Magdalene Thoresen

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
Magdalene Thoresen
Magdalene Thoresen by Grundtvig.jpg
Magdalene Thoresen fotografert av Ludvig Grundtvig. Det Kongelige Bibliotek
Født3. juni 1819[1][2]Rediger på Wikidata
FredericiaRediger på Wikidata
Død28. mars 1903[3][1][2]Rediger på Wikidata (83 år)
København[4]Rediger på Wikidata
Gravlagt Assistens KirkegårdRediger på Wikidata
Ektefelle Hans Conrad Thoresen (1843–)[5]Rediger på Wikidata
Beskjeftigelse Lyriker, skribentRediger på Wikidata
Nasjonalitet Norge, DanmarkRediger på Wikidata

Anna Magdalene Thoresen (født 3. juni 1819 i Fredericia i Danmark, død 28. mars 1903) var en dansk-norsk forfatter. Gjennom ekteskap med den 17 år eldre Hans Conrad Thoresen ble hun stemor til Suzannah Ibsen, som var gift med Henrik Ibsen.

Liv[rediger | rediger kilde]

Thoresen var politisk engasjert og støttet parlamentarismen og oppløsning av unionen. Ifølge litteraturprofessor Jorunn Hareide var hun ikke typisk kvinnesakskvinne men «forskjellsfeminist», hun mente at kvinner ikke ble respektert i ekteskapet og var kritisk til at forfattere ble vurderet etter kjønn og ikke prestasjon.[6] Hun skrev anonymt for teateret, noe som var ukonvensjonelt for en prestekone på den tiden. Ibsen-forsker Astrid Sæther tror Thoresen hadde stor påvirkning på stedatteren Suzannah Ibsen.[7] Thoresen var modellen for Bjørnstjerne Bjørnsons «Leonarda» og for Henrik Ibsens Fruen fra havet.[8]

Barndom og ungdom[rediger | rediger kilde]

Hun var født i Sundegade 16 i Fredericia som den nesteldste av fem barn, datter av frakteskipperen Thomas Nielsen Krag (død 1846) og Anne Kirstine Pederssen som drev vertshuset Kragereden (= Kråkereiret) i familiens største stue på hjørnet av Norgesgade og Sønder Voldgade ved havnen. Siden foreldrene hadde dårlig råd, vokste hun opp hos farmoren, men etter dennes død på Magdalenes konfirmasjonsdag, bodde hun de neste seks årene hos foreldrene. I barndomsårene likte hun best å lese, og skrev også egne vers.[9]

Ryktene sa at «Lene» hadde en affære med den daværende kronprins Frederik, kalt «Fritz», som bodde i Fredericia i årene 1834-39 da «Lene» var tenåring. Kronprinsens palé lå like i nærheten, og han tok gjerne turen innom Kragereden for en kaffepunsj med hennes far. En gang ble hun observert utkledd som matros på vei ned gaten med sigar i munnen. Hun opplevde etter hvert seg selv som «forhånet, foraktet, forskutt av alle», men til sist sørget den unge fabrikkeieren Steffen Peder Anker Heegaard (1815–93) for å hjelpe henne økonomisk til å utdanne seg som lærerinne i København. I 1839 begynte hun på Madam Lindes institutt på hjørnet av Rådhusstræde og Farvergade, og viste seg som en dyktig og flittig elev.[10]

Rytterstatue av kong Frederik 7. som ble kjent med Magdalene Thoresen mens han bodde i Fredericia.

Som student i København fikk hun rykte på seg for å være lettsindig, og hennes lidenskapelige forhold til den islandske studenten Grimur Thomsen resulterte i at hun ble gravid. Han avsluttet forholdet. Hun bestemte seg for å bli guvernante hos prost Hans Conrad Thoresen, en enkemann med fem barn mellom 5 og 10 år på HerøSunnmøre. Da hun hadde født sønnen Axel Peter og fått ham bortsatt i Danmark, reiste hun - «ung, lidende og ensom» - høsten 1842 til Sunnmøre for å undervise prostens fem barn.[11] Sønnen hennes med Grimur Thomsen ble marineoffiser og døde i ung alder av gul feber i Kina.[12]

I Norge[rediger | rediger kilde]

