De fleste er glatte og mer eller mindre blanke. Mange arter er kontrastrikt farget i rødt, gult og svart.
Marihønene viser stor variasjon i farger og mønster (tegninger). Noen arter, slik som sjuprikket marihøne (Coccinella septempunctata) er ganske konstante i utseende, mens andre, slik som toprikket marihøne (Adalia bipunctata), kan variere mye. Mange kjennetegnes av prikker på dekkvingene. Mange vitenskapelige artsnavn består av et tallord og enten -punctata (mørke prikker på lys bakgrunn) eller -guttata (lyse prikker på mørk bakgrunn), og angir dermed antallet prikker på dekkvingene. Forskjellige arter har ulike farver og antall prikker. Det er imidlertid en myte at antallet prikker forteller hvor gammel marihøna er. De lever vanligvis kun ett år.
Hodet er kort og bredt med fasettøyne som gjerne er innskåret i fremkanten. Antennene er kølleformede og ganske korte, vanligvis kortere enn hodet er bredt. Brystskjoldet (pronotum) er mye bredere enn langt, ofte lyst med en mørk tegning i midten eller svart med noen lyse flekker. Dekkvingene er avrundede og hvelvede, uten tydelige punktrekker. Beina er korte og kraftige, med fire-leddete føtter der det andre leddet er ganske lite slik at de ved liten forstørrelse ser tre-leddete ut.
Larvene er ofte ganske fargerike, med en spoleformet eller noe avflatet kropp. Hvert kroppsledd bærer flere vorter med børster i spissen, og de tre beinparene er ganske lange.
Levevis[rediger | rediger kilde]
Noen få lever av plantekost eller sopp, men de fleste er, både som larver og voksne (imago), rovdyr som fortærer bladlus, skjoldlus og andre plantesugere. De er nyttige dyr og marihøner er derfor benyttet til biologisk kontroll av skadedyr på planter.
Marihøner gjennomgår en fullstendig forvandling. Det vil si at de gjennomgår en utvikling som inneholder både larvestadier og et puppestadium før voksenstadiet. Vanligvis er livssyklusen ett år.
Marihøner er enkelte år en plage i Danmark. Ved spesielt gode klekkeforhold blir de opptil 10 ganger så mange som vanlig. Matmangel og tørste på sensommeren får dem til å trekke mot kysten, og de kan opptre i hundretusenvis på utsatte steder.
Systematikk[rediger | rediger kilde]
Systematisk inndeling med vekt på norske arter.
Marihøner er brukt som det norske navnet på gruppen Coccinellidae, men også på en delgruppe av førstnevnte, (egentlige) marihøner (Coccinellinae). Dette er i samsvar med forslag til norske navn på alle de 296 familiene og underfamiliene til de norske billene.[2] Norske navn på arter er hentet fra Norske dyrenavn med tilhørende vitenskapelige navn.[3] Systematikken følger Norske Insektfamilier og deres artsantall.[4]
- ordenen biller (Coleoptera)
- underordenen Polyphaga
- gruppen (infraorden) Cucujiformia
- overfamilien glans- og flatbiller (Cucujoidea)
- familien marihøner (Coccinellidae), Latreille, 1807
- underfamilie (egentlige) marihøner (Coccinellinae Latreille, 1807)
- stammen Coccinellini - ca. 325 arter
- slekten Aaages Barovskij, 1926
- slekten Adalia Mulsant, 1846 - i Norge:
- slekten Aiolocaria Crotch, 1871
