Maggie Mae (sang)
| «Maggie Mae» The Beatles' versjon | |||
|---|---|---|---|
| Album | Let It Be | ||
| Artist, band | The Beatles | ||
| Utgitt |  8. mai 1970 18. mai 1970 | ||
| Innspilt | Apple Studios 24. januar 1969 | ||
| Sjanger | Folk | ||
| Lengde | 0:38 | ||
| Språk | Engelsk | ||
| Plateselskap | Apple Records | ||
| Komponist(er) | trad | ||
| Låtskriver(e) | Trad. arr. Lennon/McCartney/Harrison/Starkey | ||
| Produsent(er) | Phil Spector | ||
«Maggie Mae» er en tradisjonell folkevise fra Liverpool som handler om en prostituert som ranet en sjømann.[1][2]
Gruppen The Vipers Skiffle Group ga ut sin versjon på B-siden av singlen «Cumberland Gap» i 1957. Plateselskapet/nummeret var Parlophone R 4289. Gruppen hadde audition hos George Martin i september 1956 og han ble deres produsent fram til og med ca. 1958. Martin ble etter hvert produsent også for The Beatles. [3][4]
The Beatles' versjoner[rediger | rediger kilde]
I januar 1969 slet The Beatles ofte med inspirasjon og interne stridigheter mens de spilte inn det som året etter ville bli albumet Let It Be. Kamerateamet som filmet dem mens de spilte, følte de noen gang var til bry. For å live opp kjedelige terpinger på nye sanger og for å unngå for store konfrontasjoner, tydde de ofte til sanger de pleide å fremføre på spillejobber i perioden 1957 - 1963, ettersom de frambragte gode minner hos dem alle. Det var spesielt i Twickenham Film Studios i første halvdel av januar 1969 dette var nødvendig for dem. Atmosfæren mellom dem bedre seg da de flyttet innspillingene til Apple Studios og fikk med seg Billy Preston på keyboards.[5]
24. januar 1969 øvde gruppen blant annet på «Two of Us». Før å løse det hele opp, spilte de tre korte versjoner av «Maggie Mae». Den siste av dem havnet på albumet Let It Be som ble utgitt 8. mai 1970 i Storbritannia og ti dager senere i USA. Den ble kreditert «trad. arr. Lennon/McCartney/Harrison/Starkey» på omslaget og plateetiketten. Året før hadde Glyn Johns valgt ut «Maggie Mae» til albumet Get Back (som ikke ble utgitt offentlig – se «Don't Let Me Down») Kun refrenget og to strofer var det de fremførte.[6][7]
«Fly on the Wall» var et 22 minutters langt spor på bonus-CD-en til Let It Be... Naked som inneholdt mange snutter fra Get Back Sessions. En annen raskere versjon av «Maggie Mae» (også innspilt 24. januar 1969) var blant kuttene som ble inkludert der i en medley sammen med en annen tidligere uutgitt sang ved navn «Fancy My Chances With You» (sistnevnte kreditert Lennon/McCartney).[8][9]
Musikere og instrumenter[rediger | rediger kilde]
- John Lennon: akustisk gitar, vokal
- Paul McCartney: akustisk gitar, harmonivokal
- George Harrison: elektrisk gitar (kun bass-strengene)
- Ringo Starr: trommer
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ^ Lewisohn, Mark (1988): The Beatles Recording Sessions. New York: Harmony Books. ISBN 0-517-57066-1 s. 166
- ^ MacDonald, Ian (2005): Revolution in the Head: The Beatles' Records and the Sixties (andre utgave). London: Pimlico. ISBN 1-844-13828-3 s. 268/269
- ^ Allmusic historie om The Vipers Skiffle Group
- ^ The Viper Skiffle Groups diskografi
- ^ The Beatles (2000). The Beatles Anthology. San Francisco: Chronicle Books. ISBN 978-0-8118-2684-6 s. 315/316/317/318
- ^ Lewisohn, Mark (1988): The Beatles Recording Sessions s. 166/200/201
- ^ Sulpy, Doug & Schweighardt, Ray (1997) Get Back the Unauthorized Chronicle of The Beatles 'Let It Be' Disasters. New York City, St. Martin's Press ISBN 0-312-15534-4 s. 241/242
- ^ Let It Be... Naked – informasjon i heftet som fulgte med utgivelsen (s. 31)
- ^ Sulpy, Doug & Schweighardt, Ray (1997): Get Back the Unauthorized Chronicle of The Beatles 'Let It Be' Disasters s. 241/242