María Corina Machado

María Corina Machado
Født	7. okt. 1967 (58 år); Caracas
Beskjeftigelse	Politiker, menneskerettsaktivist, industriøkonom
Embete	Medlem av Venezuelas nasjonalforsamling (2010–2014) ;
Utdannet ved	Andrés Bello katolske universitet; Instituto de Estudios Superiores de Administración
Ektefelle	Ricardo Sosa Branger (1990–2001; avslutningsårsak: skilsmisse)
Mor	Corina Parisca
Parti	Vente Venezuela (2012–)
Nasjonalitet	Venezuela
Medlem av	Súmate (2002–2010)
Utmerkelser	100 Women (2018); Sakharovprisen (2024); Václav Havel-prisen for menneskerettigheter (2024); Nobels fredspris (2025; tema for: Nobels fredspris 2025); Time 100 (2025)
	Signatur
	María Corina Machado på Commons

María Corina Machado Parisca (født 1967)^[14] er en venezuelansk ingeniør og opposisjonspolitiker. Hun var medlem av Venezuelas nasjonalforsamling fra 2011 til 2014. Hun ble tildelt Nobels fredspris 2025.^[15]

Liv og virke

Bakgrunn

Machado kommer fra en velstående familie. Faren var en fremstående forretningsmann. Familien var eier av en av landets største stålindustribedrifter. Hun gikk på en katolsk eliteskole i Caracas og på en kostskole i Wellesley, Massachusetts.^[16]^[17] Hun har tre barn, men ble skilt fra barnefaren i 2001.^[18]

Politisk virke

Machado gikk inn i politikken i 2002 som grunnlegger og leder av valgobservasjonsorganisasjonen Súmate («Bli med/Verv deg»),^[19] sammen med Alejandro Plaz.^[20] Machado og Plaz ble siktet for konspirasjon og forræderi uten at rettssak ble gjennomført.^[21]^[22] Hun ble regnet som en klar motstander av daværende president Hugo Chávez og etterfølgeren Nicolas Maduro.^[23] I 2002 støttet hun kuppforsøket mot Chavez til fordel for Pedro Carmona og var en av flere hundre som signerte Carmona-dekretet som oppløste parlamentet og høyesterett med sikte på å etablere en overgangsregjering. Hun hevdet selv at hun bare besøkte presidentpalasset og signerte noe hun oppfattet som en besøksprotokoll.^[24]^[25]^[26]^[27]^[28]

Familienes bedrift ble i 2010 delvis ekspropriert, og deretter økte Machados politiske engasjement.^[29] I 2010 ble hun medlem av nasjonalforsamlingen for opposisjonspartiet MUD.^[23]

Hun var medlem av Venezuelas nasjonalforsamling for delstaten Miranda fra 2011 til 2014.^[18]

Etter at den av Hugo Chávez' utpekte etterfølger, Nicolás Maduro hadde vunnet valget i 2013, ble Machado utestengt fra politikk i landet. Hun hadde angivelig stått bak en plan om å drepe Maduro.^[29]

Machado var per 2023 utestengt fra venezuelansk politikk i 15 år, etter påstått korrupsjon. Hun var fratatt passet og forbudt å fly. Hun reiste isteden rundt om i landet med bil, tog og til fots.^[29]

Per 2025 er hun nasjonal koordinator for det politiske partiet Vente Venezuela. I 2018 ble hun oppført på listen 100 Women (BBC).^[30]^[31]

Machado ble ifølge New York Times i 2024 ansett som en av lederne for den venezuelanske opposisjonen. Regjeringen til Nicolás Maduro hadde per 2024 forbudt Machado å forlate Venezuela.^[31]

Opposisjonen i Venezuela samlet seg i en felles plattform i to omganger, men Machado og hennes parti var ifølge professor Benedicte Bull (2025) aldri noen del av dette samarbeidet. Machado stilte seg på sidelinjen og anklaget den øvrige opposisjon for å være for kompromissvillig. Machado støttet isteden kravene om sanksjoner fra USA.^[29]

Hun uttalte seg til at USA bortførte Nicolás Maduro tidlig i januar 2026. Donald Trump avskrev Machado som ny leder av Venezuela.^[32]

