Marc Johnson

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Marc Johnson
Født21. okt. 1953[1][2][3]Rediger på Wikidata (70 år)
Omaha
BeskjeftigelseOrkesterleder, komponist, dirigent, jazzmusiker, plateartist, musiker Rediger på Wikidata
Utdannet vedUniversity of North Texas College of Music
NasjonalitetUSA
Musikalsk karriere
SjangerJazz,[4] jazz-fusion[5]
InstrumentKontrabass, bass[6][4]
PlateselskapECM, Verve Records

Marc Johnson (født 21. oktober 1953 i Omaha, Nebraska i USA) er en amerikansk jazzmusiker (kontrabass), komponist og bandleder, som vokste opp i Texas, og er gift med den brasilianske jazzsangerinnen og pianisten Eliane Elias.

Karriere[rediger | rediger kilde]

I en alder av 19 år jobbet Johnson profesjonelt med Fort Worth Symphony, og mens han studerte ved University of North Texas, spilte han i bandet One O'Clock Lab Band, og var også den viktigste bassist i NTSU Symphony. I 1978 var Johnson med i den siste trioen til den legendariske pianisten Bill Evans. Han turnerte med og spilte inn plater med Evans til denne døde i 1980.

Hans mange samarbeidspartnere på innspillinger siden da har resultert i plater med Joe Lovano, Michael Brecker, Chet Baker, Stan Getz, Bob Brookmeyer, Gary Burton, John Abercrombie, Bill Frisell, Pat Metheny, Eliane Elias, Enrico Pieranunzi, Joey Baron, Philly Joe Jones, Jack DeJohnette, Peter Erskine, Paul Motian og mange andre. Han har også medvirket som leder av egne band, først og fremst med 'Bass Desires', en kvartet som i tillegg til Frisell hadde med gitaristen John Scofield og trommeslageren Peter Erskine, og som fikk internasjonal anerkjennelse etter to ECM innspillinger i midten av åttiårene. Han har også spilt inn to album med sin egen gruppe 'Right Brain Patrol' for 'JMT Records', etterfulgt av Sound of Summer Running utgivelsen på Verve. Fredag 4. juni 1993 under Nattjazzen, spilte 'Right Brain Patrol' for et 30-talls mennesker i Grillen på Studensenteret i Bergen. Samtidig spilte 'Bergen Bluesband' for et tusentalls støyende mennesker i Kantinen på Studentsenteret. De som ikke var i Grillen denne kvelden, gikk glipp av en uforglemmelig kveld med jazz i verdensklasse.

Hans ECM-utgivelse Shades of Jade ble omtalt i Time's 17. oktober 2005, og titulert 5 CDs that Really Swing, som en av de fem beste jazz utgivelser av sesongen. Den ble valgt av Chicago Tribune som en av de 10 beste jazzinnspillinger i 2005 og fikk også prisen for beste utenlandske plateutgivelse av "Danish Music Award" i 2005. Her spiller hans kone, pianist og komponist Eliane Elias, Joe Lovano (tenorsaksofon), John Scofield (gitar) og Joey Baron på trommer.

Johnson slapp en ny innspilling Swept Away (2012), med Eliane Elias, Joe Lovano og Joey Baron på ECM.[7]

Diskografi (i utvalg)[rediger | rediger kilde]

Som bandleder[rediger | rediger kilde]

  • 1985: Bass Desires (ECM)
  • 1987: Second Sight (ECM), med Bass Desires
  • 1989: 2 x 4 (Verve)
  • 1991: Right Brain Patrol (JMT)
  • 1995: Magic Labyrinth (JMT)
  • 1998: The Sound of Summer Running (Verve), med Bill Frisell, Pat Metheny & Joey Baron
  • 1999: If Trees Could Fly (Intuition Music)
Med Eliane Elias
  • 2005: Shades of Jade (ECM)
  • 2012: Swept Away (ECM)

