Manchester-kode

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk

Manchester-kode er en metode for å kode signaler sendt over en linje der hvert bit er enten lavt og så høyt eller høyt og så lavt. Måten å kode på gjør at man ikke trenger en likespenningskomponent. Elektriske overføringer ved bruk av Manchester-koding kan derfor enkelt brukes sammen med galvaniske skiller.

Manchester-kode har fått navnet etter Universitetet i Manchester der det ble brukt til å lagre data på Manchester Mark 1 datamaskinen.

Manchester-koding brukes bl.a. i 10BASE-T Ethernet, til IR-protokoller og RFID, men krever mye båndbredde som gjør den mindre egnet for høye datarater. [1]

Beskrivelse[rediger | rediger kilde]

Eksempel på Manchester koding

Dekoding av data sendt ved bruk av Manchester-kode:

originaldata  =  klokke   XOR   Manchester verdi
     0              0                 0
     0              1                 1
     1              0                 1
     1              1                 0
  • Hvert bit sendes en bestemt tidsperiode.
  • En 0 er uttrykt med en lav til høy overgang, og en 1 er en høy til lav overgang.
  • Overgangen som angir verdien 0 eller 1 skjer midt i tidsperioden.
  • Overgangen i begynnelsen av perioden angir ikke data.

Det finnes to motstridende metoder for angivelse av data. Den første ble publisert av G. E. Thomas i 1949 og ble etterfulgt av en rekke utgivere. Thomas' metode angir 0 som lav-høy og 1 som høy-lav. Den andre som også hadde flere utgivere, bl.a. William Stallings, angir 0 som høy-lav og 1 som lav-høy. Om man inverterer signalet bytter man altså fra den ene metoden til den andre.

Referanser[rediger | rediger kilde]


Mal:Bit-encoding