Nobels fredspris 2025

Hun ble tildelt Nobels fredspris 2025 «for å sikre demokratiske rettigheter for folket i Venezuela, og for sin kamp for en rettferdig og fredelig overgang fra diktatur til folkestyre».^[15] Straks etter offentliggjøringen 10. oktober 2025 stengte Venezuela sin ambassade i Oslo, trolig i protest mot tildelingen.^[33]

I 2025 uttalte Machado at hun ønsket å dedikere prisen til det venezuelanske folket og til president Donald Trump.^[34] I 2026 gav hun Nobels fredsprismedaljen til Trump.^[35]

Referanser

↑ www.aljazeera.com^{[Hentet fra Wikidata]}
↑ www.independent.co.uk^{[Hentet fra Wikidata]}
↑ Store norske leksikon-ID María_Corina_Machado^{[Hentet fra Wikidata]}
↑ nobelprize.org, www.nobelprize.org, besøkt 24. april 2026^{[Hentet fra Wikidata]}
↑ The Internet Movie Database, www.imdb.com, besøkt 24. april 2026^{[Hentet fra Wikidata]}
↑ www.telecinco.es^{[Hentet fra Wikidata]}
↑ relial.org^{[Hentet fra Wikidata]}
↑ www.bbc.com^{[Hentet fra Wikidata]}
↑ www.europarl.europa.eu^{[Hentet fra Wikidata]}
↑ «2024 Václav Havel Prize awarded to Venezuelan political figure and rights defender María Corina Machado», utgitt 30. september 2024, besøkt 10. oktober 2025^{[Hentet fra Wikidata]}
↑ «Press release», verkets språk engelsk, utgitt 10. oktober 2025, besøkt 10. oktober 2025^{[Hentet fra Wikidata]}
↑ BBC News Online, Seher Asaf, «Nobel Peace Prize 2025: Venezuelan opposition leader María Corina Machado wins - BBC News», verkets språk engelsk, besøkt 10. oktober 2025^{[Hentet fra Wikidata]}
↑ Time, «2025 TIME100: The 100 Most Influential People of 2025», utgitt 2025, besøkt 6. mars 2026^{[Hentet fra Wikidata]}
↑ Synnes, Ronald Mayora (11. oktober 2025). «María Corina Machado». Store norske leksikon (på norsk). Besøkt 11. oktober 2025.
1 2 «Den Norske Nobelkomite har bestemt at Nobels fredspris for 2025 skal tildeles Maria Corina Machado - Nobel Peace Prize». www.nobelpeaceprize.org (på norsk). 2. oktober 2025. Besøkt 11. oktober 2025.
↑ https://www.reuters.com/world/americas/who-is-nobel-peace-laureate-maria-corina-machado-2025-10-10/
↑ «Who Is María Corina Machado, the Winner of the 2025 Nobel Peace Prize?». New York Times (på engelsk). 10. oktober 2025. Besøkt 11. oktober 2025.
1 2 «Who is Maria Corina Machado? Venezuelan Nobel Peace Prize winner who beat Trump». The Independent (på engelsk). 10. oktober 2025. Besøkt 11. oktober 2025.
↑ «Comunicado de Súmate sobre renuncia de María Corina Machado» [Statement from Súmate regarding the resignation of María Corina Machado]. El Universal. 12. februar 2010. Besøkt 25. oktober 2023. .
↑ de la Rosa, Alicia (11. juli 2011). «Diputada Machado anunciará su precandidatura el próximo domingo» [Deputy Machado will announce her pre-candidacy next Sunday]. El Universal. Arkivert fra originalen 12. juli 2011. Besøkt 25. oktober 2023.
↑ «Venezuela: Court Orders Trial of Civil Society Leaders | Human Rights Watch» (på engelsk). 7. juli 2005. Besøkt 26. oktober 2025.
↑ «Venezuela government's ban on longtime foe draws attention to the opposition's presidential primary». AP News (på engelsk). 13. juli 2023. Besøkt 26. oktober 2025.
1 2 NRK/NTB nettavis 10. august 2025.
↑ Hetland, Gabriel (14. oktober 2025). «How María Corina Machado’s Nobel Peace Prize Could Lead to War» (på engelsk). ISSN 0027-8378. Besøkt 26. oktober 2025.
↑ «Venezuela violated jurist’s rights, UN Human Rights Committee says | UN News». news.un.org (på engelsk). 15. desember 2021. Besøkt 26. oktober 2025.
↑ Emersberger, Joe; Podur, Justin (2021). Extraordinary Threat: The U.S. Empire, the Media, and Twenty Years of Coup Attempts in Venezuela. NYU Press.
↑ Forero, Juan (19. november 2005). «The Rose That Is a Thorn in Chávez's Side». The New York Times (på engelsk). ISSN 0362-4331. Besøkt 26. oktober 2025.
↑ «Anti-Chávez leader under fire». Christian Science Monitor. 5. juli 2005. ISSN 0882-7729. Besøkt 26. oktober 2025.
1 2 3 4 Benedicte Bull i Aftenposten 14. oktober 2025.
↑ «BBC 100 Women 2018: Who is on the list?». BBC (på engelsk). BBC News. 19. november 2018. Besøkt 23. juli 2019.
1 2 Turkewitz, Julie; Herrera, Isayen; Fernandez, Adriana Loureiro (24. juli 2024). «The ‘Iron Lady’ of Venezuela Threatens to Unseat Its Autocrat». The New York Times (på engelsk). ISSN 0362-4331.
↑ Hansen, Bendik (5. januar 2026). «Machado: – Det som måtte skje, skjer nå». VG (på norsk). Besøkt 16. februar 2026.
↑ Andersrød, Benjamin Vorland (13. oktober 2025). «Venezuelas ambassade i Oslo i Norge har stengt». NRK. Besøkt 17. oktober 2025.
↑ Olsson, Svein Vestrum (10. oktober 2025). «Nobels fredspris 2025 til Maria Corina Machado». NRK. Besøkt 19. oktober 2025.
↑ Amundsen, Ingeborg Huse; Nilsson (foto), Thomas; Varsi, Hege; Torkelsen, Einar; Rindal, Nora Kvernmo; Eriksen, Magnus Borlaug; NTB (15. januar 2026). «Machado etter møtet: Ga fredsprismedaljen til Trump». VG (på norsk). Besøkt 16. januar 2026.

