MS «Venus»

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
MS «Venus»
Generell info
Skipstypeskip
Byggetapril 1931 ved Helsingørs Jernskibs- & Maskinbyggeri
FlaggstatNorge
RegisterhavnBergen
KallesignalLDSV, LJRK
Tekniske data[a]
Lengde121,5 meter
Bredde16,5 meter
Dypgående8,1 meter
Toppfart19,5 knop
Ytelse9 000 hestekraft
Tonnasje5 407, 6 269
Lasteevne1 760 tonn, 2 000 tonn
Passasjerer277 passasjer, 460 passasjer
MS «Venus» på Commons
a^ Ved overlevering hvis ikke annet er angitt

MS «Venus» (kallesignal LDSV - LJRK) var et motorskip bygd i 1931 som passasjer- og lasteskip. Skipet ble bygget som Englandsbåt for Det Bergenske Dampskibsselskab (BDS). Det gikk i rute mellom Bergen og Newcastle.

Det Bergenske Dampskibsselskab hadde som tradisjon å navngi skipet sine etter fenomen og objekt på nattehimmelen. Dette skipet var kalt opp etter planeten Venus. Skipet var det andre skipet i flåten til BDS med dette navnet, etter DS «Venus» fra 1890.

Kong Haakon VII går om bord på «Venus» 30. april 1931.

Skipet ble bygget ved Helsingør Jernskibs & Maskinbyggeri i Helsingør i Danmark og hadde en prislapp på 5,2 millioner kroner da det ble levert i april 1931. MS «Venus» ble det dyreste skipet BDS hadde eiet på denne tiden.[1] Den første offisielle prøveturen gikk 29. april i Helsingør med 150 inviterte gjester. Blant gjestene var den norske konsulen i Helsingør, en rekke direktører og velstående kjøpmenn. 30. april 1931 gikk «Venus» til Oslo for å vises fram for kongen og representanter av regjeringen og Stortinget på Oslofjorden.[2] Det var taler av direktør Kristofer Lehmkuhl, kongen, stortingspresident Hambro og statsråd Oftedal. Kongen gratulerte selskapet med det nye skipet og utringet en skål på vegne av fedrelandet og mente at et så vakkert skip som «Venus» måtte være til gang for hele landet. 2. mai ble det gjennomført nok en tur på Oslofjorden med 200 inviterte gjester fra næringsorganisasjoner, viktige forretningsfolk og reiselivs- og hotellfolk fra både Norge og Sverige.[3] Rundt 100 passasjerer var med MS «Venus» fra Oslo til Bergen, deriblant statsminister Mowinckel, en rekke representanter for handelsdepartementet og shipping- og forretningsfolk. Direktør Christensen ved verftet i Helsingør var også med. Han hadde med en gave til Bergen Sjøfartsmuseer, en modell av en fregatt fra 1672. Tusenvis av tilskuere var møtt opp på Skoltegrunnskaien for å hilse på det nye skipet da det ankom 3. mai. Et musikkorps spilte Bergenssongen om bord på DS «Hardangerfjord», mens det ble skutt salutt fra DS «Rosendal».[4]

5. mai 1931 ble det arrangert en tur på fjorden utenfor Bergen med lunsj om bord for 300 inviterte gjester. Den danske kongen Christian inviterte seg selv. Han ville se skipet som ble regnet som en triumf for danske skipsverft. Etter å ha sett skipet uttalte den danske kongen at det bare var en feil ved skipet; at det ikke tilhørte et dansk rederi.[5]

6. mai 1931 gikk jomfruturen fra Bergen til Newcastle.[6] Med på turen var førstemaskinisten på DS «Britannia», det første skipet som gikk i rute mellom Bergen og Newcastle. Skipet hadde med 70 passasjerer, 45 på første klasse og 35 på andre klasse. Med på turen var blant annet direktør Lehmkuhl og flere andre høytstående folk i BDS. Den første overfarten tok 20 timer, men skipet måtte stoppe en halvtime i innseilingen på grunn av tåke.[7] På samme vis som i Bergen og Oslo, ble MS «Venus» presentert med en turer på sjøen i Newcastle for prominente gjester.

31. mai seilte dronning Maud med «Venus», etter å ha besøkt det britiske kongeparet i Windsor.[8] Dronningen ble møtt av kongen selv på kaien og etter å ha drukket te på Gamlehaugen gikk reisen videre til Oslo med nattoget. Dronningen kom til å reise med «Venus» til England mange ganger i løpet av 1930-årene. Andre storfine folk seilte også med skipet, som den thailandske kongefamilien i 1936.

