Hopp til innhold

Mad Max 2: Landeveiens kriger

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Mad Max 2: Landeveiens kriger
orig. Mad Max 2
Generell informasjon
GenreAction,[1] eventyr, thriller, road movie, dystopi
Utgivelsesår1981
NasjonalitetAustralia
Varighet95 min.
SpråkEngelsk
Bak kamera
RegiGeorge Miller[1][2][3][4][5] Rediger dette på Wikidata
ManusGeorge Miller, Terry Hayes, Brian Hannant Rediger dette på Wikidata
Inspirert avA Boy and His Dog[6] Rediger dette på Wikidata
Produsent(er)Byron Kennedy
MusikkBrian May Rediger dette på Wikidata
FotoDean Semler Rediger dette på Wikidata
KlippDavid Stiven Rediger dette på Wikidata
Foran kamera
MedvirkendeMel Gibson,[3] Michael Preston,[3] Bruce Spence,[2] Vernon Wells,[2] Kjell Nilsson,[3] Virginia Hey,[2] Emil Minty,[2] Max Phipps,[3] Arkie Whiteley,[3] Joanne Samuel,[7] Harold Baigent,[7] Steve J. Spears,[3] Syd Heylen,[7] Tyler Coppin[7] Rediger dette på Wikidata
FortellerHarold Baigent Rediger dette på Wikidata
Annen informasjon
Filmformat2,35:1
Farve/s.hvFarger
FilmselskapKennedy Miller Mitchell, Warner Bros. Rediger dette på Wikidata
Budsjett4 500 000 AU$ Rediger dette på Wikidata
Totalomsetning23 667 907 USD (USA),[8] 10 847 491 AU$ (Australia)[9] Rediger dette på Wikidata
Premiere(r)24. desember 1981 (utgivelsessted: Australia)[10][11]
27. august 1982 (utgivelsessted: Tyskland)[12]
21. mai 1982 (utgivelsessted: USA, Canada)[10]
Utmerkelser
8 oppføringer
Saturn Award for Best International Film (1982)
AACTA Award for Best Costume Design (1982; vinner: Norma Moriceau)[13]
AACTA Award for Best Direction (1982; vinner: George Miller)[13]
AACTA Award for beste produksjonsdesign (1982)
AACTA Award for Best Editing (1982; vinner: George Miller)[13]
AACTA Award for Best Sound (1982; vinner: Byron Kennedy, Roger Savage)[13]
AACTA Award for Best Editing (1982; vinner: George Miller, David Stiven)
Los Angeles Film Critics Association Award for Best Foreign Language Film (1983; vinner: George Miller)
FilmserieMad Max
ForgjengerMad Max Rediger dette på Wikidata
OppfølgerMad Max etter Thunderdome Rediger dette på Wikidata
Eksterne lenker
IMDb
Bilen som Mel Gibson brukte i filmen. Den står nå utenfor the Silverton Hotel i New South Whales (bilde er fra 2007)

Mad Max 2: Landeveiens kriger (originaltittel: Mad Max 2) er en australsk postapokalyptisk action-thriller fra 1981 regissert av George Miller. Hovedrollen spilles av Mel Gibson.

Den er en oppfølger til Mad Max (1979) og ble etterfulgt av Mad Max etter Thunderdome (1985).

Filmen er også kjent under tittelen: The Road Warrior.

Handling

[rediger | rediger kilde]

Den tidligere politimannen Max reiser gjennom et Australia som har blitt ødelagt etter en atomkrig. Han er på desperat jakt på bensin, som etter apokalypsen er blitt verdt sin vekt i gull. Ved en tilfeldighet redder han livet til en person som blir overfalt av noen sadistiske motorsykkelbøller – gjenlevende fra atomkrigen. Han finner ut at mannen han redder bor i et provisorisk fort som beskyttes av dens innbyggere med jernhånd. Han får på grunn av sin handling slippe inn og bli en del av det lille samfunnet, et samfunn som til stadighet blir utsatt for angrep og trusler fra samme gjeng på grunn av drivstoff. Det lille samfunnet, som består av både menn, kvinner og barn, planlegger en flukt ut mot kysten. Max bestemmer seg for å hjelpe dem ved at han og noen av samfunnets menn setter i gang en storstilt avledningsmanøver i den hensikt å lede den motoriserte banden vekk fra de siviles flukt. I avledningsmanøveren inngår en stor og armert tankbil. Max blir til slutt tvunget inn i en dødskamp mot bandens leder, Humungus, og hans morderiske høyre hånd, Wez.