Eksterne lenker

(en) María Corina Machado – kategori av bilder, video eller lyd på Commons

(en) María Corina Machado – galleri av bilder, video eller lyd på Commons

[hash-34a59740448a59109cba66d73e9f744c32605cf8-1] www.aljazeera.com^{[Hentet fra Wikidata]}

[hash-1e6b64b583d1ee26df87dc9e3a921a84daae524e-2] www.independent.co.uk^{[Hentet fra Wikidata]}

[hash-5a5dc5fd662c69d3e91e372391848bd6af3c6a4c-3] Store norske leksikon-ID María_Corina_Machado^{[Hentet fra Wikidata]}

[hash-1ce0f51e89c0ff340b5d63bcf9c372a77f08de2f-4] rize.org, www.nobelprize.org, besøkt 24. april 2026^{[Hentet fra Wikidata]}

[hash-5ff89178953b965364af07209af51aba78ae1bf7-5] The Internet Movie Database, www.imdb.com, besøkt 24. april 2026^{[Hentet fra Wikidata]}

[hash-67f846aca1ffbc5cc6a1c8f8372312babf1fdbac-6] www.telecinco.es^{[Hentet fra Wikidata]}

[hash-ee05f5281f6478bd176e593f5dac2358f774e93d-7] relial.org^{[Hentet fra Wikidata]}

[hash-2d09b5107cd75351430b1309996845c193b47074-8] www.bbc.com^{[Hentet fra Wikidata]}

[hash-1d3c235c07e32956fc51c63c52be977adda7e4e7-9] www.europarl.europa.eu^{[Hentet fra Wikidata]}

[hash-da5e564006edd4a861d1e7fc05d8619a314f5eeb-10] «2024 Václav Havel Prize awarded to Venezuelan political figure and rights defender María Corina Machado», utgitt 30. september 2024, besøkt 10. oktober 2025^{[Hentet fra Wikidata]}

[hash-cb0fd5245b8e2fdbfb6e85cde3a02a799a9c5760-11] «Press release», verkets språk engelsk, utgitt 10. oktober 2025, besøkt 10. oktober 2025^{[Hentet fra Wikidata]}

[hash-23d479abdb0a4d69e8d9a4a0a8f3ce647d24eaac-12] BBC News Online, Seher Asaf, «Nobel Peace Prize 2025: Venezuelan opposition leader María Corina Machado wins - BBC News», verkets språk engelsk, besøkt 10. oktober 2025^{[Hentet fra Wikidata]}

[hash-71fca7128e8c807f1d0824eaa66ac972741a717b-13] Time, «2025 TIME100: The 100 Most Influential People of 2025», utgitt 2025, besøkt 6. mars 2026^{[Hentet fra Wikidata]}

[14] Synnes, Ronald Mayora (11. oktober 2025). «María Corina Machado». Store norske leksikon (på norsk). Besøkt 11. oktober 2025.

