Manuela Schär

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Manuela Schär
Født5. des. 1984Rediger på Wikidata (39 år)
Sveits
BeskjeftigelseFriidrettsutøver Rediger på Wikidata
NasjonalitetSveits
SportParafriidrett; rullestolracing
Høyde165 cm
TrenerRoland Giger
Klubb(er)RC Zentralschweiz

Medaljeoversikt
Parafriidrett:
Konkurrerte for SveitsSveits Sveits
Paralympiske leker Paralympiske leker
Sølv Athen 2004 200 m T54
Bronse Athen 2004 100 m T54
Bronse Beijing 2008 200 m T54
Friidrett Para-VM i friidrett
Sølv London 2017 800 m T54
Gull Lyon 2013 Maraton T54
Sølv Lyon 2013 400 m T54
Sølv Lyon 2013 800 m T54
Sølv Lyon 2013 5000 m T54
Bronse Christchurch 2011 200 m T54
Bronse Christchurch 2011 400 m T54
Friidrett Para-EM i friidrett
Gull Berlin 2018 1500 m T54
Gull Berlin 2018 5000 m T54
Gull Swansea 2014 400 m T54
Gull Swansea 2014 800 m T54
Gull Swansea 2014 1500 m T54

Manuela Schär (født 5. desember 1985 i Luzern) er en sveitsisk funksjonshemmet friidrettsutøver, som konkurrerer i rullestolracing. Hun konkurrerer i klassen T54.

Hun har ett VM-gull og tre EM-gull innen parafriidrett, og har tre medaljer fra Paralympiske sommerleker. Hun innehar også verdensrekorden på maraton for rullestolutøvere, med tiden 1:36:53, satt under Berlin Marathon 2018. Hun har vært Right To Play-ambassadør i Sveits.[1]

Bakgrunn[rediger | rediger kilde]

Schär ble lam fra livet og ned i en lekeplassulykke i 1993. Hun har derfor brukt rullestol siden hun var åtte år gammel. Hun begynte med parafriidrett i 1998, og debuterte internasjonalt i 2001.[1]

Resultater[rediger | rediger kilde]

Hun deltok i Para-VM i friidrett 2002 i Frankrike, og kom der på femteplass på 100 og 200 meter, og niendeplass på 400 meter, i klassen T54. Under Paralympiske sommerleker 2004 i Hellas fikk hun sølv på 200 meter, bak Chantal Petitclerc fra Canada, og hun fikk bronse på 100 meter. På 400 meter kom hun på femteplass.[1]

Hun fik bronse på 200 meter under Paralympiske sommerleker 2008, og kom på fjerdeplass på 100 meter og sjetteplass på 400 meter. I 2011 deltok hun i Para-VM i friidrett 2011 i ChristchurchNew Zealand, og fikk der to bronsemedaljer; på 200 og 400 meter. Begge disse distansene ble vunnet av Tatyana McFadden fra USA. Schär deltok også på 100 meter, der hun kom på femteplass, og på 800 meter, der hun kom på fjerdeplass. Hun fikk ingen medaljer under Paralympiske sommerleker 2012, der hun endte på femteplass på 100 og 800 meter, og på sjuendeplass på 400 meter.[1]

Under Para-VM i friidrett 2013 vant hun maraton, og vant med det sin første VM-tittel. Hun fikk også sølv på 400, 800 og 5000 meter, og kom på femteplass på 1500 meter.[1] I oktober deltok hun i Oita International Wheelchair Marathon i Japan, og satte der verdensrekord på maraton i sin klasse, med tiden 1:38:07. Hun kom til mål likt med Wakako Tsuchida, så disse delte verdensrekorden fram til 2018, da Schär slo denne tiden.[2][3]

Hun vant fire gullmedaljer under Para-EM i friidrett 2014, da hun vant 400, 800, 1500 og 5000 meter. Året etter deltok hun i VM i rullestolmaraton 2015, som ble arrangert som en del av London Marathon 2015 og kom der på andreplass i klassen T53/54, bak Tatyana McFadden.[4] Hun vant New York halvmaraton i 2015.[5]

I 2016 vant hun Berlin Marathon og Oito Marathon</ref name="highlights"/>, og hun deltok i Paralympiske sommerleker 2016 i Rio de Janeiro, der hennes beste plassering ble fjerdeplass på 1500 meter i klassen T54. Hun kom for øvrig på femteplass på 400 og 800 meter, sjetteplass på maraton og åttendeplass på 5000 meter.[1]

Under Para-VM i friidrett 2017 fikk hun sølv på 800 meter, bak Tatyana McFadden. Hun kom på femteplass på 400 og 5000 meter, og endte på sjuendeplass på 1500 meter. Hun vant Boston Marathon 2017 og London Marathon 2017, med banerekord på begge løpene, og vant også New York City Marathon 2017. Hun vant World Marathon Majors Wheelchair Series sammenlagt i sesongen 2017/18.[6] Hun deltok i Para-EM i friidrett 2018, og vant der 1500 og 5000 meter.

Den 16. september 2018 vant hun Berlin Marathon, med ny verdensrekord på 1:36:53, og slo med det den gamle verdensrekorden med over et minutt.[7]

Referanser[rediger | rediger kilde]

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]