Maratha-Mysore krigen
Maratha-Mysore krigen var en konflikt på det indiske subkontinent mellom Kongedømmet Mysore og Marathariket. Den begynte i februar 1785, og endte med undertegnelsen av traktaten i Gajendragad i april 1787. I kjølvannet av den andre engelsk-mysoriske krig (1780–1784), søkte den mysoriske herskeren Tipu Sultan å hindre offensive trekk fra Marathariket, som hadde etablert en militær allianse med nizamen av Hyderabad for å gjenerobre territorier som begge hadde tapt til Mysore i tidligere konflikter.[trenger referanse] I store deler av disse territoriene ble det utført framrykninger, tilbaketrekninger og beleiringer av befestede steder. Marathariket forsøkte også å trekke Det britiske ostindiske kompani inn i den ulmende konflikten, men en nøytralitetspolitikk som ble gjennomført av den nye generalguvernøren, Charles Cornwallis, gjorde deltagelsen umulig.[trenger referanse]
Fredsavtalen som endte krigen ga begge sider noen territoriale gevinster. Mysore måtte også betale et engangsbeløp.
Viktige hendelser
[rediger | rediger kilde]- Beleiringen av Nargund, februar 1785
- Beleiringen av Badami, mai 1786
- Beleiringen av Adoni, juni 1786
- Slaget ved Gajendragad, juni 1786
- Beleiringen av Bahadur Benda, august 1786
- Det første slaget ved Savanur, 1. oktober 1786
- Det andre slaget ved Savanur, 3. desember 1786
Kilder
[rediger | rediger kilde]- Duff, James Grant. A history of the Mahrattas, Volume 2
- Kumar, Raj. Essays on modern India
- Sen, Sailendra Nath. Anglo-Maratha relations, 1785-96