6. september 1931, da MS «Venus» skulle legge til kai i Bergen, ble wiren som akterskipet skulle festes til kaien slakket for mye av, og ble viklet inn i den ene propellen. En dykker fikk wiren løs, og skipet fortsatte til Newcastle dagen etter. Det viste seg derimot at hylsa til propellen hadde blitt skadet, og skipet gjorde derfor overfarten med kun en propell. Skipet ble satt i dokk i Newcastle for å reparere skaden.[9]

Sent i april 1934 ble MS «Venus» leid inn av Handelsforening for en reise til Shetland, hvor de skulle ha møte.[10] Turistsesongen 1934 ble særdeles bra for landet og MS «Venus» bidro til dette med britiske turister. Til sammen fraktet MS «Venus» 200 biler denne sommeren.[11]

18. februar 1935 var det en ulykke om bord på MS «Venus» som nære kostet et menneskeliv. Mannskapet på skipet var i gang med å laste om bord en del tørrfiskbunter, og da lasten var kommet omtrent midt over lasteluka raste hele bunten ut og en av fiskebuntene traff en engelsk fiskekontrollør, som stod ved lukekanten, i hodet. Han falt ned og mistet dels bevisstheten. Kontrolløren ble kjørt til Nødhjelpestasjonen. Mannen ble etter behandling kjørt hjem og politiet opprettet en etterforsking for å finne ut hvordan hendelsen kunne skje.[12]

I februar 1936 lå skipet i dokk og fikk pusset«» opp 1. klasse med 22 nye lugarer.[13]

Historie[rediger | rediger kilde]

Bergingen av «Trym»[rediger | rediger kilde]

18. januar 1937 blåste det orkan i Nordsjøen og DS «Trym» av Trondheim sendte kl. 21.15 ut SOS-signal med melding om at skipet hadde brukket rorledningen og drev hjelpeløst omkring i uværet. MS «Venus» og Ostasiatiske Compani sitt skip, MS «Panama» telegraferte raskt tilbake om at de var på vei til havaristen. Klokken 22.00 telegraferte kapteinen på MS «Trym»: «Vi synkler langsomt. Er der nogen nær oss?». MS «Venus» var på dette tidspunktet seks timer unna. Utsira radio satte i gang autoalarm som varslet alle skipstelegrafister på skip i nærheten om at de ønsket forbindelse med de, i håp om at det var skip som lå nærmere enn MS «Venus» og MS «Panama». Senere meldte MS «Venus» at de kunne komme frem til havaristen i løpet av tre timer, på tross av uværet. Klokken 00.30 meldte MS «Venus» at de var like i nærheten av MS «Trym». MS «Venus» ba de sende opp nødraketter klokken 01.00, slik at de kunne få øye på MS «Trym». En tråler var kommet frem til «Trym», som sendte opp mange raketter uten at noen på MS «Venus» så de. Klokken 01.30 var sikten blitt dårligere på grunn av tett snø.[14] Klokken 05.00 var MS «Venus» enda ikke nær MS «Trym», som telegraferte at situasjonen var kritisk, men at pumpene enn så lenge klarte å holde skipet flytende. Klokken 06.20 telegraferte MS «Venus» at de var kommet frem til havaristen, hvor de ventet på dagslys og bedre vær. Klokken 11.15 meldte MS «Trym» at situasjonen ennå ikke hadde forverret seg. Pumpene om bord gikk for fullt. Været var like hardt som det hadde vært om natten, men værvarslinga mente at været skulle bli bedre snart, med langt roligere vind som man håpet ville trekke østover og inn over havaristen.[15][16]

Klokken 20.55 gikk en brottsjø over MS «Trym» og telegrafisten om bord telegraferte da: «Kommer dere ikke snart? Det er snart ute med oss.» MS «Venus» svarte: «Vi ber dere holde ut. Vi er snart ved eders side.» En ny brottsjø slo over MS «Trym». Skipet tok inn vann i maskinrommet. MS «Venus» pumpet olje på sjøen for å dempe de verste brottsjøene.[17] En av livbåtene til MS «Trym» var knust og den andre lå langt ned i sjøen på grunn av slagsida til skipet. Dette gjorde at det ikke kunne settes på sjøen. MS «Venus» satt derfor en livbåt på sjøen med en line festet til, men straks denne var kommet på sjøen ble livbåten knust langs skipssiden. MS «Venus» valgte derfor å vente på forbedring i været. På kvelden den 19. januar kom de to skipene fra hverandre i snøtjukke, men klokken 21.30 hadde MS «Venus» funnet veien tilbake til MS «Trym».

I 0630-tiden hadde vinden løyet nok til at det ble satt en livbåt på vannet. I grov sjø klarte åtte mann fra MS «Venus» å manøvrere seg frem til MS «Trym». Her var det stor fare for å komme inn under slingrekjølen til skipet. Dette hadde resultert i en knust livbåt. På grunn av den kraftige vinden klarte ikke mennene i livbåten å kaste en line over til MS «Trym». Lettmatros Perry Opsahl på MS «Trym» hoppet i sjøen og klarte å svømme over fra skipet til livbåten med en line.[18] Da fem mann av besetninga var halt om bord ved hjelp av lina, vart livbåten dratt forbi baugen på MS «Trym» og de måtte kutte lina. Det ble vanskelig å komme seg tilbake til MS «Venus». Roturen tilbake tok en og en halv time. En etter en vart mennene om bord heist opp til MS «Venus». Dekksgutten på MS «Trym» var så utmatta at han fall ned frå leideren og i sjøen mellom skipet og livbåten. Han kom under livbåten. Han unngikk å bli knust mellom livbåten og skipssida på grunn av dette. Til slutt lyktes mannskapet i livbåten i å få han opp på MS «Venus» ved hjelp av en line. Livbåten måtte de la gå. Det var umulig å heise den opp fra sjøen.[19] For å berge resten av mannskapet på MS «Trym» ble det skutt en line over til skipet for å opprette en redningsstol ved hjelp av en livbøye. Ved hjelp av denne klarte mannskapet på MS «Venus» å berge de resterende 13 mennene over til MS «Venus».[20] Hele bergingsoperasjonen tok fire timer totalt. Senere prøvde MS Venus å finne tilbake til det tomme skipet, men MS «Trym» hadde på dette tidspunktet sunket.

