Maria Szymanowska

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til: navigasjon, søk
Maria Szymanowska
Woyno Maria Szymanowska.jpg
Født Мария Воловская
14. desember 1789
Warszawa
Død 25. juli 1831 (41 år)
St. Petersburg
Gravlagt Mitrofanievskoe Cemetery
Barn Celina Szymanowska
Yrke Pianist, komponist, salongvert
Nasjonalitet Det russiske keiserdømmet

Maria Szymanowska

Maria Szymanowska (født Marianne Agata Wolowska (født 14. desember 1789 i Warszawa, død 25. juli 1831 i Sankt Petersburg) var en polsk komponist, og en av 1800-tallets første profesjonelle klavervirtuoser.

Liv[rediger | rediger kilde]

Maria Szymanowska ble født inn i en velstående polsk familie. Det finnes lite opplysninger om hennes tidlige år, spesielt om den musikalske utdanningen, men det synes som hun studerte piano med Antoni Lisowski og Tomasz Grem, og komposisjon med Józef Elsner, Franciszek Lessel og Karol Kurpiński. Hun gav sine første offentlige konserter i Warszawa og Paris i 1810.

I 1810 giftet hun seg med godseieren Szymanowski som hun på kort tid fikk tre barn med. Men ekteskapet var ulykkelig, for eksempel tillot ikke mannen henne å opptre offentlig, og i 1820 krevde hun skilsmisse. Hun bestemte seg for å ta opp igjen musikk-karrieren, og etter en forsiktig start med flere konserter i Warszawa utvidet hun fra 1822 virksomheten. I årene 1823 til 1827 var hun på turnéreise gjennom Europa med de tre barna på slep, turen gikk gjennom Tyskland, England, Frankrike, Sveits, Italia og Russland. Maria Szymanowska spilte for de kongelige hoff i Berlin og London, og i Weimar for Johann Wolfgang von Goethe. I 1828 ble hun ansatt som tsarinaens hoffpianist, og gav klaverundervisning ved hoffet. Hun slo seg derfor ned i St. Petersburg, der hun også holdt en musikalsk salong som ble et samlingspunkt for mange polske og russiske kunstnere og aristokrater.

Maria Szymanowska døde av kolera bare 41 år gammel.

Datteren Celina Szymanowska giftet seg med den polske dikteren Adam Mickiewicz

Komposisjoner[rediger | rediger kilde]

Hun skrev over hundre komposisjoner. Flesteparten, og de mest interessante var klaverstykker, som etyder, preludier, danser, fantasier, mazurkaer, menuetter, nocturner og mye annet. Hun skrev over 20 lieder med klaverakkompagnement og tre kammermusikkstykker. Komposisjoner regnes som førromantiske og kjennetegnes av en briljant og virtuos klaversats, dypsindige uttrykksterke romanser, enkelhet i form og tekst, og en av mangefull polyfoni og motivisk utvikling (Poniatoska 1993). Polske og russiske musikkvitere betrakter henne som en viktig forløper for Frédéric Chopin, særlig når det gjelder den briljante stilen, av masurkaer, poloneser, nokturner etc.

Det er først i de seneste årene Szymanowska har fått anerkjennelse som komponist, i sin egen tid var hun mer kjent som utøver.

Ry[rediger | rediger kilde]

F. Malewski betegnet henne som en «høyst usedvanlig kvinne», Adam Mickiewicz som «tonenes dronning» og Goethe som «musikkens sjarmerende gudinne». Goethe, skal ha vært betatt av henne, skrev diktet An Madame Marie Szymanowska: Aussöhnung. Musikkjennere satte pris på Szymanowskas briljante, uttrykksterke fortolkninger. Mochnacki skrev i 1827: «Hun får klaveret til å snakke og synge».

På grunn av musikksalongen og statusen som utøvende kunstner, opparbeidet Szymanowska et tett nettverk av forbindelser med flere av tidens mest berømte komponister, som Luigi Cherubini, Gioacchino Rossini, Johann Nepomuk Hummel og John Field – de to siste dediserte komposisjoner til henne. Hun sto dessuten i kontakt med personligheter som fiolinisten Pierre Baillot, sopranen Giuditta Pasta og dikterne Johann Wolfgang Goethe og Adam Mickiewicz.

Verk[rediger | rediger kilde]

  • Album per pianoforte. Maria Szmyd-Dormus, ed. Kraków: PWM, 1990.
  • 25 Mazurkas. Irena Poniatowska, ed. Bryn Mawr, PA: Hildegard, 1991.
  • Music for Piano. Sylvia Glickman, ed. Bryn Mawr, PA: Hildegard, 1991.
  • Six Romances. Maria Anna Harley, ed. Bryn Mawr, PA: Hildegard, 1999.

Litteratur[rediger | rediger kilde]

  • Isolde Weiermüller-Backes og Barbara Heller: Klaviermusik von Komponistinnen vom 17. bis zum 21. Jahrhundert, Düsseldorf 2003, s. 85

Kilder[rediger | rediger kilde]

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]