Savannepiplerker

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
(Omdirigert fra «Macronyx»)
Savannepiplerker
Ildpiplerke (M. capensis)
Nomenklatur
Macronyx
Swainson, 1827
Populærnavn
savannepiplerker,
langklør
Klassifikasjon
RikeDyreriket
RekkeRyggstrengdyr
KlasseFugler
OrdenSpurvefugler
FamilieErlefamilien
Økologi
Antall arter: 7
Habitat: terrestrisk, åpen gresskledd savanne
Utbredelse: Afrika
Inndelt i

Savannepiplerker (Macronyx) er en gruppe små spurvefugler (Passeriformes) som inngår i erlefamilien (Motacillidae). Slekten teller sju arter, hvorav fire er monotypiske. Alle er endemiske til Afrika. Gruppen danner sammen med de to artene i Hemimacronyx en egen klade innenfor piplerkene, og artene særpreges av ei spesielt lang hallux-klobaktærne (hallux).

Taksonomi[rediger | rediger kilde]

Nyere forskning antyder at Macronyx kan utgjøre søstergruppen til en gruppe bestående av stripepiplerke (Anthus lineiventris) og steinpiplerke (A. crenatus).[1] Det betyr i så fall at Anthus er ei parafyletisk gruppe, og trenger revisjon.[1] Det viser seg nemlig at erlefamilien kanskje består av hele seks distinkte klader,[1] men dette spørsmålet har ikke blitt avklart enda.[2] Det er også et åpen spørsmål om de to slektene Tmetothylacus og Hemimacronyx bør inngå som basale i Macronyx, slik Pietersen et al. (2019) antyder.[1]

Biologi[rediger | rediger kilde]

Savannepiplerker er gjennomgående noe større enn andre piplerker. De måler typisk 19–22 cm i lengde og veier typisk omkring 30,3–64 g, avhengig av art og kjønn. Hannen er litt større enn hunnen.[3] Artene har ei kryptisk fjærdrakt som varierer i farge fra nær hvit, gult og lysere oliven i buken til sandfarget eller jordfarger og olivenbrunt med innslag av et kryptisk mørkt mønster på oversiden. Kjønnene er ganske like, men hannene har gjerne litt kraftigere farger.[3] De er også i større grad tilpasset et liv på bakken, sammenlignet med de mindre erlene.[3] De nedre ekstremitetene er middels lange og føttene er utrustet med lange, tynne tær med tilsvarende lange og tynne klør. Baktåen (hallux) særpreges av ei eksepsjonelt lang hallux-klo.[3]

Inndeling[rediger | rediger kilde]

Inndelingen og utbredelse følger Birds of the World.[3] Norske navn på artene følger Norsk navnekomité for fugl.[4][5][6]

Treliste

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ a b c d Pietersen, D.W.; McKechnie, A.E.; Jansen, R.; Little, I.T.; Bastos, A.D.S. (2019). «Multi-locus phylogeny of African pipits and longclaws (Aves: Motacillidae) highlights taxonomic inconsistencies». Ibis. 161 (4): 781–792. doi:10.1111/ibi.12683. 
  2. ^ Clements, J. F., T. S. Schulenberg, M. J. Iliff, S. M. Billerman, T. A. Fredericks, J. A. Gerbracht, D. Lepage, B. L. Sullivan, and C. L. Wood. 2021. The eBird/Clements checklist of Birds of the World: v2021. Downloaded from https://www.birds.cornell.edu/clementschecklist/download/
  3. ^ a b c d e Winkler, D. W., S. M. Billerman, and I.J. Lovette (2020). Wagtails and Pipits (Motacillidae), version 1.0. In Birds of the World (S. M. Billerman, B. K. Keeney, P. G. Rodewald, and T. S. Schulenberg, Editors). Cornell Lab of Ornithology, Ithaca, NY, USA. https://doi.org/10.2173/bow.motaci1.01
  4. ^ Syvertsen, P. O., Ree, V., Hansen, O. B., Syvertsen, Ø., Bergan, M., Kvam, H., Viker, M. & Axelsen, T. 2008. Virksomheten til Norsk navnekomité for fugl (NNKF) 1990-2008. Norske navn på verdens fugler. Norsk Ornitologisk Forening. www.birdlife.no (publisert 22.5.2008). Besøkt 2016-04-10
  5. ^ Syvertsen, P.O., M. Bergan, O.B. Hansen, H. Kvam, V. Ree og Ø. Syvertsen 2017: Ny verdensliste med norske fuglenavn. Norsk Ornitologisk Forenings hjemmesider: http://www.birdlife.no/fuglekunnskap/navn/om.php
  6. ^ Syvertsen, P. O., Bergan, M., Hansen, O. B., Kvam, H., Ree, V. & Syvertsen, Ø. 2020. Norske navn på verdens fugler. Norsk Ornitologisk Forenings hjemmesider. URL: https://www.birdlife.no/fuglekunnskap/navn/

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]