Manicouagansjøen
Manicouagansjøen | |||
---|---|---|---|
(en) Manicouagan Reservoir eller Lake Manicouagan (fr) Réservoir Manicouagan eller Lac Manicouagan | |||
Utsikt fra østbredden. Mont Babel til høyre for midt i bildet. | |||
Land | ![]() | ||
Provins | ![]() | ||
Vassdrag | St. Lawrence[1] | ||
Areal | 1 942 km²[1] | ||
Høyde | 360 moh.[1] | ||
Dybde | 350 m (maks) | ||
Volum | 139,8 km³ | ||
Nedbørfelt | 29 241 km² | ||
Tilløp | Rivière Mouchalagane, Rivière Hart Jaune, Rivière de la Racine de Bouleau, Rivière Thémines, Rivière Seignelay | ||
Utløp | Manicouagan | ||
Posisjon | |||
![]() Manicouagansjøen 51°07′55″N 68°41′10″V |
Manicouagansjøen eller Manicouaganreservoaret er en annulær/sirkelformet innsjø i det sentrale Québec i Canada. Innsjøen dekker et areal på 1 942 km². Østbredden er tilgjengelig via Route 389.
Øya i sentrum av innsjøen, som tar opp det meste av sjøens areal, er kjent som René-Levasseur-øya. Det høyeste punktet på øya er Mont Babel. Selve sjøen er bare en smal sirkelformet stripe vann rundt den avrundete øya i midten, noe som gjør at den er blitt kalt «Québecs øye».
Innsjøen og øya kan tydelig sees fra verdensrommet. I 2007 ble Manicouagansjøen nominert til CBCs konkurranse Seven Wonders of Canada av astronaut Marc Garneau.
Opprinnelse[rediger | rediger kilde]
Manicouagansjøen er et gammelt nedslagskrater som ble dannet da en asteroide traff jorden for ca. 214 millioner år siden, midt i trias. Asteroiden hadde en diameter på 5 km. Krateret var opprinnelig 100 km bredt, men sedimentering og erosjon har siden redusert den synlige diameteren til ca. 72 km. Det er det femte største asteroidedannede krateret på jorden.
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ^ a b c The Canadian Encyclopedia: Réservoir Manicouagan Arkivert 16. januar 2017 hos Wayback Machine.
Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]
- (en) Manicouagan Reservoir – kategori av bilder, video eller lyd på Commons