MS «Venus» seilte videre til Newcastle etter alle fra MS «Trym» var om bord. Det var blitt skader om bord på MS «Venus». Dører på 2. klasse var slått inn. Alle passasjerene og det bergede mannskapet fra MS «Trym» ble plassert på 1. klasse. I Newcastle ventet tusenvis av mennesker og sirener fra fabrikkene i byen ulte for å hedre bergingsmannskapet.[21]

Hele redningsdåden fikk bred omtale i mediene, på begge sider av Nordsjøen, og britiske aviser omtalte det som den mest heroiske redningsdåden dette hundreåret og skildret kaptein Dreyer som en klok, rolig og mesterlig viking.[22] I tillegg fikk bergingsmannskapet, lettmatros Oppsal og telegrafisten om bord på MS «Trym» stor heder. Telegrafisten, Gade Sørensen, satt 48 timer i strekk ved telegrafen og sendte ut og tok i mot meldinger, i tillegg til at han klarte å behandle peileapparatet i den grove sjøen, slik at MS «Venus» fant frem til havaristen.[23] Stavanger Aftenblad skrev: «Vi kan bare tenke oss hvilke anstrengelser, hvilket mot og hvilket sjømannskap det ligger bak de korte radiomeldinger fra MS «Venus». Vi kan bare løfte på hatten i ærbødighet for den sjøens adelsskap som her har gitt seg sig spiser nytt lysende utslag. Når det gjelder å redde kamerater i livsfare er det ingen opofrelse for stor, ingen vanskelighet uovervinnelig. Redingen av «Trym»s mannskap vil få sin fortjente plass i sjøfartshistorien. Ikke bar de reddede fra vraket i Nordsjøen, men hele landet vil i dag takke «Venus» for velgjort. En dåd av norske sjøfolk. Hvor fartøi flyte kan, der er han første mann.» Under en middag på slottet i Oslo 21. januar holdt kongen en tale der han takket bergingsmennene på MS «Venus».[24][25]

Under overfarten tilbake til Bergen måtte MS «Venus» igjen gå til et skip i nød, stavangerskipet MS «Veni». I 17.00-tiden hadde skipet sendt ut SOS-signal etter å ha brukket roret. DS «Jupiter» nådde frem til havaristen først og pumpet olje på den grove sjøen, men gikk nesten tom for olje før MS «Venus» nådde frem. MS «Venus» telegraferte «Keeping smiling. Snart fremme.». Samtidig var bergingsfartøyene DS «Jason» og DS «San Andreas» på vei fra Kristiansand. Klokken 23.50 kom «Venus» frem til havaristen og begynte å pumpe olje. På morgenen forlot MS «Venus» havaristen, mens MS «Jupiter» ble værende. MS «Venus» hadde ikke mer olje enn det måtte ha for å komme seg frem til Bergen. Dette gjorde at «Venus» ble forsinket til den store mottagelsen som var planlagt for skipet i Bergen.[26]

MS «Venus» fikk en stor mottagelse da det kom tilbake til Bergen. Trolig møtte 25 000 mennesker opp.[27] Alle båter som lå i Bergen tutet i fløyter og tåkelurer. I det skipet klappet til kai spilte divisjonsmusikken «Den norske sjømann». Ordføreren i Bergen ønsket redningsmennene velkommen med en tale, før det ble sunget «Ja, vi elsker». I Domkirken ble det stelt i stand en takkegudstjeneste. I tillegg var det også en markering og innsamling for enken etter båtsmannen på MS «Venus», som ble skylt på sjøen av en stor sjø under overfarten uken før bergingsaksjonen.[28]

Opsal fra MS «Trym» og de av besetningen på Ms «Venus» som deltok direkte i redningsaksjonen ble tildelt medaljen for edel dåd. Førstestyrmann Brynjulf Bjarnir og ni besetningsmedlemmer ble den 6. februar 1937 tildelt Kongens fortenstmedalje i gull.[29] Flere av besetningsmedlemmene på MS «Venus» fikk også en minnemedalje i sølv av Britiske Lloyd og en bronseplakett til å henge på skipet.[30] Opsal fikk også 10 000 kroner i gave fra Oslo by.[31]

