Marianella García Villas

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Marianella García Villas
Født7. aug. 1948Rediger på Wikidata
San Salvador
Død13. mars 1983Rediger på Wikidata (34 år)
Suchitoto
BeskjeftigelsePolitiker, jurist Rediger på Wikidata
Utdannet vedUniversidad de El Salvador
NasjonalitetEl Salvador

Marianella García Villas (født 7. august 1948 i San Salvador, død 14. mars 1983) var filosof og jurist og leder for den uavhengige menneskerettighetskommisjonen (CDHES). 34 år gammel ble hun torturert og drept av regjeringsstyrker mens hun dokumenterte menneskerettsovergrep i Suchitoto. Marianella García Villas ble også som første kvinne valgt inn i nasjonalforsamlingen i El Salvador.

Hun besøkte Norge tre ganger og fikk Folkets fredspris post mortem i 1984.[1]

Biografi[rediger | rediger kilde]

Marianella García Villas tok eksamen i jus og filosofi i begynnelsen av 1970-tallet. Hun underviste en tid i rettsfilosofi på det katolske universitetet i San Salvador og reiste også rundt i landet og gav gratis undervisning til fattige bønder. Da hun som første kvinne ble valgt inn i parlamentet var det som representant for kristeligdemokratene. Men da partiets leder, Napoleón Duarte, innledet et stadig tettere samarbeid med det militære forlot Marianella García Villas både partiet og parlamentsplassen i 1979. Hun stiftet og ble leder for den uavhengige Kommisjonen for menneskerettigheter i El Salvador, CDHES. Hun samarbeidet tett med erkebiskop Oscar Romero og hans folk. Romero ble drept den 24. mars 1980. Etter en rekke drapstrusler og attentatforsøk måtte Marianella García Villas forlate El Salvador i 1982. Hun flyktet til Mexico og fortsatte å lede arbeidet i CDHES. Men Marianella García Villas tok hyppige turer tilbake til El Salvador og fortsatte sitt arbeid til tross for stadige dødstrusler.

Drapet[rediger | rediger kilde]

På den siste reisa til Suchitoto ville hun forsøke å dokumentere påstanden om regjeringsstyrkenes bruk av fosfor og napalm mot sivilbefolkningen i områder som var kontrollert av geriljaen. Planen var å presentere dokumentasjonen på FNs årlige menneskerettighetsmøte i Genève. Marianella García Villas tok seg inn i stridsområdet fra Honduras. Hun intervjuet og tok bilder av mennesker som hadde fått hvitt fosfor på seg, men overlevd. De var samlet på bytorget i La Bermuda da det ble varslet at helikoptre var på veg. Sammen med innbyggerne sprang Marianella García Villas mot kirken for å søke ly, men ble innhentet av automatvåpen fra helikoptrene. Mange ble skadet, en del døde. Marianella García Villas ble liggende i en grøft med et skuddsår gjennom det ene låret. Et helikopter landet og tok henne med seg. Roberto D’Aubuisson, en major med sterke bånd til dødsskvadronene, hevdet at Marianella García Villas var en ledende geriljakvinne under dekknavnet Lucia og døde i kamp. Store deler av internasjonal presse brakte denne feilaktige opplysningen. D`Aubuisson er av flere undersøkelseskommisjoner også knyttet til drapet på erkebiskop Romero.

Den senere obduksjonen av Marianella García Villas viste omfattende tortur og hun var skutt en rekke ganger. Rapporten fra den internasjonalt anerkjente menneskerettighetsorganisasjonen Pax Christi sier at Marianella García Villas ble brakt til Den Militære Skolen og torturert i flere timer før hun ble drept. De ansvarlige ble knyttet til Atlacatl-bataljonen i de væpnede salvadoranske styrker.

Arven etter Marianella[rediger | rediger kilde]

Gjennom sine mange reiser til utlandet ble Marianella Garcia Villas en internasjonalt kjent menneskerettsforkjemper. I dag finnes det en landsby i Suchitoto som bærer Marianella Garcia Villas’ navn og hun er hedret på den store minnemuren i San Salvador, samt i et museum i La Palma, Chalatenango. Det er også en arv etter hennes pionerarbeid at det i dag er innstiftet et offisielt menneskerettsombud i El Salvador.

Marianella García Villas har fått gater, torg, skoler og bibliotek oppkalt etter seg, ikke bare i El Salvador, men også i Mexico, Spania og USA.

Marianella García Villas ble bare 34 år, men hun var en uredd pionerkvinne som var villig til å ofre livet for ytringsfrihet og menneskeverd. Hennes minne lever.[2]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Informe de Pax Christi Internationa, IEPALA, Madrid 1983.
  2. ^ Sigrun Slapgard & Aslak Aarhus (1989), Draumar i krysseld. Samlaget, Oslo. ISBN 9788252134421