[:4-15] 1 2 «Den Norske Nobelkomite har bestemt at Nobels fredspris for 2025 skal tildeles Maria Corina Machado - Nobel Peace Prize». www.nobelpeaceprize.org (på norsk). 2. oktober 2025. Besøkt 11. oktober 2025.

[16] ttps://www.reuters.com/world/americas/who-is-nobel-peace-laureate-maria-corina-machado-2025-10-10/

[17] «Who Is María Corina Machado, the Winner of the 2025 Nobel Peace Prize?». New York Times (på engelsk). 10. oktober 2025. Besøkt 11. oktober 2025.

[:3-18] 1 2 «Who is Maria Corina Machado? Venezuelan Nobel Peace Prize winner who beat Trump». The Independent (på engelsk). 10. oktober 2025. Besøkt 11. oktober 2025.

[Renuncio-19] «Comunicado de Súmate sobre renuncia de María Corina Machado» [Statement from Súmate regarding the resignation of María Corina Machado]. El Universal. 12. februar 2010. Besøkt 25. oktober 2023. .

[EUpresident-20] Rosa, Alicia (11. juli 2011). «Diputada Machado anunciará su precandidatura el próximo domingo» [Deputy Machado will announce her pre-candidacy next Sunday]. El Universal. Arkivert fra originalen 12. juli 2011. Besøkt 25. oktober 2023.

[21] «Venezuela: Court Orders Trial of Civil Society Leaders | Human Rights Watch» (på engelsk). 7. juli 2005. Besøkt 26. oktober 2025.

[22] «Venezuela government's ban on longtime foe draws attention to the opposition's presidential primary». AP News (på engelsk). 13. juli 2023. Besøkt 26. oktober 2025.

[:0-23] 1 2 NRK/NTB nettavis 10. august 2025.

[24] Hetland, Gabriel (14. oktober 2025). «How María Corina Machado’s Nobel Peace Prize Could Lead to War» (på engelsk). ISSN 0027-8378. Besøkt 26. oktober 2025.

[25] «Venezuela violated jurist’s rights, UN Human Rights Committee says | UN News». news.un.org (på engelsk). 15. desember 2021. Besøkt 26. oktober 2025.

[26] Emersberger, Joe; Podur, Justin (2021). Extraordinary Threat: The U.S. Empire, the Media, and Twenty Years of Coup Attempts in Venezuela. NYU Press.

[27] Forero, Juan (19. november 2005). «The Rose That Is a Thorn in Chávez's Side». The New York Times (på engelsk). ISSN 0362-4331. Besøkt 26. oktober 2025.

[28] «Anti-Chávez leader under fire». Christian Science Monitor. 5. juli 2005. ISSN 0882-7729. Besøkt 26. oktober 2025.

[:2-29] 1 2 3 4 Benedicte Bull i Aftenposten 14. oktober 2025.

[BBC100-30] «BBC 100 Women 2018: Who is on the list?». BBC (på engelsk). BBC News. 19. november 2018. Besøkt 23. juli 2019.

[:1-31] 1 2 Turkewitz, Julie; Herrera, Isayen; Fernandez, Adriana Loureiro (24. juli 2024). «The ‘Iron Lady’ of Venezuela Threatens to Unseat Its Autocrat». The New York Times (på engelsk). ISSN 0362-4331.

[32] Hansen, Bendik (5. januar 2026). «Machado: – Det som måtte skje, skjer nå». VG (på norsk). Besøkt 16. februar 2026.

[33] Andersrød, Benjamin Vorland (13. oktober 2025). «Venezuelas ambassade i Oslo i Norge har stengt». NRK. Besøkt 17. oktober 2025.

[34] Olsson, Svein Vestrum (10. oktober 2025). «Nobels fredspris 2025 til Maria Corina Machado». NRK. Besøkt 19. oktober 2025.

