Mad Max 2: Landeveiens kriger
| Mad Max 2: Landeveiens kriger | |||
|---|---|---|---|
| orig. Mad Max 2 | |||
| Generell informasjon | |||
| Sjanger | Science fiction / Action / Thriller | ||
| Utgivelsesår | 1981 | ||
| Prod.land | Australia | ||
| Lengde | 1 t. 31 min. | ||
| Språk | Engelsk | ||
| Aldersgrense | 18 (Norge) | ||
| Bak kamera | |||
| Regi | George Miller | ||
| Produsent | Byron Kennedy | ||
| Manusforfatter | Terry Hayes George Miller Brian Hannant | ||
| Musikk | Brian May | ||
| Sjeffotograf | Dean Semler | ||
| Klipp | David Stiven Michael Balson Tim Wellburn | ||
| Foran kamera | |||
| Hovedrolle(r) | Mel Gibson | ||
| Biroller | Michael Preston Bruce Spence Vernon Wells Kjell Nilsson Virginia Hey Emil Minty | ||
| Annen informasjon | |||
| Budsjett | AUD 4 millioner (estimat) | ||
| Prod.selskap | Kennedy Miller Productions | ||
| Premiere | 24. desember 1981 (Australia) 21. mai 1982 (USA) 29. juli 1983 (Norge) | ||
| Eksterne lenker | |||
| IMDb | |||
Mad Max 2: Landeveiens kriger (originaltittel: Mad Max 2) er en australsk postapokalyptisk action-thriller og science fiction-film fra 1981 regissert av George Miller. Hovedrollen spilles av Mel Gibson.
Filmen er også kjent under tittelen: The Road Warrior.
Den er en oppfølger til Mad Max (1979) og ble etterfulgt av Mad Max etter Thunderdome (1985).
Handling[rediger | rediger kilde]
Den tidligere politimannen Max reiser gjennom et Australia som har blitt ødelagt etter en atomkrig. Han er på desperat jakt på bensin, som etter apokalypsen er blitt verdt sin vekt i gull. Ved en tilfeldighet redder han livet til en person som blir overfalt av noen sadistiske motorsykkelbøller – gjenlevende fra atomkrigen. Han finner ut at mannen han redder bor i et provisorisk fort som beskyttes av dens innbyggere med jernhånd. Han får på grunn av sin handling slippe inn og bli en del av det lille samfunnet, et samfunn som til stadighet blir utsatt for angrep og trusler fra samme gjeng på grunn av drivstoff. Det lille samfunnet, som består av både menn, kvinner og barn, planlegger en flukt ut mot kysten. Max bestemmer seg for å hjelpe dem ved at han og noen av samfunnets menn setter i gang en storstilt avledningsmanøver i den hensikt å lede den motoriserte banden vekk fra de siviles flukt. I avledningsmanøveren inngår en stor og armert tankbil. Max blir til slutt tvunget inn i en dødskamp mot bandens leder, Humungus, og hans morderiske høyre hånd, Wez.
Om filmen[rediger | rediger kilde]
Mad Max 2 regnes som en av Australias mest kjente og suksessfulle filmer, og har vært en inspirasjonskilder for mange andre filmer, blant annet en rekke italienske science fiction-filmer som ble lansert på 1980-tallet. Den første filmen ble ikke så kjent i USA, men denne ble en stor suksess og bidro til å gjøre Mel Gibson kjent i USA og den vestlige verden.[1]
Den regnes for en kultfilm.[2]
Filmkritikerne og publikum[rediger | rediger kilde]
Filmen ble meget godt mottatt av anmelderne, noe som gjenspeiles i at den har fått 98 % på Rotten Tomatoes.[3] Begge de amerikanske filmanmelderne Roger Ebert og Leonard Maltin gav den 3,5 av 4 stjerner.[4][5]
Produksjonskostnadene var på mellom tre og fire millioner dollar.[6]
Popularitet og økonomi[rediger | rediger kilde]
Mad Max 2 ble en publikumssuksess over det meste av den vestlige verden. Den spilte inn over $23 millioner på amerikanske kinoer alene. I tillegg spilte den inn $11 millioner i Australia, £2,5 millioner i Storbritannia og 7 millioner kr i Sverige.[7]
Priser[rediger | rediger kilde]
Den ble tildelt flere priser, inkludert en Saturn Award for beste internasjonale film. Den vant også fem priser under prisutdelingen til Australian Film Institute, blant annet for beste regi (George Miller).[8]
I rollene[rediger | rediger kilde]
(utvalg)
- Mel Gibson: Max
- Bruce Spence: Piloten
- Mike Preston: Pappagallo
- Emil Minty: Kid
- Virginia Hey: Alba, kriger kvinnen
- Kjell Nilsson: Lord Homungus
- Max Phipps: Toadie
- Vernon Welles: Wez
- Arkie Whiteley: Luba
- William Zappa: Zeta
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ^ Berardinelli, James. «Mad Max 2: The Road Warrior». Reelviews Movie Reviews (engelsk). Besøkt 15. juli 2019.
- ^ Mathijs, Ernest; Mendik, Xavier (23. oktober 2017). 100 Cult Films (engelsk). Bloomsbury Publishing. ISBN 9781844575718.
- ^ «Mad Max 2: The Road Warrior (1982)». Rotten Tomatoes (engelsk). Besøkt 15. juli 2019.
- ^ Ebert, Roger. «Mad Max 2: The Road Warrior Movie Review (1981) | Roger Ebert». www.rogerebert.com (engelsk). Besøkt 15. juli 2019.
- ^ Maltin, Leonard (1. oktober 2000). Leonard Maltin's Movie and Video Guide 2001 (engelsk). Penguin Group (USA) Incorporated. ISBN 9780452281875.
- ^ Buckmaster, Luke (24. juli 2014). «Mad Max 2: The Road Warrior – hell-for-leather roadside anarchy». The Guardian (engelsk). ISSN 0261-3077. Besøkt 15. juli 2019. «...But it is 1981's Road Warrior, shot with a much larger budget – about 10 times the original»
- ^ «Business Data for Mad Max 2». IMDb. Besøkt 13. mai 2008.
- ^ «Mad Max 2 - IMDb». Besøkt 15. juli 2019.
Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]
- (en) Mad Max 2: Landeveiens kriger på Internet Movie Database
- (no) Mad Max 2: Landeveiens kriger hos Filmfront
- (sv) Mad Max 2: Landeveiens kriger i Svensk Filmdatabas
- (da) Mad Max 2: Landeveiens kriger i Danmark Nationale Filminstitut
- (en) Mad Max 2: Landeveiens kriger på AllMovie
- (fr) Mad Max 2: Landeveiens kriger på Allociné
- (nl) Mad Max 2: Landeveiens kriger på MovieMeter
- (en) Mad Max 2: Landeveiens kriger på Turner Classic Movies
- (en) Mad Max 2: Landeveiens kriger på Rotten Tomatoes
- (en) Mad Max 2: Landeveiens kriger på Metacritic
- Urban Cinefile Arkivert 22. juli 2008 hos Wayback Machine. (Australsk filmside, med bilder)