Året etter ble hun gift med Thoresen, og fulgte med ham til Bergen. Foruten Thoresens barn fra et tidligere ekteskap, fikk de fire barn. Han sørget for at hun kunne fortsette sin kunstneriske utvikling; i 1853 reiste hun til København, hvor hun møtte Johan Ludvig Heiberg, og videre til Tyskland, Brussel, Paris og London. I Bergen hørte menn som biskop Neumann, Lyder Sagen, Holmboe og Ibsen til hennes omgangskrets. I årene 1844-61 var Thoresen-huset midtpunkt i den lille litterære kretsen i Bergen. I 1860 utga Magdalene Thoresen diktsamlingen Digte af den Dame, og i 1862 Billeder fra Vestkysten af Norge under eget navn, noe som var uvanlig for en kvinne. Blant annet skriver hun om sitt første møte med Sunnmøre i 1842, der hun gikk i land på Herøy: «Det første inntrykk jeg mottok av den mektige natur, var skrekk. Ved å se fjellene stå der i sin ville selvsikre tross, med det kjempende hav omkring seg, var det som et uhyre reiste seg foran meg, og mitt hjerte skalv i overmaktens vold. Men da jeg merket meg de innfødtes skikk: «En får sjå'n i øgene», forstod jeg at det var den filosofi de hadde utdratt av sin kjempende livsferd, og at man kunne lære av den.»[13]

Henrik Ibsen ble første gang invitert hjem til Thoresen tidlig i 1856, og han giftet seg med Suzannah to år etter, tre dager etter Hans Conrads begravelse.[14]

I 1850-årene stod Magdalene Thoresen midt oppe i den nasjonale bevegelsen i Bergen. Hun var med på å grunnlegge Det norske Theater i 1850, hun skrev teaterkritikk for Bergenske Blade og anonyme skuespill til teatret. Fire av dem ble oppført. Hun kom til å stå både Ibsen og Bjørnson nær; Ibsen ble gift med stedatteren hennes Suzannah. Bjørnson hjalp henne med å bringe sine første dikt ut for offentligheten. Som forfatterinne skriver hun i den norsk-romantiske stil, som Bjørnson i hans bondefortellinger. Thoresen og Bjørnson skal ha vært tiltrukket av hverandre, og hun ble svært skuffet da Bjørnson forlovet seg med Karoline Reimers. Novellen Min Bedstemoders Fortælling fra 1867 skildrer forholdet mellom en enke i 30-årene og en yngre mann. Bjørnson følte seg utlevert og brøt med henne.[14] Boken ble en skandale, ikke minst pga de gjenkjennelige selvbiografiske innslagene. Francis Bull beskrev henne som en kvinne «besatt av en ubendig erotikk som hun aldri riktig kunne beherske».[15]

Magdalene Thoresen fotografert av Harald Paetz (1837–1895), Det Kongelige Bibliotek.

Senere år[rediger | rediger kilde]

Hennes mann døde i 1858 da hun selv var bare 38 år, og hun bodde deretter noen år som enke i Bergen, før hun flyttet til København. I 1860-årene bodde hun en tid i Christiania, før hun igjen flyttet tilbake til København. I Bergen møtte hun den unge teatersjefen Bjørnstjerne Bjørnson og til hennes skuffelse giftet Bjørnson seg med venninnen Karoline Reimers kort tid etter at hun ble enke.[16][17] I 1871 gjorde hun en reise på Sunnmøre, og oppholdt seg 188485 i Finnmark. Hun er begravet på Assistens Kirkegård i København.

Magdalene Thoresens gravminne med portrettmedaljong på Assistens kirkegård i København.

