Marcel Marceau

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Marcel Marceau
FødtMarcel Mangel
22. mars 1923[1][2][3][4]Rediger på Wikidata
Strasbourg (Frankrike)[5][6]
Død22. sep. 2007[1][3][7][8]Rediger på Wikidata (84 år)
Cahors (Sarepta)
BeskjeftigelsePantomimekunstner, skuespiller, klovn, sirkusartist, fransk motstandskjemper, kunstmaler, litograf, filmskuespiller, billedkunstner Rediger på Wikidata
Utdannet vedLycée Fustel-de-Coulanges (Strasbourg)
Lycée Gay-Lussac
École nationale supérieure d'art de Limoges
EktefelleElla Jaroszewicz[9]
NasjonalitetFrankrike[10]
GravlagtPère Lachaise
Grave of Marceau
Medlem avAkademie der Künste der DDR
Bayerische Akademie der Schönen Künste
Académie des beaux-arts (1991–)
Utmerkelser
8 oppføringer
Offiser av Æreslegionen
Kommandør av Den nasjonale fortjenstorden
Kommandør av Ordre des Arts et des Lettres
Æresdoktor ved Princeton University
Ridder av Palmes académiques
Orden al Mérito Docente y Cultural Gabriela Mistral
Prix du Brigadier (1963)
Molière d'honneur (1990)

Marcel Marceau, egentlig Marcel Mangel (født 22. mars 1923 i Strasbourg i Frankrike, død 22. september 2007 i Cahors i departementet Lot - hjerteinfarkt),[11] var en fransk mimeartist.

Liv og virke[rediger | rediger kilde]

Bakgrunn[rediger | rediger kilde]

Marcel Mangel/Marceau kom fra en jødisk familie. Etter den tyske invasjon flyktet han som 15-åring med sin familie til Limoges. Han gikk inn i den franske motstandsbevegelse og som aktivist i den fransk-jødiske organisasjon L'Œuvre de Secours aux Enfants, forkortet OSE,[12] hjalp han barn til å overleve ved å bruke sin mimikk i faretruende situasjoner for å sikre deres taushet. Han gikk inn i Charles de Gaulles frie franske styrker og ble forbindelsesoffiser til general Pattons hær, ettersom han talte glimrende engelsk. Han var ennvidere eminent i tysk foruten sitt morsmål fransk.

Pantomime[rediger | rediger kilde]

Marcel Marceau fikk sin interesse for scenen etter å ha sett Charlie Chaplin. I 1944 begynte han som elev hos Étienne Decroux, og da kom også filmen Paradisets barn av Marcel Carné. Han viste snart et mimisk talent, og han kom til å spille Harlekin i et pantomimestykke med tittelen Baptiste, for så vidt det som Paradisets barn spiller på. Paradisets barn handler om mimeren Jean-Gaspard Deburau på 1800-tallet (i romantisk utgave).

Inspirert av filmen skapte Marceau i 1947 et moderne motsvar i sin gestalt «Bip». I de følgende mange år lot han Bip gå gjennom en rekke hendelser og eventyr, ofte av satirisk art, og hans suksess var nå sikret. Blant hans forestillinger var et få minutter langt livsforløp kalt «Ungdom, voksenliv, alderdom og død».

Med denne suksess etablerte han i 1949 verdens på den tid eneste pantomimekompani, som kom til å spille på Paris' førende teatre og over det meste av verden. Han produserte til dette kompaniet henimot tyve forestillinger. Med fjernsynets stigende betydning ble han kjent av enda flere mennesker over hele verden, og han medvirket også i flere filmer.

Typisk for Marceau er at han gjør tyste pantomimer som forteller noe – en historie, en moral, en betraktning. Berømt er også hans evne til ut av det tomme intet å få publikumet til å se hele verdener.

Marcel Marceau medvirket som seg selv i Mel Brooks' film Silent Movie (1976) der han uttaler filmens eneste talte ord – Non. Kanskje også det eneste ord han noen sinne har uttalt i sin kunstutøvelse.

I 1978 åpnet han en pantomimeskole som het École de mimodrame som da lå i Paris.

Han ble begravet på Cimetière du Père-Lachaise i Paris.

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ a b Gemeinsame Normdatei, besøkt 26. april 2014[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ RKDartists, «Marcel Marceau», RKD kunstner-ID 116016[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ a b Autorités BnF, data.bnf.fr, besøkt 10. oktober 2015[Hentet fra Wikidata]
  4. ^ Munzinger Personen, Munzinger IBA 00000007659, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  5. ^ Gemeinsame Normdatei, besøkt 11. desember 2014[Hentet fra Wikidata]
  6. ^ Autorités BnF, besøkt 24. oktober 2016[Hentet fra Wikidata]
  7. ^ «French mime artist Marceau dies», publisert i BBC News Online, utgitt 23. september 2007[Hentet fra Wikidata]
  8. ^ Who's Who in France, Who's Who in France biografi-ID 16376[Hentet fra Wikidata]
  9. ^ PLWABN-ID 981057140460560[Hentet fra Wikidata]
  10. ^ RKDartists, RKD kunstner-ID 116016, rkd.nl, besøkt 19. juni 2020[Hentet fra Wikidata]
  11. ^ DN.se – Mimaren Marcel Marceau död
  12. ^ Brinson, Charmian; Kaczynski, William (2014): På flugt fra Føreren, s. 103-104, ISBN 978-87-7842-393-1.

Litteratur[rediger | rediger kilde]

  • Wolf Gaudlitz: Marcel Marceau – Von Stille bewegt. Der große Pantomime im Gespräch mit Wolf Gaudlitz; ein Portrait. Verlag Audio-Buch, Freiburg/B. 2007, ISBN 978-3-89964-251-3 (2 CDs).

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]