Hopp til innhold

Maithripala Sirisena

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Maithripala Sirisena
Født3. sep. 1951[1][2]Rediger på Wikidata (73 år)
Yagoda (Gampaha distrikt, Sri Lanka)
BeskjeftigelsePolitiker Rediger på Wikidata
Embete
  • Sri Lankas president (2015–2019)
  • medlem av Sri Lankas parlament (Polonnaruwa Electoral District, 1989–2015)
  • Leader of the House (2004–2005)
  • Minister of Defence (2015–2019)
  • Minister of Environment (2015–2019)
  • Minister of Environment (2005–2010)
  • Minister of Health (2010–2014)
  • Minister of Irrigation (2004–2005)
  • Minister of Parliamentary Affairs (2001–2001)
  • Minister of Agriculture (2005–2010) Rediger på Wikidata
Utdannet vedMaksim Gorkis litteraturinstitutt
Polonnaruwa Rajakeeya Madya Maha Vidyalaya
PartiSri Lankas frihetsparti (1968–)
Communist Party of Sri Lanka (19661968)
People's Alliance (Sri Lanka) (19942004)
United People's Freedom Alliance (2004–)
New Democratic Front (20142015)
NasjonalitetSri Lanka
Signatur
Maithripala Sirisenas signatur

Pallewatte Gamaralalage Maithripala Yapa Sirisena (singalesisk: පල්ලෙවත්ත ගමරාලගේ මෛත්‍රීපාල යාපා සිරිසේන; tamilsk: பல்லேவத்தை கமரலாலாகே மைத்திரிபால யாப்பா சிறிசேன; IPA: [pallewat̪t̪ə ɡaməraːləlaːɡeː majt̪ɾiːpaːlə jaːpaː siɾiseːnə]; født 3. september 1951 i Yagoda, Gampaha District) er en srilankisk politiker for Ny demokratisk front (fra 2014) og tidligere for Sri Lankas frihetsparti. Etter å ha slått Mahinda Rajapaksa i det srilankiske presidentvalget i 2015 har han tjent som Sri Lankas syvende president.

Politisk virke

[rediger | rediger kilde]

Sirisena er landbruksutdannet og tilhører ikke den tradisjonelle politiske eliten i landet. Han er fra det vestre Sri Lanka, men representerte den nordlige, tamil-dominerte provinsen i parlamentet siden 1989. Han har hatt flere ministerposter, som landbruksminister fra 2004 og som fungerende forsvarsminister under borgerkrigens to siste år. Han var helseminister til november 2014, da han kunngjorde sitt kandidatur som opposisjonskandidat mot Rajapaksa.

Sirisena var opprinnelig en alliert og medarbeider av Rajapaksa, men stod vinteren 2014–15 i spissen for en svært bred koalisjon mot den sittende presidenten. Opposisjonen favnet både tamiler, muslimer, buddhister, og enkelte ytterliggående singalesiske nasjonalister som ønsket avløsning av det stadig mer autoritære styret under Rajapaksa. Valgseieren 9. januar ble likevel karakterisert som overraskende.[3] I valget fikk Sirisena 80 % av stemmene blant muslimer og tamiler, men samtidig hele 45 % av stemmene blant singalesere.[4]

Få dager etter at han overtok presidentvervet reverserte Sirisena noen av sin forgjengers beslutninger. Han gjeninnsatte høyesterettsjustitiarius Shirani Bandaranayake og rehabiliterte tidligere hærsjef Sarath Fonseka.[5][6] Han kom også med lovnad om å innføre pressefrihet.[7]

I oktober 2018 utnevnte han tidligere president Mahinda Rajapaksa som ny statsminister uten å først formelt avskjedige regjeringen til Ranil Wickremesinghe. Dette utløste en konstitusjonell krise i landet,[8] og nasjonalforsamlingen vedtok hurtig mistillit mot Rajapaksa.[9]

Referanser

[rediger | rediger kilde]
  1. ^ Munzinger Personen, Munzinger IBA 00000030310, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ Brockhaus Enzyklopädie, oppført som Pallewatte Gamaralalage Maithripala Yapa Sirisena, Brockhaus Online-Enzyklopädie-id sirisena-pallewatte-gamaralalage-maithripala-yapa, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ Krishan Francis, Maithripala Sirisena Sworn In As Sri Lanka's New President After Stunning Election Upset, Huffington Post, 9. januar 2015.
  4. ^ Erik Solheim, «Shock and joy in Sri Lanka», Huffington Post, 29. januar 2015.
  5. ^ «Sri Lanka reinstates Chief Justice Shirani Bandaranayake», BBC News, 28. januar 2015. Lest 30. januar 2015.
  6. ^ «Sri Lanka rehabilitates ex-army chief Sarath Fonseka», BBC News, 21. januar 2015. Lest 30. januar 2015.
  7. ^ «Sri Lanka President Maithripala Sirisena promises press freedom», BBC News, 11. januar 2015. Lest 30. januar 2015.
  8. ^ Meixler, Eli. «Sri Lankan Strongman's Return Sparks 'Constitutional Crisis'». Time.com. Besøkt 11. november 2018. 
  9. ^ «Sri Lankas statsminister tapte mistillitsvotum». NRK. NTB. 14. november 2018. Besøkt 21. november 2018. 

Eksterne lenker

[rediger | rediger kilde]
Forgjenger 
Sri Lankas president

9. januar 201512. november 2019
Etterfølger