[35] Amundsen, Ingeborg Huse; Nilsson (foto), Thomas; Varsi, Hege; Torkelsen, Einar; Rindal, Nora Kvernmo; Eriksen, Magnus Borlaug; NTB (15. januar 2026). «Machado etter møtet: Ga fredsprismedaljen til Trump». VG (på norsk). Besøkt 16. januar 2026.

[1]

[2]

[3]

[4]

[5]

[6]

[7]

[8]

[9]

[10]

[11]

[12]

[13]

[14]

[15]

[16]

[17]

[18]

[19]

[20]

[21]

[22]

[23]

[24]

[25]

[26]

[27]

[28]

[29]

[30]

[31]

[32]

[33]

[34]

[35]

v d r Mottagere av Nobelprisen 2025
Kjemi	Susumu Kitagawa, Richard Robson og Omar M. Yaghi
Litteratur	László Krasznahorkai
Fred	María Corina Machado
Fysikk	John Clarke, Michel H. Devoret og John M. Martinis
Fysiologi eller medisin	Mary E. Brunkow, Fred Ramsdell og Shimon Sakaguchi

v d r Nobels fredspris og Liste over mottakere av Nobels fredspris
1901–1925	Dunant / Passy (1901) Ducommun / Gobat (1902) Cremer (1903) Folkerettsinstituttet (1904) Suttner (1905) Roosevelt (1906) Moneta / Renault (1907) Arnoldson / Bajer (1908) Beernaert / Constant (1909) Det internasjonale fredsbyrå (1910) Asser / Fried (1911) Root (1912) Fontaine (1913) Røde Kors (1917) Wilson (1919) Bourgeois (1920) Branting / Lange (1921) Nansen (1922) Chamberlain / Dawes (1925)
1926–1950	Briand / Stresemann (1926) Buisson / Quidde (1927) Kellogg (1929) Söderblom (1930) Addams / Butler (1931) Angell (1933) Henderson (1934) Ossietzky (1935) Lamas (1936) Cecil (1937) Nansenhjelpen (1938) Røde Kors (1944) Hull (1945) Balch / Mott (1946) Kvekerne (Friends Service Council og AFSC) (1947) Orr (1949) Bunche (1950)
1951–1975	Jouhaux (1951) Schweitzer (1952) Marshall (1953) FNs høykommissær for flyktninger (1954) Pearson (1957) Pire (1958) Noel-Baker (1959) Lutuli (1960) Hammarskjöld (1961) Pauling (1962) Røde Kors (1963) Luther King jr. (1964) FNs barnefond (1965) Cassin (1968) ILO (1969) Borlaug (1970) Brandt (1971) Kissinger / Thọ (1973) MacBride / Satō (1974) Sakharov (1975)
1976–2000	Williams / Corrigan (1976) Amnesty International (1977) Sadat / Begin (1978) Mor Teresa (1979) Esquivel (1980) FNs høykommissær for flyktninger (1981) Myrdal / Robles (1982) Wałęsa (1983) Tutu (1984) Den internasjonale legeforening mot atomkrig (1985) Wiesel (1986) Arias (1987) FNs fredsbevarende styrker (1988) Dalai Lama (1989) Gorbatsjov (1990) Kyi (1991) Menchú (1992) Mandela / Klerk (1993) Arafat / Peres / Rabin (1994) Pugwash-bevegelsen / Rotblat (1995) Belo / Horta (1996) Den internasjonale kampanjen mot landminer / Williams (1997) Hume / Trimble (1998) Leger Uten Grenser (1999) Dae-jung (2000)
2001–2025	Annan / FN (2001) Carter (2002) Ebadi (2003) Maathai (2004) Det internasjonale atomenergibyrået / ElBaradei (2005) Grameen Bank / Yunus (2006) FNs klimapanel / Gore (2007) Ahtisaari (2008) Obama (2009) Xiaobo (2010) Gbowee / Karman / Sirleaf (2011) Den europeiske union (2012) Organisasjonen for forbud mot kjemiske våpen (2013) Kailash Satyarthi / Malala Yousafzai (2014) Den tunisiske kvartetten for nasjonal dialog (2015) Juan Manuel Santos (2016) ICAN (2017) Murad / Mukwege (2018) Ahmed (2019) Verdens matvareprogram (2020) Ressa / Muratov (2021) Aljes Bjaljatski / Memorial / Senteret for sivile rettigheter (2022) Narges Mohammadi (2023) Nihon Hidankyō (2024) María Corina Machado (2025)