Fremover mot krigen[rediger | rediger kilde]

3. april 1938 var det en vårstorm i Nordsjøen og MS «Venus» fikk skader på skansekledninga da et par svære brottsjøer slo over skipet.[32]

I oktober 1938 behandlet Hamnedirektoratet en klage fra Fitjar kommune om at MS «Venus» og det nye skipet MS «Vega» gikk med for stor fart gjennom Langenuen, slik at småbåter langs leien ble skadede.[33]

Vinteren 1938/1939 deltok MS «Venus» i et prøveprosjekt med radiofyr langs kystleiene i Newcastleruta. Prøvene var lovende, men siden tonen på fyrene var den samme, var det vanskelig å skille de fra hverandre.[34] Våren 1939 gikk skipet til klassifisering ved Burmeister og Wain i København i to måneder.

Andre verdenskrig[rediger | rediger kilde]

MS «Venus» kom til Bergen den 6. september, etter at andre verdenskrig var brutt ut. På overfarten hadde et bombefly kretset rundt det flere ganger, men hadde ikke gått til angrep.[35] Skipet gikk ikke flere turer over til England denne høsten og gikk i opplag i lag med MS «Vega» i Damsgårdssundet. Dette var verdifulle skip. Mindre verdifulle skip ble benyttet i Englandfarten i stedet. Under et uvær 10. november 1939 gav bunnfestene til bøyene skipet lå ved etter, og de ble flyttet til Kirkebukten, hvor de hadde landfester.[36] På et tidspunkt før krigen brøt ut i Norge, ble disse to skipene, i tillegg til MUGG «Stellene Polaris», flyttet til Stanghelle i Osterfjorden.

Etter 9. april ble MS «Venus» rekvirert av Kriegsmarine og hengene fra Osterfjorden til Østersjøen under tysk flagg. Skipet ble gitt tilbake til BDS den 16. oktober 1940, men rekvirert på ny 8. mai 1941. Det ble da ombygd ved Neptunwerft i Rostock, hvor interiøret ble fjernede. Skipet ble benyttet som målskive for den 26. ubåtflotiljen i Pillau. 20. mars 1945 ble det bombet og sunket på grunt vann av allierte fly i Walterhofer Hafen ved Hamburg.[37] En bombe traff aktre forluke. En bombe traff like ved siden av skipet. Den flerret åpen skutesiden. Skipet sank på grunn av dette. Vannet var så grunt at deler av skipet ble liggende over vann.

Etter krigen[rediger | rediger kilde]

I juni 1945 ble det undersøkt om det var mulig å berge MS «Venus» siden hun lå på grunt farvann. Det ble bestemt at det var mulig. Den 12. september ble det meldt om at MS «Venus» var berget, men at det kom til å koste millionbeløp å reparere skadene.[38] Det ble buksert til Helsingør for reparasjon, der det ankom 29. september. 31. august 1946 ble det slept videre til Aarhus for videre arbeid. BDS hadde håpet å få tilbake skipet til sommersesongen 1947, men det var klart at det ikke kom til å bli klart før tidligste høsten 1947. 19. april 1947 var skipet tilbake i Helsingør.[39] Fra 23. juli til 9. august 1947 lå skipet i dokk hos Burmeister & Wain i København. Fra 9. august til 27. november 1947 ble det utført videre arbeid i Helsingør. Skipet gikk så til Landskrona i Sverige, hvor det lå i dokk frem til 14. desember. Nok en gang gikk skipet tilbake til Helsingør for å fullføre reparasjonene. Den første prøveturen gikk 21. mars 1948.

Et lasterom på skipet ble sløyfet og passasjerforholdene ble gjort større, samtidig som det ble innredet en garasje. Etter ombyggingen kunne skipet ta 143 passasjerer på 1. klasse, 257 på 2. klasse, i tillegg til 60 på en billigere klasse regnet for ungdommer som reiste i grupper. I alt 460 passasjerer totalt, mot 278 passasjerer før krigen.[40] Baugen ble mer moderne, og både dekkshus og broen ble endret til mer strømlinjeformede krav.[41] Reparasjonen kostet rundt 16 millioner norske kroner.[42]

3. mai 1948 ble over 200 inviterte gjester med skipet fra København, blant annet prins Axel av Danmark og konen hans, prinsesse Margretha av Sverige. Den 4. mai var skipet kommet til Oslo for å vises fram, hvor en var samde om at det fremdeles var rett å kalle skipet «Nordsjøens Dronning».[42] Det var lunsj om bord for kongen, kronprinsen og kronprinsessa og en lang rekke utenlandske og norske gjester. Kongen sa det hadde vært en glede å igjen få MS «Venus» «i sin nye, vakre skikkelse».[43] Dagen etter seilte «Venus» inn til Bergen, etter å ha vært innom Stavanger og Haugesund. Seks tusen mennesker hadde møtt opp på kaien, og Divisjonsmusikken spilte «Jeg tok min nystemte». Med på reisen fra Oslo var stortingspresident Fredrik Monsen, statsminister Einar Gerhardsen, statsråder, høytstående militære, ordføreren i Bergen, ambassadører, og en rekke andre representanter for myndighetene og næringslivet. 8. mai gikk den første turen til England etter restaureringen, først til London, med anløp i Newcastle på tilbaketuren til Bergen.[44][45]

