Margit Rogne
| Margit Rogne | |||
|---|---|---|---|
| Født | Margit Nørbech Hübert 2. jan. 1894[1]  Kristiansand | ||
| Død | 7. des. 1990[1] (96 år) | ||
| Beskjeftigelse | Skribent, pedagog, oversetter, rektor | ||
| Nasjonalitet | Norge | ||
| Gravlagt | Vestre gravlund[1] | ||
Margit Nørbech Rogne (født Hübert 2. januar 1894 i Kristiansand, død 7. desember 1990) var en norsk pedagog, forfatter og oversetter. Hun skrev flere lærebøker i tysk, og var i 1953-1964 rektor ved Berles skole.
Familie[rediger | rediger kilde]
Margit Rogne var datter av skipsfører Bjørn Hjalmar Hübert (1861-1901) og Helga Henriette Karoline Nørbech (1861-1930). Hun ble 2. mai 1931 gift med lektor Anders Rogne. Hun må ikke forveksles med sin eldre navnesøster, læreren Margit Øverbø Rogne (f. 1887).[2]
Liv og virke[rediger | rediger kilde]
Hun tok i 1913 examen artium på latinlinjen, og språkhistorisk embedseksamen (cand. philol.) i 1921 med historie som hovedfag. I 1922 tok hun pedagogisk eksamen, og gjennomførte en studiereise til Tyskland, Belgia, Frankrike, Sverige og Danmark.
Hun var i perioden 1915-1919 timelærer og vikar ved ulike høyere skoler i Kristiania. I perioden 1919-1925 var hun lærer ved Sankthanshaugen gymnas. Hun var lektor ved Vestheim skole i 1924-1931 og ved Berles skole i 1931-1935. Hun vendte tilbake som lektor ved Vestheim i 1935, og fra 1937 var hun også skolens inspektrise. I 1953 ble hun rektor ved Berles skole, en stilling hun beholdt til 1964.[3]
Hun var styremedlem i Filologisk Forening i 1915, og i Oslo krets av Filologenes og realistenes Landsforening fra 1935, hvor hun fra 1937 var viseformann. I periodene 1940-1942 og 1945-1952 var hun som første kvinne[3] medlem av Undervisningsrådet, og i 1939-1940 og 1946-1947 representant i Oslo skolestyre for kvinnelige lærere i den høyere skole.
Rogne har utgitt flere bøker, de fleste av dem lærebøker i tysk, forfattet i samarbeid med andre forfattere. Hun har også oversatt flere bøker, blant annet krigsromanen De var seks av Alfred Neumann[4].
Margit Rogne var stormogul av «Den gyldne Ugle», en høythengende utmerkelse innenfor Filologisk Forening. Hun var dessuten medlem av Klassisk Forbund, Akershus Slotts Venner og kvinneorganisasjonen Zonta.[3]
Margit Rogne ble gravlagt 23. mai 1991 på Vestre gravlund i Oslo.
Bibliografi[rediger | rediger kilde]
- 1922: Noen undersøkelser om de norske domkapitler, Kristiania
- 1937: Deutsche Jugendliteratur I & II, Bie, Nygård og Ronge, Oslo
- 1938: Hjelpebok i tysk, 1. utg., M. Rogne og Nic. Stang, Oslo
- 1940: Rettleiing i historisk litteratur, Thora Lange, Ragnar Paulsen, Margit Rogne, Oslo
- 1948: Ny utgave av Midsems Deutsches Lesebuch für die Realschule, Kristian Langlo og Margit Rogne, Oslo
- 1949: Deutsches Lesebuch für die Gymnasium, Kristian Langlo og Margit Rogne, Oslo
- Fra og til tysk I & II, Thorolf Hansen og Margit Rogne
Stipender og Utenlandsopphold[rediger | rediger kilde]
- 1922: Studiereise til Tyskland, Belgia, Frankrike, Sverige og Danmark.
- 1946: Berles stipend til studium av administrasjon og undervisning ved høyere skoler i Sverige og Danmark.
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ^ a b c Slekt og Datas Gravminnebase, «Minneside basert på bilder og gravminnedata for Margit Rogne, (02.januar 1894 - 07.desember 1990).»[Hentet fra Wikidata]
- ^ Norske skulefolk. Dreyer. 1934. s. 1016.
- ^ a b c Aftenposten 1990.12.24. Norge, Oslo. 1990. s. 17.
- ^ Finmarksposten 1946.12.28. Norge, Troms og Finnmark, Nordkapp. 1946. s. 4.
Kilder[rediger | rediger kilde]
- Norges filologer og realister. I hovedkommisjon hos Otto Floor's arvinger A/S. 1950. s. 686.
- Studentene fra 1913. Oslo: Bokkomiteen for studentene fra 1913. 1938. s. 216.
- Studentene fra 1913. Oslo: Leif Villars-Dahl. 1963. s. 208.