Maksimilijan Vrhovac
| Maksimilijan Vrhovac | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Født | 23. nov. 1752[1][2][3] Karlovac | ||
| Død | 16. des. 1827[3] (75 år) Zagreb | ||
| Beskjeftigelse | Katolsk prest (1775–), diakon (1775–), katolsk biskop (1788–) | ||
| Embete |
| ||
Maksimilijan Vrhovac (ungarsk: Verhovácz Miksa, født 23. november 1752 i Karlovac i keiserriket Østerrike, død 16. desember 1827 i Zagreb) var katolsk biskop av Zagreb. Han var en av de ideologiske arkitekter bak den kroatiske nasjonale vekkelse, også kjent som illyrismen. I Kroatia blir Vrhovac husket for sitt utrettelige arbeid med å samle landets åndelige skatter og formidle tilgjengeligheten av bøker og litteratur til almenheten.[trenger referanse]
Liv og virke[rediger | rediger kilde]
Bakgrunn[rediger | rediger kilde]
Hans far Elek Verhovácz var kaptein og tjenestegjorde ved militærgrensen.
Prest[rediger | rediger kilde]
Vrhovac studerte filosofi og teologi i Wien og Bologna i stedet. Etter fullførte studier ble han prorektor og senere rektor ved seminaret i Zagreb og professor i dogmatikk ved akademiet i Zagreb.
Keiser Josef II utnevnte ham til rektor for seminaret i Pest før han returnerte til Zagreb. I Pest var Vrhovac kommet i kontakt med folk fra den politiske elite og han blitt imponert over den ungarske nasjonale vekkelse.[trenger referanse]
Biskop[rediger | rediger kilde]
Da han ble utnevnt til biskop av Zagreb i sine hjemlige trakter, økte hans innflytelse på det politiske og kulturelle liv i Kroatia.[trenger referanse]
Vrhovac ble involvert i politiske spørsmål. Han motsatte seg at ungarsk skulle erstatte latin som det offisielle språk i formelle sammenhenger.[trenger referanse] Han åpnet også sitt eget trykkeri, som utgav bøker, kalendere og annet materiale på kroatisk. Han viet seg også til å samle eldre bøker og skapte etter hvert et bibliotek rikt på historisk litteratur.
Vrhovac finansierte det første offentlige sykehus i Zagreb og bygde Maksimir-parken, som var ment å være et sted for hvile og rekreasjon for almenheten.
Etter at Venezia mistet kontrollen over sine besittelser i Dalmatia, forordnet han en union av Kroatia og Dalmatia.[trenger referanse]
Etter et hjerneslag døde biskop Vrhovac han 16. desember 1827 i Zagreb.
Episkopalgenealogi[rediger | rediger kilde]
Hans episkopalgenealogi er:
- Kardinal Scipione Rebiba (1504-1577)
- Kardinal Giulio Antonio Santori (1532-1602) * bispeviet 1566
- Kardinal Girolamo Bernerio (1540-1611) *1586
- Erkebiskop Galeazzo Sanvitale (1566-1622) *1604
- Kardinal Ludovico Ludovisi (1595-1632) *1621
- Kardinal Luigi Caetani (1595-1642) *1622
- Kardinal Ulderico Carpegna (1595-1679) *1630
- Kardinal Paluzzo Paluzzi Altieri degli Albertoni (1623-1698) *1666
- Kardinal Flavio Chigi den eldre (1631-1693) *1686
- Kardinal Giovanni Antonio Guadagni (1674-1759) *1724
- Kardinal Christoph Bartholomäus Anton Migazzi von Waal und Sonnenthurn (1714-1803) *1751
- Kardinal József Batthyány (1727-1799) *1759
- Biskop Maksimilijan Vrhovac (1714-1803) *1751[4]