- slekten Alloneda Iablokoff-Khnzorian, 1979
- slekten Anatis Mulsant, 1846 - i Norge:
- slekten Anegleis Iablokoff-Khnzorian, 1982
- slekten Anisolemnia Crotch, 1874
- slekten Anisosticta Chevrolat in Dejean, 1837 - i Norge:
- slekten Antineda Iablokoff-Khnzorian, 1982
- slekten Aphidecta Weise, 1893 - i Norge:
- slekten Archegleis Iablokoff-Khnzorian, 1984
- slekten Argosadalia Vandenberg, 2019
- slekten Armadillita
- slekten Asemiadalia Barovsky, 1931
- slekten Australoneda Iablokoff-Khnzorian, 1984
- slekten Bothrocalvia Crotch, 1874
- slekten Bulaea Mulsant, 1850
- slekten Callicaria Crotch, 1871
- slekten Calvia Mulsant, 1846 - i Norge:
- slekten Carpinchita
- slekten Ceratomegilla Crotch, 1873 - i Norge:
- neslemarihøne Ceratomegilla notata (Laicharting 1781) (syn. Hippodamia notata)
- slekten Cheilomenes Chevrolat in Dejean, 1837
- slekten Chloroneda Timberlake, 1943
- slekten Cirocolla Vandenberg, 1992
- slekten Cleobora Mulsant, 1850
- slekten Clynis Mulsant, 1850
- slekten Coccinella Linnaeus, 1758 - i Norge:
- hieroglyfmarihøne, Coccinella hieroglyphica Linnaeus, 1758
- maurmarihøne Coccinella magnifica Redtenbacher 1843
- femprikket marihøne, Coccinella quinquepunctata Linnaeus, 1758
- sjuprikket marihøne, Coccinella septempunctata Linnaeus, 1758
- fjellmarihøne Coccinella trifasciata Linnaeus 1758
- elleveprikket marihøne, Coccinella undecimpunctata Linnaeus, 1758
- slekten Coccinula Dobzhanskiy, 1925 - i Norge:
- slekten Coelophora Mulsant, 1850
- slekten Coleomegilla Timberlake, 1920
- slekten Cycloneda Crotch, 1871
- slekten Cyrtocaria Crotch, 1874
- slekten Declivitata Fürsch, 1964
- slekten Discotoma Mulsant, 1850
- slekten Docimocaria Crotch, 1874
- slekten Dysis Mulsant, 1850
- slekten Egleis Mulsant, 1850
- slekten Eoadalia Iablokoff-Khnzorian, 1977
- slekten Eonaemia Iablokoff-Khnzorian, 1982
- slekten Eoneda Iablokoff-Khnzorian, 1985
- slekten Eothea Iablokoff-Khnzorian, 1986
- slekten Eriopis Mulsant, 1850
- slekten Erythroneda Timberlake, 1943
- slekten Eumegilla Crotch, 1871
- slekten Euseladia Crotch, 1874
- slekten Halyzia Mulsant, 1846 - i Norge:
- slekten Harmonia Mulsant, 1850 - i Norge:
- harlekinmarihøne (Harmonia axyridis Pallas, 1773)
- slekten Heterocaria Timberlake, 1943
- slekten Heteroneda Crotch, 1871
- slekten Hippodamia Chevrolat in Dejean, 1837 - i Norge:
- slekten Hysia Mulsant, 1850
- slekten Illeis Mulsant, 1850
- slekten Isora Mulsant, 1850
- slekten Jaguarita
- slekten Lioadalia Crotch, 1874
- slekten Macroilleis Miyatake, 1965
- slekten Macronaemia Casey, 1899
- slekten Megalocaria Crotch, 1871
- slekten Megillina Weise, 1909
- slekten Menocheilus Timberlake, 1943
- slekten Micraspis Chevrolat, in Dejean, 1836
- slekten Microneda Crotch, 1871
- slekten Mononeda Crotch, 1874
- slekten Mulsantina Weise, 1906
- slekten Myrrha Mulsant, 1846 - i Norge:
- slekten Myzia Mulsant, 1846 - i Norge:
- slekten Naemia Mulsant, 1850
- slekten Neda Mulsant, 1850
- slekten Neocalvia Crotch, 1871
- slekten Neohalyzia Crotch, 1871
- slekten Neoharmonia Crotch, 1871