Hver vintersesong fra desember til april fra 1948 til ut i 1960-årene ble MS «Venus» satt i ti-dagers turer fra Southampton i Storbritannia til Madeira og Tenerife. Den første turen gikk av sted vinteren 1948/1949.[46] Før avgang til Southampton hadde skipet fått flere tekniske oppgraderinger i Bergen, mellom annet et trykkeri, og i Southampton gikk det i dokk for å skifte propeller. 22. april 1949 ble farten til Kanariøyenne avsluttet for denne sesongen.[47][48] Sesongen i Norge ble startet i slutten av mai da Iron and Steel Institute benyttet MS «Venus» til årsmøte i Norge, med avgang fra Newcastle og anløp i Oslo, Kristiansand, Hardanger der Odda var storindustrien som var målet, Sognefjorden og Årdal, før det kom til Bergen 3. juni etter ti-dagers seilas.[49]

På sommersesongene gikk MS «Venus» ellers i vanlig fart til Newcastle. Mellom hver sesong var skipet i dokk for oppussing.

«Venus» i Odda rundt 1950.

29. september 1950 ble en dekksgutt på MS «Venus» truffet av en kasse på 500 kg under lossearbeidet, og brøt lårbeinet.[50] I november 1950 ble skipet chartret for to turer fra Liverpool til Middelhavet.[51]

28. januar 1951 deltok MS «Venus» i en bergingsaksjon utenfor den spanske nordkysten. Det Panama-registrerte skipet MS «Janko», som hadde norske offiserer og italiensk mannskap, brakk i to under en storm og sendte ut nødsignal. MS «Venus» fant forparten av MS «Janko», men klarte ikke å få en line om bord til havaristen. Noen av folkene som var om bord på MS «Janko» hoppet i sjøen. MS «Venus» satte livbåter på vannet for å berge de, men de lyktes ikke. Omsider klarte de å få skutt en line over til MS «Janko». Syv mann ble firt over til MS «Venus». Den norske styrmannen Dybdahl Henriksen klarte seg derimot ikke og omkom. 15 mann ble berget fra akterenden av MS«Janko» av Panama-skipet MS «Capella».[52]

Høsten 1952 og 1953 gjorde MS «Venus» noen sydenturer fra Plymouth før hun senere gikk inn i den vanlige vinterfarten sin fra Southampton. Det samme gjorde hun høsten 1954, men denne vinteren ble Plymouth fast avgangshavn for vinterturene sørover 1955–1957, før det igjen gikk over til Southampton.

23. mars 1955 lå MS «Venus» ankret i Plymouthbukta da det ble utsatt for en storm. Skipet ble tatt av vinden og drev mot Mountbatten-skjærene utenfor Plymouth, hvor det gikk på grunn. Skipet lå med babord side mot land og fikk enkelte lekkasjer.[53] Flere andre skip i området fikk også problem. Tre taubåter kom til om morgenen for å prøve å trekke skipet av grunnen, men det gikk ikke. Alle om bord, utenom nødvendig, mannskap ble satt i land og fraktet over tørt land da det var fjære sjø.[54] En tredjedel av skipet stod fast på grunnen, og det viste seg vanskelig å få skipet løst. Store skader var synlig i bunnen av skroget. I tillegg var det lekkasje og vann som trengte inn i enkelte av lugarene. Trykkluft ble benyttet til å holde vannet ute.[55] Resten av turene til MS «Venus» denne vinteren ble avlyst. Bergingsmannskapene satte sin lit til 26. mars, da det var springflo. Dersom de ikke klarte det da, kom det til å gå en måned før vannstanden kom til å bli like høy igjen. Om morgenen klarte bergingsmannskapet å dra skipet av grunnen på det fjerde forsøket. Alt mulig løsøre ble satt i land for at skipet skulle være så lett som mulig under operasjonen. MS «Venus» hadde slagside til babord da det kom tilbake og ble slept til Millbay Docks i Plymouth. Ytterplatene i bunnen ble revet opp og det ble oppdaget lekkasje i tankene forut og midtskips.[56] Skipet ble undersøkt av dykkere for å få full oversikt over skadene. MS «Venus» ble i april fraktet til Amsterdam for å repareres der. 31. mai var skipet kommet til Bergen og var klar for turistsesongen denne sommeren.[57]

I februar 1957 ble en steward om bord på MS «Venus» dømt til seks måneder i fengsel i Southampton for et forsøk på å smugle i land 20 000 sigaretter mens skipet lå forankret i havnen.[58]

MS «Venus»

Vinteren 1960–1961 var første sesongen MS «Venus» ikke gikk til Kanariøyene og lå da i opplag i Bergen. Fra april 1961 gikk det i ruten til Newcastle som vanlig. I desember 1961 gikk skipet til Malmø for å ta svenske turister på et julecruise til Spania, Marokko, Madeira og Kanariøyene.[59] Resten av vinteren 1962 lå det i opplag i Bergen. Høsten 1962 hadde det en tur fra Southampton til Maderia og Kanariøyene, men gikk ellers i Newcastleruten, før det igjen ble lagt i opplag for vinteren i desember 1962. Høsten og julen 1963 hadde skipet to turer fra Southampton til Kanariøyene. I januar 1964 gikk det ellers i rute til Newcastle, før det i februar ble lagt i opplag til våren kom og det igjen ble satt inn i ruten.

