Marianna von Martines

Marianna von Martines
Født	4. mai 1744; Wien
Død	13. des. 1812 (68 år); Wien
Beskjeftigelse	Komponist, sanger, musikkforsker, pianist, mesén
Far	Nicolo Martines
Nasjonalitet	Keiserdømmet Østerrike

Anna Catharina von Martinez (1744–1812) var en østerriksk komponist, cembalist, sanger og sangpedagog.

Bakgrunn[rediger | rediger kilde]

Mariannas bestefar på farssiden var en spansk soldat som hadde slått seg ned i Napoli. Her vokste også Mariannas far Nicolò opp. Nicolò var en stund soldat, men skiftet karriere og ble seremonimester hos den pavelige nuntius i Wien. Theresia og Nicolò Martines fikk elleve barn, hvorav bare fire sønner og to døtre levde opp. Keiserinne Maria Theresia adlet de seks søsknene 23. januar 1774, derav von i navnet.

Utdannelse[rediger | rediger kilde]

Den italienske librettisten, forfatteren og keiser Karl VIs hoffdikter Pietro Metastasio var en gammel venn av Mariannas far og bodde i samme hus som Martines-familien. Han sørget for at Marianna fikk en utdannelse innen musikk, språk og litteratur som gikk langt utenpå det som var vanlig for kvinner av hennes sosiale klasse på den tiden. Hun snakket tysk og italiensk på morsmålsnivå og behersket fransk. Den engelske musikkviteren Charles Burney fant under et besøk i Wien at hun også snakket engelsk.^[9]

En annen leieboer i Martines-familiens hus var den unge freelance-musikeren Joseph Haydn som bodde under kummerlige kår i en kald og trekkfylt loftsleilighet. Fra Mariannas 10. år ga Haydn henne klaverundervisning mot fri kost. Allerede fra undervisningen startet skal hun ha spilt fremragende.

Virksomhet som komponist[rediger | rediger kilde]

Martines var 17 år gammel da hun til allmenn anerkjennelse oppførte sin første messe. Oppførelsen skjedde i Wiens hoffkirke St. Michael i 1761. I 1760/71 sendte hun noen av sine komposisjoner til komponisten og musikkteoretikeren Padre Giovanni Battista Martini som ga verkene hennes en positiv omtale. Musikkforleggeren Johann Ulrich Hafner publiserte i 1760 en antologi hvor Martines' klaversonater i E og A-dur var med – et betydelig kvalitetsbevis. Disse sonatene var de eneste verk hun noensinne fikk publisert.

I 1773 ble hun opptatt i Accademia Filarmonica di Bologna som ble ledet av Martini. Dette var en høy utmerkelse som bare ble kremen av komponister forunt. For å bli tatt opp måtte man legge fram en oppgaveløsning for en jury. En av oppgavene var et arrangement av en antifon for fire stemmer. Juryens trakk spesielt fram «sirligheten, oppfinnsomheten [...] [og] komposisjonenes forbløffende presisjon».^[10]

Gjennom sin far og Metastasio knyttet Martines allerede tidlig kontakter med viktige personligheter innen politikk, kultur og sammfunnsliv. Keiserinne Maria Theresia inviterte henne mange ganger til å spille og synge ved hoffet. Minst en gang om uken ga hun musikksoaréer i hjemmet sitt. En angivelig fellesopptreden med Mozart er ikke kildebelagt, heller ikke et påstått æresdoktorat ved universitetet i Padova.

Mange av Mariannas verk er for solosang og hennes biografer (Godt, Wessely) går ut fra at hun sang selv under førsteoppføringene. Musikken viser en «forkjærlighet for koloratursekvenser, sprang over vide intervaller og triller som tyder på at hun må ha vært en utmerket sanger».^[11] Hennes cembalo-foredrag ble sammenlignet med C.P.E. Bachs stil.

Marianna skrev en rekke verdslige kantater og to oratorier med italiensk tekst. Tekstene er selvsagt skrevet av mentoren Metastasio.

Av overleverte verk finnes fire messer, seks motetter og tre litanier for kor. Hun skrev i den italienske stilen som var vanlig i den tidlige klassisistiske perioden i Wien.

Martines' mest kjente verk er oratoriet Isacco figura del redentore som hun skrev i 1782, og som med stor suksess ble oppført av Wiener Tonkünstler-Sozietät.

Siste år[rediger | rediger kilde]

Marianna bodde sammen med sin tre år yngre søster Antonia, begge var ugift. De pleiet familievennen Metastasio til hans død 12. april 1782, og han etterlot sin formue til søsknene Martines.

Selv om Marianna var en aktiv og dyktig musiker og komponist søkte hun aldri på en musikkpost, slikt arbeid ville vært uakseptabelt for en kvinne av hennes sosiale klasse.