Om filmen

[rediger | rediger kilde]

Mad Max 2 regnes som en av Australias mest kjente og suksessfulle filmer, og har vært en inspirasjonskilder for mange andre filmer, blant annet en rekke italienske science fiction-filmer som ble lansert på 1980-tallet. Den første filmen ble ikke så kjent i USA, men denne ble en stor suksess og bidro til å gjøre Mel Gibson kjent i USA og den vestlige verden.[14]

Den ble i ettertid regnet som en kultfilm.[15]

Produksjonskostnadene var på mellom tre og fire millioner dollar.[16]

Filmkritikerne

[rediger | rediger kilde]

Filmen ble meget godt mottatt av anmelderne.[17] De to amerikansk filmanmeldere Roger Ebert og Leonard Maltin gav den 3,5 av 4 stjerner.[18][19]

Popularitet

[rediger | rediger kilde]

Mad Max 2 ble en publikumssuksess over det meste av den vestlige verden. Den spilte inn over $23 millioner på amerikanske kinoer alene. I tillegg spilte den inn $11 millioner i Australia, £2,5 millioner i Storbritannia og 7 millioner kr i Sverige.[20]

Priser

[rediger | rediger kilde]

Den ble tildelt flere priser, inkludert en Saturn Award for beste internasjonale film. Den vant også fem priser under prisutdelingen til Australian Film Institute, blant annet for beste regi (George Miller).[21]

I rollene

[rediger | rediger kilde]

(utvalg)

Referanser

[rediger | rediger kilde]
  1. ^ a b http://www.imdb.com/title/tt0082694/; besøksdato: 8. juli 2016.
  2. ^ a b c d e http://bbfc.co.uk/releases/mad-max-2-film-0; besøksdato: 8. juli 2016.
  3. ^ a b c d e f g https://www.filmaffinity.com/en/film652388.html; besøksdato: 8. juli 2016.
  4. ^ http://stopklatka.pl/film/mad-max-2; besøksdato: 8. juli 2016.
  5. ^ http://www.allocine.fr/film/fichefilm_gen_cfilm=1971.html; besøksdato: 8. juli 2016.
  6. ^ https://editorial.rottentomatoes.com/article/lq-jones-on-a-boy-and-his-dog-the-rt-interview/.
  7. ^ a b c d http://www.imdb.com/title/tt0082694/fullcredits; besøksdato: 8. juli 2016.
  8. ^ https://www.boxofficemojo.com/title/tt0082694/; Box Office Mojo; besøksdato: 15. mai 2022.
  9. ^ https://web.archive.org/web/20110218045303/http://film.vic.gov.au/resources/documents/AA4_Aust_Box_office_report.pdf; besøksdato: 4. oktober 2023.
  10. ^ a b Internet Movie Database, www.imdb.com, besøkt 15. mai 2022[Hentet fra Wikidata]
  11. ^ Freebase-data fra Google[Hentet fra Wikidata]
  12. ^ www.zweitausendeins.de[Hentet fra Wikidata]
  13. ^ a b c d www.aacta.org[Hentet fra Wikidata]
  14. ^ Berardinelli, James. «Mad Max 2: The Road Warrior». Reelviews Movie Reviews (på engelsk). Besøkt 15. juli 2019. 
  15. ^ Mathijs, Ernest; Mendik, Xavier (23. oktober 2017). 100 Cult Films (på engelsk). Bloomsbury Publishing. ISBN 9781844575718. 
  16. ^ Buckmaster, Luke (24. juli 2014). «Mad Max 2: The Road Warrior – hell-for-leather roadside anarchy». The Guardian (på engelsk). ISSN 0261-3077. Besøkt 15. juli 2019. «...But it is 1981's Road Warrior, shot with a much larger budget – about 10 times the original» 
  17. ^ «Mad Max 2: The Road Warrior | Rotten Tomatoes». www.rottentomatoes.com (på engelsk). Besøkt 16. juni 2025. 
  18. ^ Ebert, Roger. «Mad Max 2: The Road Warrior Movie Review (1981) | Roger Ebert». www.rogerebert.com (på engelsk). Besøkt 15. juli 2019. 
  19. ^ Maltin, Leonard (1. oktober 2000). Leonard Maltin's Movie and Video Guide 2001 (på engelsk). Penguin Group (USA) Incorporated. ISBN 9780452281875. 
  20. ^ «Business Data for Mad Max 2». IMDb. Besøkt 13. mai 2008. 
  21. ^ «Mad Max 2 - IMDb». Besøkt 15. juli 2019. 

Eksterne lenker

[rediger | rediger kilde]
Hentet fra «https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Mad_Max_2:_Landeveiens_kriger&oldid=25199854»