- slekten Nesis Mulsant, 1850
- slekten Oenopia Mulsant, 1850
- slekten Oiocaria Iablokoff-Khnzorian, 1982
- slekten Olla Casey, 1899
- slekten Omalocaria Sicard, 1909
- slekten Oxytella Weise, 1902
- slekten Palaeoneda Crotch, 1871
- slekten Pania Mulsant, 1850
- slekten Paranaemia Casey, 1899
- slekten Paraneda Timberlake, 1943
- slekten Phrynocaria Timberlake, 1943
- slekten Pristonema Erichson, 1847
- slekten Procula Mulsant, 1850
- slekten Propylea Mulsant, 1846 - i Norge:
- slekten Protothea Weise, 1898
- slekten Pseudadonia Timberlake, 1943
- slekten Psyllobora Chevrolat in Dejean, 1837 - i Norge:
- slekten Seladia Mulsant, 1850
- slekten Singhikalia Kapur, 1963
- slekten Sospita Mulsant, 1846 - i Norge:
- slekten Sphaeroneda Crotch, 1871
- slekten Spilindolla Vandenberg, 1996
- slekten Spiloneda Casey, 1908
- slekten Synona Pope, 1988
- slekten Synonycha Chevrolat in Dejean, 1836
- slekten Tapirita
- slekten Tytthaspis Crotch, 1874 - i Norge:
- slekten Vibidia Mulsant, 1846 - i Norge:
- slekten Vodella Mulsant, 1853
- slekten Xanthadalia Crotch, 1874
- stammen Platynaspidini Mulsant, 1846 - ca. 60 arter
- slekten Crypticolus Strohecker, 1953
- slekten Platynaspis Redtenbacher, 1843 - i Norge:
- slekten Platycrus Szawaryn & Slpinski, 2022
- stammen Coccinellini - ca. 325 arter
- underfamilie (egentlige) marihøner (Coccinellinae Latreille, 1807)
- familien marihøner (Coccinellidae), Latreille, 1807
- overfamilien glans- og flatbiller (Cucujoidea)
- gruppen (infraorden) Cucujiformia
- underordenen Polyphaga
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ^ «Artsdatabankens artsopplysninger». Artsdatabanken. 10. oktober 2020. Besøkt 10. oktober 2020.
- ^ Ødegaard, o.a., 2004
- ^ Hofsvang T. 1982.
- ^ Ottesen, 1993.
Litteratur[rediger | rediger kilde]
- Hansen, L.O. og Sagvoden, B.A. 2007. Notes on Norwegian Coleoptera 6. Norwegian journal of Entomology 54: 75-80.
- Ottesen, P.S. (red.) 1993 Norske Insektfamilier og deres artsantall. NINA utredning 055, 40 sider.
- Hofsvang T. 1982. Norske dyrenavn med tilhørende vitenskapelige navn. B: Insekter, edderkoppdyr og myriapoder. Fauna (35) 2
- Silfverberg, H. 1992. Enumeratio Coleopterorum Fennoscandiae, Daniae et Baltiae (Liste over Nordens biller). Helsinki.
- Zahradník, J. og Chvála, M. 1991. Teknologisk forlags store bok om insekter. N.W. Damm. Om marihøner, side 306-313.
- Ødegaard, Frode, o.a. 2004. Forslag til norske navn på familier og underfamilier av biller. Insekt-Nytt 29 (1/2) Norsk Entomologisk forening. s.27
Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]
- (no) marihøner hos Artsdatabanken
- (sv) marihøner hos Dyntaxa
- (en) marihøner hos Fauna Europaea
- (en) marihøner hos Fossilworks
- (en) marihøner hos ITIS
- (en) marihøner hos NCBI
- (en) Kategori:Coccinellinae – bilder, video eller lyd på Wikimedia Commons
- Coccinellinae – detaljert informasjon på Wikispecies
- Marihøner i Norge (Pdf-fil) fra Bioforsk
- Norsk Entomologisk forening – for deg som vil lære mer om insekter.
- Lykkehøna i hagen- artikkel fra forskning.no 16.07.14