Samarbeidsutgivelser[rediger | rediger kilde]

Med Woody Herman
  • 1979: Road Father (Century)
Med Bill Evans
  • 1979: We Will Meet Again (Warner Bros.)
  • 1979: Homecoming (Milestone)
  • 1979: The Paris Concert: Edition One (Elektra Musician)
  • 1979: The Paris Concert: Edition Two (Elektra Musician)
  • 1980: Letter to Evan (Dreyfus)
  • 1980: Turn Out the Stars: The Final Village Vanguard Recordings (Dreyfus)
  • 1980: The Last Waltz: The Final Recordings (Milestone)
  • 1980: Consecration: The Final Recordings Part 2 (Milestone)
Med Stan Getz
  • 1982: Pure Getz (Concord)
  • 1982: Blue Skies (Concord, 1982, 1995 veröffentlicht)
Med Charles Lloyd
  • 1982: Lift Every Voice (ECM)
Med Jimmy Gourley & Philippe Combelle
  • 1983: The Jazz Trio
Med John Abercrombie
  • 1985: Current Events (ECM)
  • 1987: Getting There (ECM)
  • 1988: John Abercrombie / Marc Johnson / Peter Erskine (ECM)
  • 1992: November (ECM), with Peter Erskine feat. John Surman
  • 2000: Cat 'n' Mouse (ECM)
  • 2003: Class Trip (ECM)
  • 2006: The Third Quartet (ECM)
Med Jean-Pierre Fouquey & Peter Erskine
  • 1986: Railroad (Cryonic Inc.)
Med Gary Burton
  • 1988: Times Like These (GRP)
Med Joe Lovano
  • 1988: Village Rhythm (Soul Note, 1988)
  • 1990: Landmarks (Blue Note)
Med Paul Motian
  • 1990: Bill Evans (JMT, 1990)
Med Enrico Pieranunzi
  • 1990: No Man’s Land (Soul Note, 1990)
  • 1990: Yellow and Blue Suites (Challenge, 1990, 2008 veröff.)
  • 1992: The Dream Before Us (Ida, 1992)
  • 1994: Untold Story (Ida, 1994)
  • 2000: Raconti mediterranei (EGEA)
  • 2003: Trasnoche (EGEA, 2003)
  • 2004: Les amants (EGEA, 2004)
  • 2006: Ballads (CamJazz, 2006)
  • 2008: As Never Before (CamJazz, 2008)
  • 2009: Dream Dance (CamJazz, 2009)
Med Bob Mintzer
  • 1991: Hymn (OWL)
Med Lyle Mays
  • 1993: Fictionary (Geffen)
Med Pat Martino
  • 1994: The Maker (Evidence)
Med Ralph Towner
  • 1995: Lost and Found (ECM)
Med Dino Saluzzi
  • 1996: Cité de la musique (ECM)
Med John Taylor
  • 2003: Rosslyn (ECM)
Med Eliane Elias
  • 2002: Kissed By Nature (Bluebird)
  • 2004: Dreamer (Bluebird)
  • 2007: Something For You (Blue Note), der Eliane Elias synger & spiller Bill Evans
  • 2012: Light My Fire (Concord Picante)

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Gemeinsame Normdatei, besøkt 6. mai 2014[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ ČSFD, ČSFD person-ID 217871[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ Social Networks and Archival Context, oppført som Marc Johnson (musician), SNAC Ark-ID w60d8n53, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  4. ^ a b Montreux Jazz Festival Database, Montreux Jazz Festival konsert ID 129, Wikidata Q99181182 
  5. ^ Montreux Jazz Festival Database, Wikidata Q99181182 
  6. ^ Montreux Jazz Festival Database, Montreux Jazz Festival konsert ID 843, Wikidata Q99181182 
  7. ^ Kelman, John (26. september 2012). «Marc Johnson / Eliane Elias: Swept Away (2012) Track Review». AllAboutJazz.com. Besøkt 15. november 2012. 

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]