23. mai 1964 gikk MS «Venus» på grunn på en sandbanke ved munningen til Tyne i tett tåke. Skipet hadde da 150 passasjerer om bord. Skipet ble trukket av grunn ved flo sjø.[60] Det hadde ingen skade og hadde ikke behov for å gå i dokk.[61]

Jul- og nyårshelgene 1964 og 1965 gikk MS «Venus» på cruise til Kanariøyene fra Southampton. I mars og april 1965 hadde det to cruise til Middelhavet og de greske øyene. Fra mai til september 1965 gikk skipet i en ny direkterute fra Stavanger til Newcastle, men hadde fremdeles noen anløp i Bergen.[62] I mars 1966 seilte MS «Venus» til Lübeck med hundre passasjerer for å overvære sjøsettingen av det nye skipet til BDS, MS «Jupiter», som var eid sammen med Fred Olsen. Senere i måneden seilte det på cruise til Middelhavet, og var helt øst til Haifa i Israel. Første del av sommeren 1966 fortsatte MS «Venus» i ruten til Newcastle, før det i juli dette året vekslet mellom å seile til Newcastle og Rotterdam. Høsten 1966 gikk det derimot i Newcastle-ruten. Våren 1967 var det igjen cruise til Middelhavet. Sommeren 1967 og 1968 seilte «Venus» i cruisefart mellom Rotterdam og Vestlandet og fra 5. juni til 28. august var «Venus» hver mandag i Balestrand. Skipet seilte også til Hardangerfjorden og Geiranger.

Høsten 1968 gikk seilingsdispensasjonen til MS «Venus» ut, og BDS la skipet ut for salg. Det ble planlagt fire cruise denne høsten fra Southampton til Kanariøyene, men disse ble avlyst på grunn av dårlig billettsalg.[63] I september var skipet likevel på tur til Kanariøyene og kom tilbake til Southampton 4. oktober. Den 5. oktober var det kommet til Bergen for å gå i opplag. Etter få dager ble det kjent at skipet var blitt kjøpt av Shipbreaking Industries Ltd. for opphogging. Verdifulle gjenstander og kunst ble fjernet fra skipet i Bergen. 17. oktober 1968 seilte skipet for siste gangen ut fra Bergen på vei til Glasgow.[64] Bergens Tidende skildret avreisen på framsiden av avisen: «Den 36 år gamle Nordsjø-dronningen la ut fra kaien på Laksevåg og satte kursen tvers over Puddefjorden mot Nordnes og gjorde en elegant sving utenfor Skoltegrunnskaien, hvor den har lagt til i alle år. Med en serie dype drønn fra fløyten sendte den en siste hilsen innover byen og øyeblikkelig kom det svar fra en rekke båter fra havnen, dype dundrende støt og tønne høye pistrefløyterom hverandre hilste den stolte skuten farvel. Og så bla kursen satt vestover, for siste gang rundet «Venus» Kvarven og forsvant ut av sikte fra byen slik hundrevis av stolte skuter har gjort før henne.»

Skipet[rediger | rediger kilde]

Tonnasjen til skipet ved levering var 5 407 brt, 2 867 nrt og lasteevnen var 1 760 dødvekttonn. Volumet i lasterommet var 2 716 m³ der 1 722 m³ var kjølerom. Maskineriet besto av to stykk 10-sylindra 4-takts dieselmotorer, levert av Burmeister & Wain i København. Oppgitt ytelse var 9 000 bHk (bremsende hestekrefter) og 1 117 nominelle hestekrefter som ga skipet en toppfart på 19,5 knop.

Skipet hadde lugarer til 201 passasjerer på 1. plass (1. klasse) og 76 på 3. plass. 1. klassen ble ombygget i 1936.

Etter ombyggingen og reparasjonen i 1945–1947 ble tonnasjen økt til 6 269 brt. 3 521 nrt med en lasteevne på 2 200 dødvekttonn. I 1953 ble skipet ombygd på ny med stabilisatorer.

