Mangel (jus)

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk

Mangel er en knapphet eller underskudd på noe, for eksempel varer, penger eller en annen ressurs, eller en ufullkommenhet, utilstrekkelighet eller feil ved noe.

I juridisk forstand kalles det «konkret mangel» når den leverte varen eller tjenesten ikke er i overensstemmelse med det som:

  • Er avtalt mellom kjøper og selger,
  • er garantert av selger, eller
  • kjøperen hadde grunn til å forutsette.

Dersom ytelsen savner en egenskap eller har en dårlig egenskap i strid med det som normalt er tilfelle for ytelser av denne art, uten at det er fastslått at varen ikke er i overensstemmelse med det som er avtalt, er det snakk om en «abstrakt mangel».

Ovennevnte er nedfelt i kjøpsloven § 17, hvor det heter at ytelsen skal være i samsvar med de krav til art, mengde, kvalitet, andre egenskaper og innpakning som følger av avtalen mellom kjøper og selger, og dersom det ikke er avtalt, skal ytelsen (a) passe for de formål som tilsvarende ting vanligvis brukes til, (b) passe for et bestemt formål som selgeren var eller måtte være kjent med da kjøpet ble inngått, unntatt når forholdene viser at kjøperen for så vidt ikke bygde på selgerens sakkunnskap og vurdering eller ikke hadde rimelig grunn til å gjøre det, (c) ha egenskaper som selger har vist til ved å legge fram prøve eller modell eller (d) være pakket på vanlig eller annen forsvarlig måte som trengs for å bevare og beskytte tingen.

Mangler er også regulert i en rekke andre lover, som:

jusstubbDenne jusrelaterte artikkelen er foreløpig kort eller mangelfull, og du kan hjelpe Wikipedia ved å utvide den.