Marie Nordstrøm

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Marie Nordstrøm
Født9. nov. 1869Rediger på Wikidata
Bergen
Død3. apr. 1948Rediger på Wikidata (78 år)
Oslo
BeskjeftigelseForfatter[1]
NasjonalitetNorge
PseudonymRagna Hansen

Marie Nordstrøm Klyve (født Marie Helene Pedersen 9. november 1869 i Bergen, død 3. april 1948 i Oslo) var en norsk forfatter, skibent og en betydelig stemme i Arbeiderpartiets kvinnebevegelse i den første halvdelen av 1900-tallet.[2] Som forfatter brukte hun navnet Marie Nordstrøm og pseudonymet Ragna Hansen.[3]

Biografi[rediger | rediger kilde]

Marie Helene Pedersen var datter av dikselmann Hans Pedersen Mæland og Marte Oline f. Gabrielsen.[3]

Hun giftet seg i 1893 med matros Axel Wilhelm Nordstrøm, som hun skiltes fra etter noen få år, og giftet seg senere på nytt med boktrykker Mens Klyve.[3] Sammen med Mens Klyve utga hun Odda Tidende. Hun var også i en periode forretningsfører for avisa Sosialisten i Ålesund.[4]

Hun og Mens Klyve flyttet fra Ålesund til Oslo i 1916 da Marie fikk vervet som sekretær for Arbeiderpartiets kvinneforbund, som var den lønnede stillingen som daglig leder for Kvinneforbundets kontor.[5] Dette innebar også redaktøransvar for magasinet Arbeiderkvinnen.[6]

Som aktiv i arbeiderbevegelsen og kvinnebevegelsen hadde hun en rekke sentrale verv[7], og var også en aktiv samfunnsdebattant som hyppig skrev innlegg i ulike aviser og tidsskrift. Hun engasjerte seg i en rekke temaer, blant annet kvinnens deltakelse i mannens fagforeningsmøter, trygge boliger for arbeiderfamilier, hvit slavehandel, kvinners rettsvern m.m.

«Ragna Hansens bro» over Alnaelva i Alnaparken er navngitt etter Marie Nordstrøms pseudonym.

Litterært virke[rediger | rediger kilde]

Forsiden på boka Udholdende Kjærlighed, gitt ut i 1896 under pseudonymet Ragna Hansen.
Forsiden på boka Udholdende Kjærlighed, gitt ut i 1896 under pseudonymet Ragna Hansen.

Debutboka Udholdende Kjærlighed som ble utgitt i 1896 er en kronologisk fortelling om en ung kvinnes liv i Bergen, som vel så mye er en skildring av hverdagslivet på sent 1800-tall som en kjærlighetsfortelling. Boka virker å være selvbiografisk, hvor hovedpersonen Ragna er Marie selv, og sjømannen Frithjof er Maries ektemann Axel Wilhelm Nordstrøm. Udholdende Kjærlighed omtales i Åse Hiorth Lerviks bok om kjærlighet som tema hos kvinnelige forfattere som en fortelling om  “en mann som viser seg uverdig kvinnens kjærlighet, og følelsene hennes for ham forsvinner”.[8] At Marie Nordstrøm Klyve var forfatteren Ragna Hansen virker ikke å være allment kjent før det ble skrevet om av Mogens Haaland i Bergens Tidende i 1986.[3]

Boka Aurora: breve fra 1917 er den skjønnlitterære boka av Marie Nordstrøm Klyve som fikk mest offentlig oppmerksomhet. Boka er en fiktiv fortelling om Aurora Thor, som skriver brev til sin fraværende mann. Tema er mannens brutalitet i ekteskapet, tradisjonelle kjønnsrollemønstre og hovedpersonens kamp for skilsmisse. Den fikk en rekke gode anmeldelser, og ble i Glommendalens Social-Demokrat rost for “dens klarsyn og dens væld av friske, radikale tanker” og “et flammende sverd” for kvinner som kjemper mot fornedrelse i ekteskapet[9] , samtidig som den fra annet hold fikk kritikk for å være for triviell og for at hovedpersonen “plundrer væk om de mest uvæsentlige ting”.[10]

Hun skal også ha gitt ut de to bøkene De to venninner og Brytninger, samt en rekke noveller med handling lagt til Bergen.[11]

I motsetning til de fleste andre kvinnelige forfattere og skribenter i samme periode var Marie Nordstrøm Klyve fra arbeiderklassebakgrunn, noe som både preger miljøene hun skriver fra og tema.[3][8]

Bibliografi[rediger | rediger kilde]

  • 1920: En kort oversikt over foreningens virksomhet gjennem 25 aar (om Arbeiderpartiets kvinneforening)
  • Ukjent år: De to venninner
  • Ukjent år: Brytninger
«Ragna Hansens bro» over Alnaelva i Alnaparken.

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2016101848119.
  2. ^ «Norges Kvinder 1948.04.09». Norges Kvinder 1948 (norsk). 9. april 1948. Besøkt 25. februar 2019. 
  3. ^ a b c d e «Bergens tidende 1986.10.21». Bergens tidende 1986 (norsk). 21. oktober 1986. Besøkt 25. februar 2019. 
  4. ^ «Bergens tidende 1944.05.01». Bergens Tidende 1944 (norsk). 1. mai 1944. Besøkt 25. februar 2019. 
  5. ^ Syvertsen, Sigrid (1934). Arbeiderpartiets kvinnebevegelse i Norge. Oslo: Det norske arbeiderpartis forlag. 
  6. ^ Sanness, John; Højdahl, Odd; Gerhardsen, Einar (1975). Tidens leksikon. 1: A-bå. Oslo: Oslo : Tiden, 1975-1976. ISBN 9788210009211. 
  7. ^ Hansen, Arvid G.; Olaussen, Eugène; Zachariassen, Aksel (1923). «Den Røde ungdom i kamp og seier: Norges kommunistiske ungdomsforbund gjennem 20 aar». Norges kommunistiske ungdomsforbunds forlag. Besøkt 25. februar 2019. 
  8. ^ a b Lervik, Åse Hiorth (1985). Evig din: om kjærlighet hos kvinnelige forfattere ca. 1870-1907. Tromsø: Universitetsforlaget. ISBN 9788200077404. 
  9. ^ «Glommendalens Social-Demokrat 1917.07.05». Glommendalens Social-Demokrat 1917 (norsk). 5. juli 1917. Besøkt 25. februar 2019. 
  10. ^ «Social-Demokraten 1917.09.03». Social-Demokraten 1917 (norsk). 3. september 1917. Besøkt 25. februar 2019. 
  11. ^ «Nationen 1944.05.05». Nationen 1944 (norsk). 5. mai 1944. Besøkt 25. februar 2019.