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Dag Bakka jr. og Per Alsaker. «Det Bergenske Dampskipselskap - del 2». Skipet. Nr. 2. Rådal: Skipet. Volum 14: 25. 
  2. ^ ««Venus» går prøvetur med mange celebre gjester». Bergens Tidende. 30. april 1931. s. 9. Besøkt 2. august 2020. 
  3. ^ «Kongen og statsmaktene gjester «Venus»». Bergens Tidende. 2. mai 1931. s. 1. Besøkt 2. august 2020. 
  4. ^ ««Venus» kom til Bergen igår middag». Bergens Tidende. 4. mai 1931. s. 1. Besøkt 2. august 2020. 
  5. ^ ««Venus» presenteres i Bergen». Bergens Tidende. 6. mai 1931. s. 2. Besøkt 2. august 2020. 
  6. ^ «Bergenskes nye «Venus»». Bergens Tidende. 30. mars 1931. s. 2. Besøkt 2. august 2020. 
  7. ^ ««Venus» bruker bare 20 timer». Bergens Tidende. 7. mai 1931. s. 1. Besøkt 2. august 2020. 
  8. ^ «Dronning Maud til Bergen 17. mai». Bergens Tidende. 29. april 1931. s. 2. Besøkt 2. august 2020. 
  9. ^ ««Venus» over Nordsjøen med bare én propell». Bergens Tidende. 10. september 1931. s. 2. Besøkt 2. august 2020. 
  10. ^ «I Vesterveg med «Venus» til Sjetland». Bergens Tidende. 30. april 1934. s. 1. Besøkt 2. august 2020. 
  11. ^ «1934 - turisttrafikkens rekordår». Bergens Tidende. 1. september 1934. s. 4. Besøkt 2. august 2020. 
  12. ^ «Fikk en fiskebunt i hodet». Bergens Tidende. 18. februar 1935. s. 3. Besøkt 2. august 2020. 
  13. ^ «Bergenskes «Jupiter» skal utføre to-ukentlige seilingeri Englandsruten». Bergens Tidende. 11. april 1936. s. 2. Besøkt 2. august 2020. 
  14. ^ «Trondheimsbåten «Trym» synkeferdig i orkan i Nordsjøen». Bergens Tidende. 19. januar 1937. s. 6. Besøkt 2. august 2020. 
  15. ^ «Venus og Trym: Stillingen litt lysere iformiddag». Bergens Tidende. 19. januar 1937. s. 1. Besøkt 2. august 2020. 
  16. ^ ««Venus» står fremdeles «Trym» bi». Bergens Tidende. 19. januar 1937. s. 12. Besøkt 2. august 2020. 
  17. ^ ««Venus» pumpet uavlatelig olje på sjøen for å dempe brottene». Bergens Tidende. 20. januar 1937. s. 5. Besøkt 2. august 2020. 
  18. ^ «Livbåten fra Venus blev kastet like inn under Trym's slingrekjøl». Bergens Tidende. 22. januar 1937. s. 5. Besøkt 2. august 2020. 
  19. ^ «Det tok halvannen time å ro livbåten tilbake fra «Trym» til «Venus»». Bergens Tidende. 21. januar 1937. s. 4. Besøkt 2. august 2020. 
  20. ^ «Redingsdåden er fullbragt: Etter 33 timers kamp i orkan og snetykke reddet Venus idagmorges Tryms 19 manns besetning fra den visse død i Nordsjøen». Bergens Tidende. 20. januar 1937. s. 1. Besøkt 2. august 2020. 
  21. ^ «Sjøfartsbyen Newcastle gav Venus en begeistret og vakker mottagalse». Bergens Tidende. 22. januar 1937. s. 15. Besøkt 2. august 2020. 
  22. ^ «Vikingånden levet i Nordsjøen i går». Bergens Tidende. 21. januar 1937. s. 1. Besøkt 2. august 2020. 
  23. ^ «Radiotelegrafistens innsats i Tryms mannskaps berging». Bergens Tidende. 23. januar 1937. s. 4. Besøkt 2. august 2020. 
  24. ^ «Andre har ordet». Bergens Tidende. 21. januar 1937. s. 2. Besøkt 2. august 2020. 
  25. ^ «Kongen minnes Loen ulykkens ofre». Bergens Tidende. 22. januar 1937. s. 4. Besøkt 2. august 2020. 
  26. ^ «Venus og Jupiter til assistanse for stavangerbåten Veni». Bergens Tidende. 25. januar 1937. s. 2. Besøkt 2. august 2020. 
  27. ^ «Bergen tar imot «Venus»». Bergens Tidende. 25. januar 1937. s. 14. Besøkt 2. august 2020. 
  28. ^ «Velkomst for redningsmennene på Venus». Bergens Tidende. 22. januar 1937. s. 1. Besøkt 2. august 2020. 
  29. ^ «Redningsmennene og de reddede hedres». Bergens Tidende. 5. februar 1937. s. 1. Besøkt 2. august 2020. 
  30. ^ «Besetningen i Ledas livbåt fikk sine medaljer i går». Bergens Tidende. 6. mars 1937. s. 11. Besøkt 2. august 2020. 
