Maratha-Mysore krigen

Maratha-Mysore krigen var en konflikt på det indiske subkontinent mellom Kongedømmet Mysore og Marathariket. Den begynte i februar 1785, og endte med undertegnelsen av traktaten i Gajendragad i april 1787. I kjølvannet av den andre engelsk-mysoriske krig (1780–1784), søkte den mysoriske herskeren Tipu Sultan å hindre offensive trekk fra Marathariket, som hadde etablert en militær allianse med nizamen av Hyderabad for å gjenerobre territorier som begge hadde tapt til Mysore i tidligere konflikter.^{[trenger referanse]} I store deler av disse territoriene ble det utført framrykninger, tilbaketrekninger og beleiringer av befestede steder. Marathariket forsøkte også å trekke Det britiske ostindiske kompani inn i den ulmende konflikten, men en nøytralitetspolitikk som ble gjennomført av den nye generalguvernøren, Charles Cornwallis, gjorde deltagelsen umulig.^{[trenger referanse]}

Fredsavtalen som endte krigen ga begge sider noen territoriale gevinster. Mysore måtte også betale et engangsbeløp.

Viktige hendelser

• Beleiringen av Nargund, februar 1785
• Beleiringen av Badami, mai 1786
• Beleiringen av Adoni, juni 1786
• Slaget ved Gajendragad, juni 1786
• Beleiringen av Bahadur Benda, august 1786
• Det første slaget ved Savanur, 1. oktober 1786
• Det andre slaget ved Savanur, 3. desember 1786

Kilder

• Duff, James Grant. A history of the Mahrattas, Volume 2
• Kumar, Raj. Essays on modern India
• Sen, Sailendra Nath. Anglo-Maratha relations, 1785-96