Bjørnson skrev i et dikt til henne på hennes eldre dager at all hennes lidenskap, strid og lidelse var blitt til visdom og hjertevarme.[6]

I 1891 bevilget den danske riksdag henne 800 kr årlig. I 1899 fikk hun av kong Oscar belønningmedaljen i gull for sitt bidrag til litteraturen, og av kong Christian IXs fortjenstmedaljen i gull.[18]

Verker[rediger | rediger kilde]

Ibsens tid ved Det norske Theater i Bergen fikk Thoresen anonymt oppført Et Vidne (1852), enakteren Kongedatterens Bøn (1853) og vaudevillen Hr. Money (1855). Disse var ingen stor suksess og ble ikke utgitt i trykt form.[14]

Det litterære gjennombruddet kom med Signes Historie (1864), en folkelivsskildring fra Vestlandet, boken ble raskt oversatt til flere språk. Den største suksessen var Billeder fra Midnatsolens Land (1884 og 1886) om finnmarkingenes kamp for tilværelsen.[6]

  • «En Aften i Bergen» i Illustreret Nyhedsbald (anon.) (1858)
  • Digte af en Dame, udgivne ved Bjørnstjerne Bjørnson. (anon.) (1860)
  • Fortællinger (1863)
  • Studenten (1863)
  • Signes Historie (1864)
  • Solen i Siljedalen (1868)
  • Billeder fra Vestkysten af Norge (1872)
  • Nyere fortællinger (1873)
  • Livsbilleder (1877)
  • Herluf Nordal. En Fortælling fra det forrige Aarhundrede. (1879)
  • Billeder fra Midnatsolens Land. I (1884)
  • Billeder fra Midnatssolens Land. II (1886)
  • Digte (1887)
  • Mindre Fortællinger (1891)
  • Elvedrag og andre Fortællinger (1893)
  • Livsluft. Fortællinger (1895)
  • Udenom Afgrunden. Fortællinger (1897)
  • Skjæbner og Viljer Fortællinger (1899)

Skuespill[rediger | rediger kilde]

  • Et rigt Parti (1870)
  • Inden døre (1877)
  • Kristoffer Valkendorf og hanseaterne (1878)
  • En opadgaaende sol (1881)
  • En Udflytning (1897)

Fire utrykte skuespill, anonyme, oppført i Bergen[rediger | rediger kilde]

  • Et Vidne (1852)
  • Kongedatterens Bøn (1853)
  • Hr. Money (1855)
  • Lys og Skygge (1859)

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ a b FemBio, FemBio-ID 27026, besøkt 9. oktober 2017
  2. ^ a b Norsk biografisk leksikon, oppført som Anna Magdalene Thoresen, Norsk biografisk leksikon ID Magdalene_Thoresen, besøkt 9. oktober 2017
  3. ^ Gemeinsame Normdatei, GND-ID 124939449, besøkt 15. oktober 2015
  4. ^ Gemeinsame Normdatei, besøkt 31. desember 2014
  5. ^ Norsk biografisk leksikon, nbl.snl.no
  6. ^ a b c Hareide, Jorunn: «Magdalena Thoresen. Kva ville ho med livet?» Dag og Tid 4. oktober 2013.
  7. ^ Kona til Ibsen påverka Ibsens drama, Appollon, 1. oktober 2007.
  8. ^ Rabben, Bjarne: Herøy prestegard 200 år. Tidsskrift for Sunnmøre historielag for 1961-1962. 37-38.årgang.
  9. ^ Veslemøy Solberg: Giv min Længsel et Navn! (s. 13), UiO 2006
  10. ^ Veslemøy Solberg: Giv min Længsel et Navn! (s. 14-15), UiO 2006
  11. ^ https://nbl.snl.no/Magdalene_Thoresen
  12. ^ https://tidsaand.no/tidslinjen/1866/januar/1/magdalene-thorsens-sonn-fra-forholdet-med-grimur-thomsen-blir
  13. ^ «Magdalene Thoresen», :kolon (s. 159), Samlaget 1996, ISBN 82-521-4333-4
  14. ^ a b c http://ibsen.uio.no/REGINFO_peMT.xhtml lest på nett 9. februar 2013.
  15. ^ Veslemøy Solberg: Giv min Længsel et Navn! (s. 10), UiO 2006
  16. ^ https://nbl.snl.no/Magdalene_Thoresen
  17. ^ «Henrik Ibsens skrifter: Registerinfo for peMT». www.ibsen.uio.no. Besøkt 9. november 2019. 
  18. ^ Lindstøl, Tallak (1914). Stortinget og statsraadet : 1814-1914. B. 1 D. 2 : Biografier L-Ø. Kristiania: Steen'ske bogtrykkeri. 

Litteratur[rediger | rediger kilde]

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]