  31. ^ «10,000 kroner til Harald Hansen og Perry Opsal». Bergens Tidende. 25. januar 1937. s. 14. Besøkt 2. august 2020. 
  32. ^ «Stormen». Bergens Tidende. 4. april 1938. s. 2. Besøkt 2. august 2020. 
  33. ^ «Er klagene over skipsgangen gjennem Langenuen uberettiget?». Bergens Tidende. 25. oktober 1938. s. 3. Besøkt 2. august 2020. 
  34. ^ «Lovende prøver med radiofyrene». Bergens Tidende. 26. januar 1939. s. 2. Besøkt 2. august 2020. 
  35. ^ «Gjennem et mørklagt Europa». Bergens Tidende. 9. september 1939. s. 3. Besøkt 2. august 2020. 
  36. ^ «Havnen». Bergens Tidende. 11. november 1939. s. 10. Besøkt 2. august 2020. 
  37. ^ «M/S Venus». Warsailors.com. Besøkt 2. august 2020. 
  38. ^ «Bergenskes «Venus» berget i Hamburgs havn». Bergens Tidende. 12. september 1945. s. 1. Besøkt 2. august 2020. 
  39. ^ ««Stella Polaris» inn i Englandsruten». Bergens Tidende. 27. januar 1947. s. 3. Besøkt 2. august 2020. 
  40. ^ «18 millioner til å reparere fire skip». Bergens Tidende. 12. mai 1947. s. 2. Besøkt 2. august 2020. 
  41. ^ ««Venus» blir påny «Nordsjøens Dronning»». Bergens Tidende. 22. juli 1947. s. 1. Besøkt 2. august 2020. 
  42. ^ a b ««Nordsjøens Dronning» i ny skikkelse». Bergens Tidende. 4. mai 1948. s. 1. Besøkt 2. august 2020. 
  43. ^ «Kongen gler seg over den nye «Venus»». Bergens Tidende. 5. mai 1948. s. 4. Besøkt 3. august 2020. 
  44. ^ ««Venus» fikk en strålende velkomst til hjemstavnbyen». Bergens Tidende. 7. mai 1948. s. 1. Besøkt 3. august 2020. 
  45. ^ «Havnen». Bergens Tidende. 8. mai 1948. s. 2. Besøkt 3. august 2020. 
  46. ^ «Englandsruten i vinterhalvåret». Bergens Tidende. 3. september 1948. s. 4. Besøkt 3. august 2020. 
  47. ^ «Havnen». Bergens Tidende. 9. desember 1948. s. 2. Besøkt 3. august 2020. 
  48. ^ «Havnen». Bergens Tidende. 23. april 1949. s. 2. Besøkt 3. august 2020. 
  49. ^ «Iron and Steel Institute til Bergen med «Venus»». Bergens Tidende. 25. mai 1949. s. 2. Besøkt 3. august 2020. 
  50. ^ «Arbeidsulykke». Bergens Tidende. 29. september 1950. s. 2. Besøkt 3. august 2020. 
  51. ^ «Havnen». Bergens Tidende. 4. november 1950. s. 2. Besøkt 3. august 2020. 
  52. ^ «Livbåt fra «Venus» reddet seks mann utenfor Spanskekysten». Bergens Tidende. 29. januar 1951. s. 1. Besøkt 3. august 2020. 
  53. ^ ««Venus» og flere andre skip i havsnød». Bergens Tidende. 23. mars 1955. s. 1. Besøkt 3. august 2020. 
  54. ^ «Mislykket forsøk på å trekke «Venus» av». Bergens Tidende. 24. mars 1955. s. 1. Besøkt 3. august 2020. 
  55. ^ ««Venus»: Avtrekningsforsøket utsatt til i morgen». Bergens Tidende. 25. mars 1955. s. 1 og 13. Besøkt 3. august 2020. 
  56. ^ ««Venus» trukket av». Bergens Tidende. 26. mars 1955. s. 1. Besøkt 3. august 2020. 
  57. ^ ««Venus» skal reparere i Amsterdam». Bergens Tidende. 12. april 1955. s. 1. Besøkt 3. august 2020. 
  58. ^ «Ikke marked for smuglersigarettene». Bergens Tidende. 21. februar 1957. s. 1. Besøkt 3. august 2020. 
  59. ^ «Bergensskip på cruise i julehelgen». Bergens Tidende. 23. desember 1961. s. 2. Besøkt 3. august 2020. 
  60. ^ ««Venus» gikk på grunn i tett tåke». Bergens Tidende. 23. mai 1964. s. 1. Besøkt 3. august 2020. 
  61. ^ ««Venus» til Bergen i rute etter uhellet». Bergens Tidende. 25. mai 1964. s. 6. Besøkt 3. august 2020. 
  62. ^ «Kapasiteten på hydrofoilen reduseres noe til sommeren». Bergens Tidende. 29. januar 1965. s. 1. Besøkt 3. august 2020. 
  63. ^ «BDS må kansellere fire Venus-cruise». Bergens Tidende. 12. september 1968. s. 15. Besøkt 3. august 2020. 
  64. ^ ««Venus» skjebne beseglet - ender på skraphaug i Glasgow». Bergens Tidende. Besøkt 3. august 2020. 
Hentet fra «https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=MS_«Venus»&oldid=24265145»