13. desember 1812 døde hun av tuberkulose, 68 år gammel. Bare to dager før døde hennes søster av alderdom. Marianna von Martines er gravlagt på Sankt Marxer Friedhof i Wien.

Referanser[rediger | rediger kilde]

^ ^a ^b Gemeinsame Normdatei, besøkt 27. april 2014^{[Hentet fra Wikidata]}
^ ^a ^b Autorités BnF, data.bnf.fr, besøkt 10. oktober 2015^{[Hentet fra Wikidata]}
^ ^a ^b Musicalics, oppført som Marianne Anna Martinez, Musicalics komponist-ID 90082^{[Hentet fra Wikidata]}
^ ^a ^b ^c Martines, Marianna (BLKÖ)^{[Hentet fra Wikidata]}
^ Gemeinsame Normdatei, besøkt 13. desember 2014^{[Hentet fra Wikidata]}
^ Spansk biografisk leksikon, oppført som Mariana de Martínez, Spanish Biographical Dictionary ID 31966/mariana-de-martinez, besøkt 9. oktober 2017^{[Hentet fra Wikidata]}
^ ^a ^b 210 österreichische Komponistinnen vom 16. Jahrhundert bis zur Gegenwart, side(r) 259-264^{[Hentet fra Wikidata]}
^ Gemeinsame Normdatei, besøkt 31. desember 2014^{[Hentet fra Wikidata]}
^ Godt 1995, s. 541
^ «die Zierlichkeit, das Genie [...] [und] die erstaunliche Präzision [...] ihrer Komposition»
^ «predilection for coloratura passages, leaps over wide intervals and trills indicat[ing] that she herself must have been an excellent singer.» (Wessely)

Litteratur[rediger | rediger kilde]

Karen Lynn Fremar, Life and Selected Works of Marianna Martines (1744–1812), University of Missouri at Kansas City, 1983.
A. Peter Brown, Marianna Martines’ Autobiography as a New Source for Haydn’s Biography During the 1750’s, in: Haydn-Studien, Band 6, Heft 1 (desember 1986), S. 68–70
Irving Godt, Marianna in Italy: The International Reputation of Marianna Martines (1744–1812), i: The Journal of Musicology, Vol. XIII/4 (Fall 1995), S. 538–561
Irving Godt, Marianna in Vienna: A Martines Chronology, i: The Journal of Musicology, Vol. XVI/1 (Winter 1998), S. 136–158

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]

(de) Verk av og om Marianna von Martines i katalogen til det tyske nasjonalbiblioteket
Livsløp, Klassika
Oppføring om Marianna von Martines, Sophie Drinker Institut
Marianna Martines i Projekt MUGI (Musik und Gender im Internet) ved Hochschule für Musik und Theater Hamburg

[hash-e3f7e60fd57a19a620f403bcf0bc3c7519ed92fc-1] Gemeinsame Normdatei, besøkt 27. april 2014^{[Hentet fra Wikidata]}

[hash-9a018e42d7214e9521449cb01f2d708803948fd5-2] Autorités BnF, data.bnf.fr, besøkt 10. oktober 2015^{[Hentet fra Wikidata]}

[hash-51915ffdeff713b9ab6c61eb2b8e6d9c8c9beb65-3] Musicalics, oppført som Marianne Anna Martinez, Musicalics komponist-ID 90082^{[Hentet fra Wikidata]}

[hash-c5b5ad22bc4eb133d4a70695fa39fd7cebb04107-4] Martines, Marianna (BLKÖ)^{[Hentet fra Wikidata]}

[hash-248e0491eb794be087f1f138cb03c809d738cd79-5] Gemeinsame Normdatei, besøkt 13. desember 2014^{[Hentet fra Wikidata]}

[hash-ac1e92a5e49361214ad395df3383e2cb607ad3e3-6] Spansk biografisk leksikon, oppført som Mariana de Martínez, Spanish Biographical Dictionary ID 31966/mariana-de-martinez, besøkt 9. oktober 2017^{[Hentet fra Wikidata]}

[hash-1daef5063958e38a3d289db2a3b9c6a9e53343c2-7] 210 österreichische Komponistinnen vom 16. Jahrhundert bis zur Gegenwart, side(r) 259-264^{[Hentet fra Wikidata]}

[hash-82136f8a98a4982f31e232ee983777c369136231-8] Gemeinsame Normdatei, besøkt 31. desember 2014^{[Hentet fra Wikidata]}

[9] Godt 1995, s. 541

[10] «die Zierlichkeit, das Genie [...] [und] die erstaunliche Präzision [...] ihrer Komposition»

[11] «predilection for coloratura passages, leaps over wide intervals and trills indicat[ing] that she herself must have been an excellent singer.» (Wessely)

[1]

[2]

[3]

[4]

[5]

[6]

[7]

[8]

[9]

[10]

[11]